Aktuelle lover:

• Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 6 «Barns særlige rettigheter», dessuten § 3-4 og 4-4.
• Lov om spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven), med egen forskrift vedrørende barns institusjonsopphold.
• Folketrygdloven
• Lov om helsepersonell (Helsepersonelloven)
• Lov om erstatning ved pasientskader (Pasientskadeloven)

Obs - i det kommende er det kun tatt med utdrag av barnets særlige rettigheter.
Samtlige lover finnes på følgende nettadresse: www.lovdata.no

Oppdaterte rettigheter vedrørende trygdeytelser og stønader finnes på nav.no

Barn på sykehus

Barnets særlige rettigheter er nevnt i pasient- og brukerrettighetsloven kap.6. Barn i denne sammenheng regnes som personer under 18 år.

§ 6-2 "Barn har rett til samvær med minst en av foreldrene eller andre med foreldreansvaret under hele oppholdet i helseinstitusjon, med mindre dette er utilrådelig av hensyn til barnet, eller samværsretten er bortfalt etter reglene i barneloven eller barnevernloven."

§ 6-3 "Barn har rett til å bli aktivisert og stimulert under opphold i helseinstitusjon, så langt dette er forsvarlig ut fra barnets helsetilstand."

§ 6-4 "Barn i skolepliktig alder har rett til undervisning under opphold i helseinstitusjon, i den grad dette følger av opplæringslova.

Ungdom har rett til undervisning under opphold i helseinstitusjon, i den grad dette følger av opplæringslova.

Førskolebarn har rett til spesialpedagogisk hjelp under opphold i helseinstitusjon, i den grad dette følger av opplæringslova."

Kap. 3 Rett til medvirkning og informasjon

I pasient- og brukerrettighetsloven er den «helserettslig myndighetsalder» i utgangspunktet 16 år, (§ 4-3 første ledd bokstav b).  

Personer over 16 år har samtykkekompetanse, og kan som utgangspunkt bestemme selv om, og i hvilken grad, informasjon skal gis til andre. Det innebærer at informasjon om helsetilstand og/eller helsehjelpen i utgangspunktet ikke kan gis til foreldrene eller andre dersom personen er over 16 år.  

Er pasienten under 16 år, skal som hovedregel både pasienten og foreldrene

eller andre med foreldreansvaret gis informasjon om pasientens helsetilstand og om helsehjelpen. (§ 3-4 første ledd). Begge foreldre har rett til informasjon om barnet og har innsynsrett i barnets journal.

Foreldre har imidlertid ikke rett til informasjon om den andre av foreldrene. Det skal ikke gis informasjon som kan være til skade for barnet

Er pasienten mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene eller andre med foreldreansvaret når pasienten av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette. (.§ 3-4 annet ledd). Det kan være flere årsaker til at foreldrene ikke bør informeres om barnets kontakt med helsetjenesten, både rent personlige (for eksempel mishandlingssaker) og ulike overbevisningsspørsmål der foreldre og barn har ulike vurderinger. Også råd om seksualitet og prevensjon må kunne gis uten å informere foreldrene.

Informasjon som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis foreldre eller andre med foreldreansvaret frem til pasienten er 18 år. Dette kan være informasjon om mer alvorlige psykiske lidelser, fare for selvskading, omgang med ulovlige rusmidler, opplysninger om selvmordsfare og innleggelse i døgnavdeling, samt opplysninger om hvor

ungdommen befinner seg. Slik informasjon skal gis foreldre uavhengig av taushetsplikten

Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år etter barnevernloven § 4-8 eller § 4-12, gjelder første, annet og tredje ledd tilsvarende for barneverntjenesten."

Ved omsorgsovertakelse etter barnevernsloven § 4-12, har biologiske foreldre fortsatt et restforeldreansvar som bl.a. innebærer at de har rett til informasjon om barnets helse og sykdom. Det vil også her være naturlig å ta utgangspunkt i hva man mener tjener barnets interesser

Særlig om informasjon til barn – barns rett til å bli hørt

Fra barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter om det samtykket dreier seg om, skal barnet få informasjon og mulighet til å si sin mening før spørsmålet om samtykke til helsehjelp blir avgjort.

Barnet skal alltid bli informert ut fra alder og forutsetninger. Barnet har også rett til å medvirke når helsetjenester gis, igjen ut fra alder og forutsetninger.

Barns uttalerett, og rett til å bli hørt, er nedfelt i Barnekonvensjonen artikkel 12, Grunnloven § 104, og barneloven § 31.

Kap. 4 Samtykke til helsehjelp.

Samtykkekompetanse har i utgangspunktet personer over 16 år, jf. § 4-3 første ledd. Før baret fyller 16 år, er det foreldrene eller de(n) som har foreldreansvaret, som har rett til å samtykke til helsehjelp. (§ 4-4). Grunnlaget for denne avgjørelsesretten er foreldreansvaret. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barn under 16 år etter barnevernloven § 4-8 eller § 4-12, har barneverntjenesten rett til å samtykke til helsehjelp.

Etter hvert som barnet utvikles og modnes, skal barnets foreldre, andre med foreldreansvaret eller barnevernet, høre hva barnet har å si før samtykke gis. Dersom barnet motsetter seg undersøkelsen/behandlingen vil barnets alder, modenhetsgrad og sykdommens alvorlighetsgrad være avgjørende. I forbindelse med potensielt straffbare forhold (f eks seksuelle overgrep) er det bare personen som er mistenkt for det straffbare forholdet som kan underkastes tvang i forbindelse med kroppslig undersøkelse/ blodprøvetaking.  Barn som har fylt 16 år har vanligvis samme selvbestemmelsesrett som voksne i medisinske spørsmål. Ved behov for medisinsk undersøkelse/behandling av barn uten foreldrenes samtykke kan nødrettsparagrafen være aktuell.

I det følgende nevnes et par generelle rettigheter av nyere dato:

Individuell plan: Ifølge Lov om spesialisthelsetjenesten § 2-6, samt Lov om pasientrettigheter § 2-5 har pasienter med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester rett til å få utarbeidet individuell plan. Målet er å skape et oversiktlig og helhetlig tilbud for denne gruppen pasienter. Utarbeidelsen av planen forutsetter et tverrfaglig samarbeid. Departementet har utgitt nærmere retningslinjer for dette arbeidet.  Det er i hovedsak kommunehelsetjenesten som har ansvar for å utarbeide planen. I de tilfellene hvor spesialisthelsetjenesten er sterkt involvert ligger det et ansvar for å starte opp samarbeide med kommunen for at plan lages.

Pasientansvarlig lege: Lov om spesialisthelsetjenesten § 3-7.

Med dette begrepet menes en person som skal gi pasienten kontinuitet, fungere som pasientens kontaktlege og ha et koordineringsansvar for pasienten. Formålet med ordningen er å styrke pasientens situasjon under oppholdet og å bidra til bedre kommunikasjon mellom institusjon, pasient og pårørende, og mellom sykehus og primærhelsetjeneste.

Den enkelte institusjon har stor frihet til å finne hensiktsmessige og praktiske løsninger for å få dette til å fungere.

Barn og foreldrerettigheter

Foreldreansvar
er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme for barnet i personlige forhold (oppdragelse, bosted, valg av barnehage eller skole, trossamfunn, navnebytte osv.).

Foreldre som er gift eller er samboere har felles foreldreansvar for barna de har sammen.

Moren har foreldreansvaret alene hvis foreldrene ikke er gift. Foreldre som er ugifte eller ikke bor sammen, kan avtale at de skal ha foreldreansvaret sammen, eller at faren skal ha det alene.

Når foreldre som har felles foreldreansvar flytter fra hverandre, vil de fortsette å ha felles foreldreansvar.

Daglig omsorg
Den av foreldrene som barnet bor fast sammen med har den daglige omsorgen. Foreldrene kan velge å dele på denne, men det er ikke anledning til å ha daglig omsorg uten også å ha foreldreansvar.

Rett til samvær
Barnet har rett til samvær med begge foreldre, selv om de bor hver for seg. Samværsretten gjelder også når foreldrene ikke har bodd sammen etter at barnet ble født. Begge foreldrene har ansvar for at samværsretten blir oppfylt. Samværsrett er ikke knyttet til foreldreansvar eller daglig omsorg. Ved omsorgsovertakelser har barn og foreldre en gjensidig rett til samvær med hverandre hvis annet ikke er bestemt. Fylkesnemnda har adgang til å regulere omfanget av og kan eventuelt nekte samvær.

I tillegg til det som er nevnt i 14.1 finnes en egen Forskrift til Lov om spesialisthelsetjenesten vedrørende særlige plikter i forbindelse med barns institusjonsopphold, fastsatt av Sosial- og Helsedepartementet. 1. des. 2000. Herunder faller bestemmelser om dekning av pårørendes utgifter til mat, reise, (også i forbindelse med permisjoner) og overnatting, når de av hensyn til barnet oppholder seg i institusjonen store deler av døgnet.

Kap. 3: Foreldre som er hos barnet skal få mat i institusjonen til de priser personalet betaler. Minst en av foreldrene skal få gratis mat av institusjonen. Ved alvorlig /livstruende sykdom gjelder dette begge foreldrene.

Trygdekontoret dekker reiseutgifter ved innleggelse og utskriving for pasienten og en forelder. Dersom barnet er alvorlig sykt dekkes reiseutgifter for begge foreldrene.  Dette gjelder kun hvis begge kommer til innleggelse samtidig med barnet. Etter 14 dagers liggetid skal institusjonen dekke en reise (tur/retur) i uken for en av foreldrene dersom denne har behov for å reise hjem.

Barn som pårørende

Omhandler blant annet bestemmelser i Helsepersonelloven (§ 10a) og spesialisthelsetjenesteloven (§ 3-7a) som:

• Regulerer helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende 
• Pålegger alle helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten å ha barneansvarlig personell.

Helsepersonell som har plikt til å bidra til å ivareta mindreårige (dvs. under 18 år) barn som pårørende.

Stortinget vedtok 19. juni 2009 endringer i Helsepersonelloven og lov om spesialisthelsetjenesten for å sikre at helsepersonell skal identifisere og ivareta informasjons- og oppfølgingsbehovet mindreårige barn som pårørende har. Endringene trådde i kraft 1. januar 2010. 

Helsepersonell skal bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, kan ha som følge av forelderens tilstand. «I akutte situasjoner er det særlig viktig å få oversikt over barnets aktuelle omsorgssituasjon», jfr. Rundskriv 15-5/2010, s.6.  

Helsepersonellovens § 10a om barn som pårørende endres til og også omfatte søsken. Videre blir det en ny § 10b som også skal omfatte barn som er etterlatte.

§ 10 a skal lyde:
Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.

Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn eller mindreårige søsken og vedkommendes informasjons- eller oppfølgingsbehov. […]

§ 10 b, er ny, og skal lyde:
Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken.

Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at en forelder eller et søsken dør. Helsepersonell skal, så langt det er mulig i samråd med foreldre eller andre med omsorgen for barnet, søke å avklare barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonell innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig.

Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, og opplysninger om avdøde skal gis innenfor rammene som følger av § 24. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om innholdet i helsepersonellets plikter etter denne bestemmelsen.

Formålet med bestemmelsene er:

• å sikre at barna blir fanget opp tidlig
• at det blir satt i gang prosesser som setter barn og foreldre i bedre stand til å mestre situasjonen når en forelder eller søsken blir alvorlig syk
• å forebygge problemer hos barn og foreldre.     

Bestemmelsene gjelder både for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og private helsetjenester.

Momenter som bør kartlegges:

• Er foreldrene i stand til å ivareta og bistå barnet med de problemer og belastninger som avdekkes?
• Hvordan er dagliglivet for barnet organisert og ivaretatt med hensyn til regler, struktur og rutiner?
• Hvordan fungerer barnet i barnehage og på skole med henblikk på trivsel, skoleprestasjoner, konsentrasjon, fravær?
• Har barnet overskudd til å være sammen med venner eller til å ta med venner hjem?
• Viser barnet tegn på at han/hun er redd, usikker eller alvorlig bekymret?
• Viser barnet tegn på uro eller atferdsvansker?
• Vær også oppmerksom på ”de flinke barna” som tilsynelatende mestrer situasjonen godt, men som likevel kan ha behov
• Er barnet i kontakt med hjelpeapparatet?
• Har barnet noen å snakke med som vet om og forstår situasjonen?
• Opplever barnet tilstrekkelig følelsesmessig støtte og oppfølging? (Rundskriv 15-5/2010, 2.4.1)

Trygdeytelser og stønader

Folketrygdlovens Kap. 9 omtaler rett til omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger ved barns sykdom. Ny lov om pleiepenger ved barns sykdom trådte i kraft 1. oktober 2017. Det ble ikke gjort endringer i regelverket som gjelder omsorgspenger, opplæringspenger og pleiepenger til pleie av nærstående.

Aldersgrensen for barnet er hevet til 18 år og dette er nå en absolutt grense. Generell regel er at pleiepenger kan innvilges “når barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom eller skade”. Det er ikke lenger karensdager. Det vil si at pleiepenger gis fra første dag.

Det nevnes spesielt:

§ 9-6 Omsorgspenger ved barns og barnepassers sykdom

Omsorgspenger ytes til den enkelte arbeidstaker i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn, ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30 frem til barnet er 12 år.

Ved kronisk sykt eller funksjonshemmet barn kan hver av foreldrene få 10 ekstra omsorgsdager for hver sykt barn. Retten til utvidede omsorgsdager varer frem til barnet er 18 år og søkes om gjennom NAV.

§ 9-10 Vilkår for pleiepenger

Pleiepenger ytes til et medlem som har omsorg for barn under 18 år som er innlagt eller har gjennomgått behandling i helseinstitusjon.

Vilkår for å få pleiepenger er at barn på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Det er ikke et vilkår at sykdommen, skaden eller lyten er alvorlig. Behovet for tilsyn og pleie må være kontinuerlig. Sykdom omfatter både somatiske og psykiske sykdomstilstander. Under sykehusinnleggelser vil vilkåret om kontinuerlig tilsyn og pleie være oppfylt om omsorgspersonenen oppholder seg på sykehuset selv om det er helsepersonell som har ansvaret for tilsyn og pleie av barnet.

Det er et vilkår at mottaker av pleiepenger må ha omsorg for barnet. Omsorgsbegrepet innbefatter også delt omsorg og samværsordninger. Når vilkåret om omsorg er oppfylt, kan det gis pleiepenger utover det avtalte samværet dersom samværsforelderen faktisk pleier barnet mer enn dette. To omsorgspersoner kan dele inntil 100 % pleiepenger mellom seg så lenge de begge har minst 20 % hver. Der barnets pleiebehov tilsier det, kan inntil 2 personer motta inntil 100 % pleiepenger hver.

Omsorgspersonen må ha vært i inntektsgivende arbeid siste 4 uker før pleiepengebehovet oppstår. Likestilt med arbeidsinntekt er foreldrepenger, dagpenger, sykepenger og pleiepenger.  

Dersom en av omsorgspersonene mottar foreldrepenger for barnet som blir sykt, vil omsorgspersonen kunne søke om pleiepenger under innleggelsen. Etter at barnet er utskrevet, opphører retten til pleiepenger så lenge omsorgspersonen mottar foreldrepenger. Tilsier imidlertid barnets tilsyn og pleiebehov at det er nødvendig med 2 omsorgspersoner, kan det søkes om pleiepenger for den andre omsorgspersonen

§ 9-11 Graderte pleiepenger

Pleiepenger kan graderes der det er etablert fast tilsynsordning deler av dagen eller uken. Slik blir barnets behov for kontinuerlige tilsyn og pleie dekket av andre enn omsorgspersonene.

Pleiepengene graderes ned for hver time barnet har tilsyn av andre, målt opp mot en normalarbeidsuke på 37½ time. Pleiepenger kan graderes ned til 20 %.

Besøk i tilsynsordningen av mer sporadisk, uregelmessig og kort varighet anses ikke som etablert tilsynsordning. I slike tilfeller vil omsorgspersonen ha rett på ugraderte pleiepenger.

§ 9-12Antall pleiepengedager

Det pleietrengende barnet har en dagkonto på 1300 dager som kan benyttes over flere år (5 år). Dersom bare en omsorgsperson søker om 100 % pleiepenger, kan han eller hun få pleiepenger i inntil 1 år (260 dager) med 100 % kompensasjon , mens de resterende 4 årene (1040 dagene) gis med 66 % kompensasjon av lønnen.

Der to omsorgspersoner mottar pleiepenger, telles to stønadsdager. Perioden med 100 % lønnskompensasjon vil opphøre etter ½ år og barnets dagskonto på 1300 dager vil dermed være brukt opp i løpet 2 ½ år.

Pleiepenger kan ikke ytes lengre enn i til sammen inntil 10 år.

Unntaksregelen:

I tilfeller der dagskontoen på 1300 dager er brukt opp, er det unntak hvis barnet senere får en livstruende sykdom eller skade. I slike tilfeller kan det likevel gis pleiepenger. Pleiepenger etter unntaksbestemmelsen gir 66 % kompensasjon av lønnen.

§ 9-13 Opplæringspenger:

Gjelder retten til stønad for et medlem som har omsorg for barn med en funksjonshemming eller en langvarig sykdom, dersom vedkommende gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Der omsorgspersonen har omsorg for en voksen med funksjonshemning eller langvarig sykdom, kan det ytes opplæringspenger.

§9-16 Krav til dokumentasjon

Når det søkes om pleiepenger må en sykehuslege fylle ut legeerklæringen for de første 8 ukene. Legen skal gi en anbefaling/begrunnelse for behov for pleiepenger til en eller begge foreldre. Etter 8 uker med pleiepenger må det søkes på nytt med ny legeerklæring, men legeerklæringen kan da fylles ut av en lege i spesialisthelsetjenesten.

I legeerklæring må følgende omtales:

• Diagnose og diagnosekode. Benytt kodene fra ICD-10 hvis mulig
• Barnets tilstand og funksjonsnivå på søknadstidspunktet og forventet tilstand i søknadsperioden
• Barnets tilsyns- og pleiebehov og om det trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.
• Om det er behov for mer enn en omsorgsperson
• Barnet helt eller delvis forventes å kunne gå i barnehage, på skole/ SFO/ AKS

Ved ny søknad om pleiepenger, må dette komme i tillegg:

• Hvordan sykdommen har utviklet seg
• prognose

Pasientskadeerstatning, NPE

Pasienters og deres pårørendes rett til erstatning for skader under pasientbehandling reguleres av pasientskadeloven (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-06-15-53). Loven trådte i kraft for den offentlige helsetjeneste 1. januar 2003. Den trådte i kraft for den private helsetjeneste 1. januar 2009

Lov om Pasientrettigheter § 3-2 omhandler pasientens rett til informasjon.

"Dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal samtidig gjøres kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning. Dersom det etter at behandlingen er avsluttet, oppdages at pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følge av helsehjelpen, skal pasienten om mulig informeres om dette."

Pasient- og brukerombudet kan bistå pasienter eller påførende i saksgangen.

Foreldelsesfrist for melding av skade til NPE er 3 år: “Du kan søke om pasientskadeerstatning senest tre år etter at du burde ha forstått at det er behandlingen eller mangel på behandling som har ført til skaden” (https://www.npe.no/no/Erstatningssoker/Soke-erstatning/Foreldelse/).

Klageinstanser og tilsynsmyndigheter

Lov om pasient- og brukerrettigheter Kap. 7 omtaler retten til å klage.

Det er to ulike løp for henholdsvis rettighetsklager og tilsynsklage. Rettighetsklage går fram av § 7-2, mens tilsynsklage er regulert i § 7-4 og § 7-4a.

I tillegg er det en egen klagenemnd for klager på pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b femte ledd.

Fylkesmannen er klageinstans. I praksis behandles klagen vanligvis i en avdeling som ledes av fylkeslegen. Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen. Dette gjelder både for kommunale helse- og omsorgstjenester og for spesialisthelsetjenesten.

Kap. 8 omtaler Pasient- og brukerombudet, ombudets rettigheter, plikter og ansvarsområder.

Feil- og skademeldinger

Stortinget vedtok 24. juni 2011 ny helse- og omsorgstjenestelov med en rekke viktige endringer, blant annet endringer i meldeordningen. I tillegg til at meldeplikten etter § 3-3 ble flyttet fra Fylkesmannen til Kunnskapssenteret (flyttet til Helsedirektoratet fra 1. januar 2016), ble det også vedtatt en ny bestemmelse i § 3-3-a om varsel til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser.

I lov om spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven) kap.3 under "Særlige plikter og oppgaver" står det:

§ 3-3 "Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt straks sende melding til Helsedirektoratet om betydelig personskade på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade”.

Alle virksomheter i spesialisthelsetjenesten har dessuten fått en uttrykkelig plikt til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, jf. ny bestemmelse i spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a (Kilde: Veileder til spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 – meldeplikt til Helsedirektoratet utgitt av Helsedirektoratet): Helseinstitusjon som omfattes av denne lov, skal opprette kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg som ledd i det systematiske arbeidet institusjonen skal utføre i henhold til § 2-1 a tredje ledd og § 3-4 a.

Dokumentasjonsplikt

Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) kapittel 8 omtaler helsepersonells dokumentasjonsplikt.

Her omtales alle aspekter vedrørende journal: plikt til å føre journal, krav til journalens innhold, plikt til å gi pasienter innsyn i journal, retting av journal, sletting av journalopplysninger, journal på feil person, utlevering og tilgang til journal og journalopplysninger, elektronisk pasientjournal samt opptegnelser og journal som bevis. Det vises til egen journalforskrift.

Publisert 2006: Bente Brannsether Ellingsen
Revidert 2009: Bente Brannsether Ellingsen