Barneverntjenesten – generell informasjon og lovverk

Barneverntjenesten skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår, og sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. (barnevernloven (bvl.) § 1-1) (1). Barneverntjenesten skal handle på barnas vegne, og bidra med hjelp slik at barn og unge får nødvendig omsorg når de foresatte ikke selv klarer det. De fleste av tiltakene er frivillige hjelpetiltak i familien. Fylkesnemnda for sosiale saker kan etter begjæring om tiltak fra barnevernstjenesten treffe vedtak om tvangstiltak f.eks. pålegg om medisinsk undersøkelse og behandling (bvl §§§4-3, 4-10, 4-11), hjelpetiltak (bvl § 4-4) eller omsorgsovertakelse (bvl §4-12). Den kommunale barneverntjenesten har ansvar for å iverksette fylkesnemndas vedtak (bvl. § 7-10).Fylkesnemndas vedtak kan bringes inn for tingsretten og ankes videre i det ordinære domstolsapparatet (bvl. § 7-24).

Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet

(Helsepersonelloven (hlspl.) § 33) (2).

Den som yter helsehjelp, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt etter hlspl. § 21 skal helsepersonell av eget tiltak og uten ugrunnet opphold gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt herunder at barnet ikke får nødvendig medisinsk undersøkelse eller behandling. "Grunn til å tro" er ikke et strengt vilkår, og er utdypet til «mer enn en vag mistanke» noe som underbygger at det ikke kreves sikker viten eller overvekt av sannsynlighet, men at det bør være holdepunkter som underbygger mistanken (3). På samme måte skal helsepersonell melde fra til barnevernet når et barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller annen form for utpreget normløs atferd eller når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel. Opplysningsplikt til barnevernet gjelder ikke ufødte barn, her rapporteres til sosialtjenesten (hlsp § 32). Opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt skal nedtegnes i journal (hlsp § 40) (3). Dersom bekymringsmelding sendes pga. mistanke om fysisk vold, seksuelle overgrep eller andre straffbare forhold, skal en som hovedregel ikke informere foreldre om dette før det er klarert med barnevernstjenesten og eventuelt politi (4).

Helsepersonell skal også gi opplysninger ved forespørsel fra barnevernstjenesten i slike saker (bvl. § 6-4 og hlspl § 33) (1,2). En bør kreve at et pålegg om utlevering av opplysninger er skriftlig (3). Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med den saken gjelder, og en må vurdere hvilke opplysninger som er relevante. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for videreformidling av opplysninger til barnevernmyndighetene (hlspl § 33 tredje ledd). Når en melding blir sendt via denne personen skal personen uten ugrunnet opphold gi melder tilbakemelding på om melding er videreformidlet. Dersom meldingen ikke er videreformidlet, skal det begrunnes. Melder har da fortsatt et ansvar for å melde, dersom melder mener at vilkårene er oppfylt. Personen som har ansvaret for videreformidling av opplysningene skal også påse at barneverntjenestens tilbakemeldinger etter barnevernloven § 6-7a når melder.

Saksbehandling i barnevernet

Når bekymringen er meldt, er det barnevernets egne vurderinger som legges til grunn for ev. tiltak. Barnevernet skal innen en uke vurdere om meldingen skal følges opp med en undersøkelsessak eller om den skal henlegges. Undersøkelse skal foretas dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan være grunnlag for tiltak etter barnevernloven (bvl. §§ 4–2 og 4–3) (1). Barneverntjenesten skal gi den som har sendt bekymringsmelding tilbakemelding innen tre uker etter at meldingen ble mottatt. Dersom melder er helsepersonell skal

tilbakemeldingen opplyse om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak etter bvl. § 4-3. Er undersøkelsessak åpnet, skal barneverntjenesten innen tre uker etter at undersøkelsen er gjennomført, opplyse om hvorvidt saken er henlagt eller om saken blir fulgt opp videre. Når barneverntjenesten iverksetter tiltak som det er nødvendig at helsepersonell får kjennskap til av hensyn til sin videre oppfølging av barnet, kan barneverntjenesten gi melderen tilbakemelding om tiltakene (bvl. § 6-7a).

Pålegg om medisinsk undersøkelse/behandling

Barnevernet har rett til å pålegge at et barn bringes til sykehus for undersøkelse hvis det er mistanke om mishandling eller alvorlige overgrep (bvl. § 4-3) (1). Fylkesnemnda kan vedta at barn med bistand fra barneverntjenesten skal få nødvendig medisinsk behandling inklusiv livreddende tiltak, når foreldrene motsetter seg slik behandling (bvl. § 4-10) (1). Eksempler er Jehovas vitner som ut fra religiøs overbevisning motsetter seg transfusjon av blod og blodprodukter. Dersom alle forsøk på frivillige ordninger mislykkes og tida tillater det, bør den ansvarlige lege kontakte barnevernstjenesten i kommunen for å få vedtatt en begrensning i foreldrenes rett til å bestemme over barnet. Selve vedtaket fattes av fylkesnemnda og innebærer et inngrep i forelderansvaret, men ingen omsorgsovertakelse. For barn i behandlingsopplegg som stadig stiller en overfor liknende situasjoner (eks. kreftbehandling med aplasifaser og stort transfusjonsbehov), bør et slikt vedtak snarest foreligge skriftlig og gjelde for hele den forventede behandlingsperioden.

Nødrett

Hvis barnet er i en akutt kritisk tilstand hvor den nødvendige behandling ikke kan vente til et vedtak fra fylkesnemnda foreligger, kan legen gi behandling ut fra nødrettsbetraktninger. (Straffeloven § 47 og hlspl § 7) Motsetter foreldrene seg dette, tas telefonkontakt med barnevernet for et midlertidig vedtak etter barnevernloven § 4-6. Hvis barnevernet ikke er tilgjengelig, kan påtalemyndighetene (politiet) kontaktes. I så fall bør barnevernet kontaktes i etterhånd. Foreldre kan ikke motsette seg blodoverføringer til sine barn, og personer under 18 år kan ikke motsette seg blodoverføringer i situasjoner der dette er nødvendig for å redde liv (pasientrettighetsloven § 4-9) (5). Helsepersonell sin plikt til å gi behandling i slike situasjoner vil dermed være gjeldende, (jf. hlspl. § 7) (2) og det er ikke nødvendig å overføre foreldreansvaret for å gjennomføre blodoverføring (6).

Rett til innsyn

Alle involverte parter i en barnevernssak har rett til innsyn i barnevernets saksdokumenter (forvaltningsloven § 18) (7).Barneverntjenesten kan imidlertid av særlige grunner unnta dokumenter fra innsyn jf. forvaltningsloven § 19 (7). Barneverntjenesten er imidlertid varsom med å anvende denne bestemmelsen, da det kan ha konsekvenser for en parts rett til aktivt å ivareta sine interesser.

Omsorgsovertakelse

Omsorgsovertakelse kan komme på tale etter barnevernsloven § 4-12 (1), første ledd dersom det foreligger:

• Omsorgssvikt i betydningen alvorlige mangler ved den daglige omsorgen, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som barnet trenger etter sin alder og utvikling.
• Dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring.
• Dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet.
• Dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

I barnevernsloven § 4-12, annet ledd framgår det at et vedtak om omsorgsovertakelse bare kan treffes når det er nødvendig ut fra den situasjonen som barnet befinner seg i, og dersom det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved andre tiltak som ikke innebærer omsorgsovertakelse. Avgjørelser om omsorgsovertakelse tas i fylkesnemnda.

Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet (f. eks når et barn blir utsatt for fysisk eller psykisk mishandling eller andre typer overgrep fra foreldrene). Det midlertidige vedtaket må innen 6 uker bringes inn for ordinær behandling i fylkesnemnd (bvl § 4–6).

Tverrfaglige møter med deltakelse fra barnevernet

Rutinemessig samarbeid setter store krav til at taushetsplikten overholdes. Hovedregelen er at taushetsbelagte opplysninger bare kan formidles dersom det enten foreligger lovhjemmel, samtykke fra den opplysningene gjelder eller anonymisering (8). Barneverntjenestens har mulighet til å gi andre organer opplysninger om et barn når dette fremmer barneverntjenestens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse (bvl. § 6-7 tredje ledd) (9).

Litteratur

1. Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven)
   http://www.lovdata.no/all/tl-19920717-100-004.html#4-12
2. Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
   http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-064-006.html#33
3. Helsedirektoratets rundskriv IS-17/2006 om helsepersonells plikt og rett til å gi barneverntjenesten, politi og sosialtjenesten opplysninger ved mistanke om: mishandling av barn i hjemmet, andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn, misbruk av rusmidler under graviditet.
4. Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. https://www.nkvts.no/sites/Barnemishandling/Pages/index.aspx.
5. Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven)
   http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-063-005.html
6. Tidsskr Dnlf 2003; 123: 2477 Barn kan få blod uten foreldrenes samtykke.
7. Lov 10. febr. 1967 nr. 54 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
   http://www.lovdata.no/all/tl-19670210-000-004.html#18a
8. Statens Helsetilsyn Rundskriv IK-1/96 om taushetsplikt.
9. NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt.

Publisert 2006: Kristin Hodnekvam
Revidert 2010: Mia Cathrine Myhre, Arne K. Myhre og Kristin Hodnekvam