Grundig anamneseopptak, søvndagbok og spørreskjemaer

• Anamnesen må omfatte leggetid, sovnetidspunkt, tidspunkt og omfang av nattlige oppvåkninger, våknetidspunkt om morgenen og omfanget av soving på dagtid. 
• Søvndagbok (1–2 uker) kan være en notisbok eller et ark, og er nødvendig.
• Spørreskjemaer er ofte nyttige. Norske versjoner av The Children’s Sleep Habit Questionnaire (QSHQ - Søvnvaner hos barn 4–10 år), Adolescent sleep-wake scale (12–17 år), Morningness-Eveningness Questionnaire (selvrapportering) og Epworth søvnighetskala (ESS). Det finnes også en lett modifisert utgave som er tilpasset barn (ESS-CHAD). QSHQ er validert for barn med autisme. For spørreskjemaene, se www.sovno.no.

Objektive søvnunderøkelser

Polysomnografi (PSG)

PSG er nødvendig for skåring av søvnstadiene, respiratoriske hendelser og patologiske bevegelser under søvn. Det må utføres i søvnlaboratorium, barn kan med fordel ligge i barneavdelingen. PSG er ressurskrevende og kan være belastende for barn. Det er i Norge enighet om at også de yngste barna skal få uført PSG. Undersøkelsen omfatter elektroencefalografi (EEG), elektrookulografi (EOG), elektromyografi (EMG), elektrokardiografi (EKG), SaO₂ og pCO₂, nasal luftflow, respirasjonsbevegelser, kroppsposisjon, beinbevegelser og video-/audioopptak.

Klare indikasjoner for PSG

• Mistanke om medfødt sentral eller obstruktiv apnè/hypopnè eller søvnrelatert hypoventilasjon
• Vurdering av effekt av PAP-behandling
• Sentrale hypersomnier inkl. narkolepsi (kombinert med MSLT)
• Mistanke om Kleine-Levin syndrom
• Patologiske benbevegelser (PLMD) som forstyrrer søvnen
• Utredning for ev. søvnapnè før oppstart av somatropinbehandling ved Prader-Willis syndrom

Relative indikasjoner for PSG

• Komplekse og svære søvnforstyrrelser, ev. kombinert med behandlingstrengende obstruktiv søvnapnè (OSA)
• Hos pasienter med nevroutviklingsforstyrrelser eller skader/sykdommer i hjernen
• Vansker med å avklare årsaken til eksessiv dagtidssøvnighet, særlig ved atypiske parasomnier eller vanskelig kontrollerbar epilepsi
• Postoperativt (etter adenotonsillektomi) ved vedvarende symptomer på søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser, særlig hos barn i høyrisikogruppen for utvikling av vedvarende obstruktiv søvnapnè syndrom (OSAS)
• Dystrofia myotonika med dagsøvnighet, med eller uten OSA-symptomer

Respiratorisk polygrafi (RPG)

Hovedindikasjonen er mistanke om søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser. Ansees i Europa å være 1. valg ved typiske symptomer på søvnapnè. RPG (NOXT3, Embletta) omfatter respirasjon, luftstrøm, SaO₂ og EKG som PSG, men inkluderer ikke EEG, EMG og EOG. RPG gir ingen informasjon om søvnfasene eller om en sover, er mindre sensitiv ved skåring av apnè-/hypopnèindeks (AHI) (spesielt mildere grad), men er enklere å gjennomføre og mindre ressurskrevende enn PSG. RPG blir i de norske retningslinjene akseptert som tilstrekkelig ved standard utredning ved mistenkt OSA hos barn (men om mulig helst PSG hos barn under 3 års alder). Etter retningslinjene bør RPG hos barn utføres på inneliggende pasient med samtidig video- og lydregistrering. Samme desaturasjonskriterium for hypopnè som for polysomnografi, dvs. 3 % desaturasjonsfall.

Tilstander der valgfritt RPG eller PSG (ev. modifisert) bør gjennomføres

• Søvnrelaterte pustevansker, særlig ved mistanke om OSAS, med unntak av ellers friske barn med entydig klinikk
• Innstilling av langtids hjemmerespirator eller nattlig CPAP/BiPAP, når søvnrelaterte hendelser er viktig å avklare
• Hos de minste barna ved mistanke om søvnrelaterte respirasjonsvansker, hvis polysomnografi ikke er tilgjengelig

Multippel søvnlatenstest (MSLT)

MSLT måler søvnighet på dagtid og utføres kun ved mistanke om hypersomnitilstander inkl. narkolepsi. I forkant skal det ha vært minimum 6 timers nattesøvn og minimum 7 timers sengetid dokumentert med PSG. Testen inkluderer fem etterfølgende innsovingsmuligheter med to timers intervall. Den første starter 1,5–3 timer etter oppvåkning/vekking i forbindelse med PSG. Søvnfasene blir registrert med EEG. En måler tiden fra lyset slåes av til 1. søvn-epoch i søvnstadium N1 (søvnlatensen). Det beregnes antall SOREM (sleep onset REM). Personer uten søvnsykdom har mer enn 10 minutter latens. Snitt søvnlatens er som regel under 8 min. ved narkolepsi og idiopatisk hypersomni. Falske positive resultater kan forekomme ved f.eks. søvnmangel og/eller bruk av enkelte medikamenter. Søvnmengde dokumenteres ved hjelp av søvndagbok og aktigrafi som utføres i minst 1 uke før MSLT. Stimulerende, beroligende og smertestillende (opioider) midler samt psykofarmaka og medisiner som påvirker REM-søvnen seponeres 2 uker før MSLT.

Aktigrafi (Actigraphy, ACT)

Et validert og anbefalt verktøy for diagnostikken av døgnrytmeforstyrrelser og vurdering av behandlingseffekt ved insomni, hypersomnitilstander og døgnrytmeforstyrrelser samt i forskningssammenhenger. Aktigrafi er et viktig verktøy for vurdering av søvnkontinuinitet hos pasienter som ikke er i stand til å gjennomføre registrering i søvndagbok, for eksempel barn og personer med kognitive vansker. Aktigrafi brukes også i forkant av MSLT. Aktigrafi registrerer bevegelser, kan estimere total sovetid, innsovningstid, antall oppvåkninger, søvneffektivitet og dagsøvnighet.

Nattlig pulsoksimetri

Ved OSA har dette lav sensitivitet og høy spesifisitet, og er kun et supplement til anamnese og søvndagbok.

Noen respiratoriske definisjoner

Obstruktiv apnè

Redusert luftstrøm (≥ 90 %) gjennom ≥ 2 respirasjonssykler, kombinert med inspiratoriske bevegelser gjennom hele perioden.

Sentral apnè

Redusert luftstrøm (≥ 90 %) i ≥ 20 sekunder, eller gjennom ≥ 2 respirasjonssykler pluss arousal eller ≥ 3 % O₂-fall eller pulsfall til under 50/min i minst 5 sekunder (hos spedbarn < 1 år under 60/min i minst 15 sekunder), og det er ikke respirasjonsbevegelser.

Blandet apnè

Redusert luftstrøm (≥ 90 %) gjennom ≥ 2 respirasjonssykler, en del av perioden er med respiratoriske bevegelser og en del er uten.

Hypopnè, obstruktiv og sentral

Redusert luftstrøm ≥ 30 % gjennom ≥ 2 respirasjonssykler kombinert med ≥ 3 % oksygenmetningsfall eller arousal. Ved måling av pCO₂ skal verdien være > 6,7 kPa gjennom > 25 % av søvntiden.

Foreldreinformasjon

• Søvn og søvnproblemer (Helsenorge)

Litteratur

• Norsk anbefaling for bruk og tolkning av objektive registreringer ved diagnostikk av søvnsykdommer. Versjon 1.0 2018 http://nosm.no/retningslinjer-for-sovndiagnostikk/
• Pamula Y, et al. Australasian Sleep Association clinical practice guidelines for performing sleep studies in children. Sleep Med 2017; 36 Suppl 1:S23-S42.
• Bjorvatn B. Ungdomssøvn. Utredning og behandling av forstyrret døgnrytme og andre søvnlidelser. Gyldendal Akademisk 2016.
• Smith MT, et al. Use of Actigraphy for the Evaluation of Sleep Disorders and Circadian Rhythm Sleep-Wake Disorders: An American Academy of Sleep Medicine Systematic Review, Meta-Analysis, and GRADE Assessment J Clin Sleep Med. 2018; 14(7):1209-30.
• Yavuz-Kodat E, et al. Validity of Actigraphy Compared to Polysomnography for Sleep Assessment in Children with Autism Spectrum Disorder. Front. Psychiatry 2019; 10:551.
• Bassetti C, et al. Sleep Medicine Textbook, Second Edition. European Sleep Research Society 2022.
• Beiske K, et al. Reliability and validity of a Norwegian version of the Epworth sleepiness scale. Sleep Breath 2009; 13:65-72.
• Overview of polysomnography in infants and children. UpToDate. Literature review current through: Apr 2025. This topic last updated: Mar 28, 2025.

Tidligere versjoner

2019: Natalia Brüggemann, Anders Alme og Joseph Soosai