Bakgrunn

Insomni blir definert som at barnet har vansker med å sovne uten intervensjon fra foreldrene eller viser motstand mot å sovne, har vansker med å opprettholde søvn gjennom natten eller våkner tidligere enn ønsket. Barnet kan vise tegn til å være sliten eller søvnig om dagen, kan ha sekundære kognitive og læringsvansker, stemningsforstyrrelser, atferdsvansker som hyperaktivitet eller konsentrasjonsvansker, eller væte seg om natten.

Symptomer og funn

Varianter av pediatrisk insomni

Insomni kan være primær eller sekundær til andre søvnsykdommer (f.eks. søvnapnè, restless legs syndrom (RLS) m.m.), sekundær til somatisk sykdom eller nervesystemdysfunksjon, sekundær til nevroutviklingsforstyrrelse eller psykiatrisk sykdom, del av spesifikke genetiske syndromer eller medikamentindusert.

Innsovningsinsomni

Ved innsovingsinsomni er det oftest vansker med å sovne uten foreldreassistanse, vansker med grensesettings, motstand mot å legge seg eller engstelse mot å sovne. Det kan også være en tilsynelatende insomni, fordi barnet oppholder seg for mye i sengen. Kanskje er det mangelfull konsekvens i leggerutiner og -tidspunkt. Kanskje blir barnet lagt for tidlig. Med det menes at barnet kan virke søvnig, fordi søvnpresset er økende, men den circadiane rytmen er fortsatt aktiv med å opprettholde våkenhet. Dermed får ikke barnet sove.

Oppvåkningsinsomni

Insomni omfatter også langvarige våkenperioder om natten, bl.a. fordi barnet ikke greier å sovne i forbindelse med de normale oppvåkningene. Kanskje våkner barnet tidligere enn ønskelig om morgenen. I begge situasjonene forutsetter diagnosen at barnet samlet får for lite søvn.

Diagnostiske kriterier (ICSD-3) for insomni

Kriterier A–F må bli oppfylt:

A. Pasient eller foresatte rapporterer 1 eller flere symptomer:

• Innsovningsvansker
• Vansker med å opprettholde søvn
• For tidlig oppvåkning
• Vansker med å få pasient i seng etter eksisterende døgnregime
• Søvnvansker så lenge man ikke gjør ekstra tiltak

B. Pasient eller foresatte rapporterer 1 eller flere symptomer relatert til søvnvansker:

• Tretthet
• Oppmerksomhets-, konsentrasjons- og hukommelesesvansker
• Vansker i forhold til sosialt liv, familieliv, studie og arbeidsliv
• Humørsvingninger/irritabilitet
• Søvnighet på dagtid
• Atferdsvansker (f.eks. hyperaktivitet, impulsivitet og aggresjon)
• Redusert motivasjon/energi/initiativ
• Økt tendens til å ta feil/komme borti trafikkulykke
• Bekymring eller misnøye i forhold til søvn

C. Symptomer kan ikke forklares av eksterne faktorer som kan ha en negativ virkning på nattesøvn (f.eks. tidsmangel, utrygge, ugunstige og/eller ukomfortable omgivelser).

D. Symptomer opptrer minst 3 ganger per uke

E. Symptomvarighet minst 3 måneder

F. Symptomer kan ikke forklares av andre søvnsykdommer, f.eks. obstruktiv søvnapné (OSA), RLS o.l.

Diagnostikk og utredning

Diagnosen har noen viktige forutsetninger: Barnet/ungdommen får for lite søvn, vurdert ut fra kliniske trekk i tillegg til kortere sovetid enn forventet. Søvnvanskene har negative følger for barnets eller foreldrenes fungering på dagtid. Barnet/ungdommen har tilstrekkelig tid til å sove og det foreligger ikke miljømessige årsaker til mangelfull søvn. 

En nøyaktig sykehistorie er obligatorisk, helst kombinert med spørreskjema og søvndagbok over en periode på minst 2 sammenhengende uker. En skal vite at det er normalt med korte oppvåkninger mellom søvnsyklusene. Må barnet ha hjelp til å sovne etter disse normalvåkningene, eller sovner barnet uten foreldreinvolvering? En må også registrere soving på dagtid, både hyppighet og varighet. Det er viktig å relatere den antatte søvn. En bør også klarlegge hvor konsekvente legge- og soverutinene er, alle ukens dager. Inkluder foreldrenes søvnrutiner.

Ta utgangspunkt i normallengdene på søvnen i ulike aldersgrupper, med de normale individuelle variasjonene. Det beste kliniske målet for utilstrekkelig søvn, både mengde og kvalitet, er om barnet er vanskelig å vekke om morgenen, og om barnet virker unormalt søvnig eller uopplagt på dagtid.

Behandling og oppfølging

Vi viser til kapittel Behandling av søvnsykdommer – generelle tiltak og Behandling av søvnsykdommer – medikamentelle tiltak om behandling.

• Søvnhygieniske tiltak rettet mot både barnet, søsknene og foreldrene, og atferdsendrende tiltak er alltid nødvendig uansett hva som ligger til grunn for vanskene. Behovet for individuell veiledningsoppfølging over noe tid varierer fra familie til familie, men er alltid viktig. Foreldrene, og de større barna, må involveres i valget av tiltak.
• Kognitiv atferdsterapi (CBT-I) rettes mot pasienten.
• Medikamenter kommer alltid i annen rekke, og bør som en hovedregel unngås hos ellers friske barn. I krisesituasjoner kan kortvarig medikamentell hjelp være nødvendig. Barn med nevroutviklingsforstyrrelser har ofte behov for langvarig medikamentell behandling.

Foreldreinformasjon

• Søvn og søvnproblemer (Helsenorge)

Litteratur

• Morgenthaler TI, et al. Practice parameters for behavioral treatment of bedtime problems and night wakings in infants and young children. American Academy of Sleep Medicine. Sleep. 2006; 29:1277-81.
• Bjorvatn B. Ungdomssøvn. Utredning og behandling av forstyrret døgnrytme og andre søvnlidelser. Gyldendal Akademisk 2016.
• Owens JA, et al. Insomnia in Infants and Young Children. Ped Ann 2017; 46:e321-6.
• Owens JA. Behavioral sleep problems in childhood. UpToDate 2019
• Insomnia, parasomnias, and narcolepsy in children: clinical features, diagnosis, and management. Lancet Neurol 2016; 15:1170-81.
• Medical disorders resulting in problem sleeplessness in children.  UpToDate. Stephen H Sheldon. Literature review current through: Dec 2024.This topic last updated: Oct 08, 2024.
• Behavioral sleep problems in children. UpToDate. Literature review current through: Apr 2025. This topic last updated: Jul 24, 2023.

Tidligere versjoner

2019: Natalia Brüggemann, Anders Alme og Joseph Soosai