Bakgrunn

Insomni blir definert som at barnet har vansker med å sovne uten intervensjon fra foreldrene eller viser motstand mot å sovne, har vansker med å opprettholde søvn gjennom natten eller våkner tidligere enn ønsket. Barnet kan vise tegn til å være sliten eller søvnig om dagen, kan ha sekundære kognitive og læringsvansker, stemningsforstyrrelser, atferdsvansker som hyperaktivitet eller konsentrasjonsvansker, eller væte seg om natten.

Symptomer og funn

Varianter av pediatrisk insomni

Insomni kan være primær, sekundær til andre søvnlidelser, sekundær til somatisk sykdom eller nervesystemdysfunksjon, sekundær til psykiatrisk sykdom eller del av spesifikke genetiske syndromer.

Innsovningsinsomni

Ved innsovings-insomni er det oftest vansker med å sovne uten foreldreassistanse, vansker med grensesettings, motstand mot å legge seg eller engstelse mot å sovne. Det kan også være en tilsynelatende insomni fordi barnet oppholder seg for mye i sengen. Kanskje er det mangelfull konsekvens i leggerutiner og – tidspunkt. Kanskje blir barnet lagt for tidlig. Med det menes at barnet kan virke søvnig eller trett, fordi søvnpresset er økende. Men den circadiane rytmen er fortsatt aktiv med å opprettholde våkenhet. Dermed får ikke barnet sove.

Oppvåkningsinsomni

Insomni omfatter også langvarige våkenperioder om natten, bl.a. fordi barnet ikke greier å sovne i forbindelse med de normale oppvåkningene. Kanskje våkner barnet tidligere enn ønskelig om morgenen. I begge situasjonene forutsetter diagnosen at barnet samlet får for lite søvn.

Diagnostikk og utredning

Diagnosen har noen viktige forutsetninger: Barnet/ungdommen får for lite søvn, vurdert ut fra kliniske trekk i tillegg til kortere sovetid enn forventet. Søvnvanskene har negative følger for barnets eller foreldrenes fungering på dagtid. Barnet/ungdommen har tilstrekkelig tid til å sove og det foreligger ikke miljømessige årsaker til mangelfull søvn.  

En nøyaktig sykehistorie er obligatorisk, helst kombinert med søvndagbok og spørreskjema over en periode på minst 2 sammenhengende uker. En skal vite at det er normalt med korte oppvåkninger mellom søvnsyklusene. Må barnet ha hjelp til å sovne etter disse normalvåkningene, eller sovner barnet uten foreldre-involvering? En må også registrere soving på dagtid, både hyppighet og varighet. Det er viktig å relatere den antatte søvn. En bør også klarlegge hvor konsekvente legge- og soverutinene er, alle ukens dager. Inkluder foreldrenes søvnrutiner.

Ta utgangspunkt i normallengdene på søvnen i ulike aldersgrupper, med de normale variasjonene. Det beste kliniske målet for tilstrekkelig og god nok søvn, både mengde og kvalitet, er om barnet er vanskelig å vekke om morgenen, og om barnet virker unormalt søvnig eller uopplagt på dagtid.

Behandling og oppfølging

Vi viser til kapittel Behandling av søvnsykdommer – generelle tiltak og Behandling av søvnsykdommer – medikamentelle tiltak om behandling.

• Søvnhygieniske tiltak – rettet mot både barnet, søsknene og foreldrene - og atferdsendrende tiltak er alltid nødvendig uansett hva som ligger til grunn for vanskene. Behovet for individuell veiledningsoppfølging over noe tid varierer fra familie til familie, men er alltid viktig. Foreldrene – og de større barna - må involveres i valget av tiltak.
• Medikamenter kommer alltid i annen rekke, og bør som en hovedregel unngås hos ellers friske barn. I krisesituasjoner kan kortvarige medikamentell hjelp være nødvendig. Barn med nevroutviklingsforstyrrelser har ofte behov for langvarig medikamentell behandling.

Litteratur

1. Morgenthaler TI et al. Practice parameters for behavioral treatment of bedtime problems and night wakings in infants and young children. American Academy of Sleep Medicine. Sleep. 2006; 29:1277-81
2. Bjorvatn B. Ungdomssøvn. Utredning og behandling av forstyrret døgnrytme og andre søvnlidelser. Gyldendal Akademisk 2016
3. Owens JA et al. Insomnia in Infants and Young Children. Ped Ann 2017; 46: e321-6
4. Owens JA. Behavioral sleep problems in childhood. UpToDate 2019
5. Insomnia, parasomnias, and narcolepsy in children: clinical features, diagnosis, and management. Lancet Neurol 2016; 15: 1170-81