Lukk Lukk
NY! Kommunehelsetjenesten
Sykdom og behandling
Legemidler
Forebygging og helsefremming
Oppslagsverk og databaser
Retningslinjer og veiledere
Akuttmedisin
Pasientinformasjon
Kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedring
Kunnskapsstøtte til kommunene
Logg inn
Innholdsfortegnelse
  • Søk i alle retningslinjer
  • Søk i alle kilder

    • Generell veileder i pediatri

    6. Atopiske sykdommer

    6.4 Allergisk rhinokonjunktivitt

    Sist faglig oppdatert: 24.06.2026

    Lill Karin Clausen Bondø, Bjørg Evjenth og Ingebjørg Skrindo

    Bakgrunn

    Allergisk rhinokonjunktivitt er en immunologisk, IgE-mediert, hypersensitivitetsreaksjon i neseslimhinnen og øyets konjunktiva.

    Vanlige utløsende årsaker er luftbårne allergener som pollen (bjørk, gress, burot), dyrehår (hund, katt, hest m.m.), husstøvmidd og muggsopp (Cladosporium/Alternaria).

    Vi skiller mellom sensibilisering og allergi. Sensibilisering vil si at pasienten har målbart spesifikt IgE-antistoff i serum og/eller spesifikt IgE bundet til mastcellenes overflate. Allergi foreligger dersom pasienten er sensibilisert for et allergen og utvikler en IgE-mediert reaksjon ved eksponering for dette allergenet. Den straksallergiske reaksjonen finner sted når et allergen kryssbinder IgE på mastcellens og basofile leukocytters overflate, mediatorer (histamin, tryptase, leukotriener o.a.) skilles ut og fører til vasodilatasjon, hevelse, kløe og økt sekretproduksjon. Videre i forløpet skjer det en senreaksjon med inflammasjon pga. rekruttering av eosinofile leukocytter og T-celler som gir hevelse i området, inkludert sinus, farynx og mellomøre, og pasienten får ofte en generell sykdomsfølelse og trøtthet.

    Forekomsten av allergisk rhinokonjunktivitt har økt sammen med andre allergiske sykdommer de siste 10 årene. Forekomsten i Norge i dag er sannsynligvis 10–30 %, økende med barnets alder. Allergisk rhinokonjunktivitt diagnostiseres oftest etter 4–5 års alder, men kan også forekomme hos yngre barn.

    Ved reaksjon på kryssreagerende agens, f.eks. steinfrukter ved bjørkepollenallergi får man en lokal allergisk reaksjon i slimhinnen kalt oralt allergisyndrom. Rhinokonjunktivitt ved kryssallergier er uvanlig og ses oftere ved reelle matvareallergier som ledd i systemisk straksreaksjon.

    Symptomer og funn

    De vanligste symptomene er kløende, rennende nese, nysing, nesetetthet og kløende, rennende, hovne øyne i relasjon til utløsende allergen. I tillegg opplever ofte pasientene trøtthet, og redusert konsentrasjonsevne.

    Allergisk rhinitt kan kompliseres med sinusitt. Videre kan nesetetthet føre til munnpusting, snorking og søvnapne, sekretorisk otitt og redusert hørsel. Bakre sekresjon fra nesen kan gi symptomer som hoste. Sekundær konjunktivitt er vanlig. Astma og andre atopiske sykdommer forkommer ofte samtidig. Blant barn med astma har 50–75 % allergisk rhinitt. Motsatt har 10–40 % av barn med allergisk rhintt samtidig astma.

    Funn ved undersøkelse er avhengig av om pasienten har en pågående allergisk reaksjon eller undersøkes utenom den allergiske reaksjonen.

    Diagnostikk og utredning

    Diagnosen baserer seg på anamnese, klinisk undersøkelse og supplerende utredning.

    Anamnese

    Det er viktig å sannsynliggjøre en sammenheng mellom eksponering for allergen og symptomer. Anamnesen bør inneholde familieanamnese, informasjon om symptomer (både akutte og kroniske), sammenheng med tentativt utløsende agens, årstidsvariasjon, alvorlighetsgrad, og tidligere behandling. Det er viktig å sjekke compliance, for eksempel ved oppslag i kjernejournal. Ledsagende symptomer fra nedre luftveier (astma) og hud (urtikaria, eksem) bør kartlegges.  Kartlegging av symptomer ved inntak av kjente kryssreagerende matvarer kan vurderes.

    Klinisk undersøkelse

    Ved pågående allergisk rhinitt sees ofte hovne, injiserte slimhinner i nesen og vandig sekret. Lengre ut i forløpet kan man finne mer tyktflytende sekret i nesen.

    Allergisk konjunktivitt kjennetegnes med injiserte slimhinner på innsiden av øyelokk, injisert sklera, tåreflod, og ev. geleaktig hevelse i slimhinnen over konjunktiva. Eversjon av øvre øyelokk kan tidlig avdekke alvorligere former for allergisk konjunktivitt som vernal eller atopisk keratokonjunktivitt. I tillegg hevelse og kløe lokalt både i nese og øyne. Noen opplever forverring av eksisterende atopisk eksem omkring øynene pga. uttalt kløe.

    Den kliniske undersøkelsen gjøres også for å utelukke andre årsaker til nesetetthet som adenoid hypertrofi, anatomiske varianter og fremmedlegemer samt kartlegge om det kan foreligge kompliserende forhold som sekretorisk otitt, astma, eksem m.m. En del studier anbefaler at alle pasienter med allergisk rhinitt bør utredes for astma og visa versa.

    Supplerende undersøkelser

    Allergisk sensibilisering kan påvises ved positiv prikktest og/eller allergen-spesifikt serum IgE. Det er alltid viktig å sammenholde sensibiliseringen med kliniske symptomer: Så mange som 20–30 % kan være sensibilisert uten å ha symptomer. De er ikke allergiske.

    I tillegg til prikktest og serologi kan man gjøre nasal provokasjonstest. Dette gjøres ved enkelte øre-nese-halsavdelinger i Norge og kan være aktuelt ved positiv anamnese og samtidig negativ prikktest og serologi. Lokal allergisk rhinitt der pasienten har lokal IgE produksjon i nesen uten at sensibilisering kan påvises ved prikktest eller serologi, kan også forekomme hos barn, men betydningen er fortsatt noe uklar

    Ved mistanke om polypper, sinusitt, adenoide vegetasjoner eller lignende bør pasienten henvises til ØNH for videre undersøkelse, aktuelt med skopi av nesen/nasofarynx.

    Behandling og oppfølging

    Behandlingen bør alltid bestå av god informasjon i tillegg til den medikamentelle behandlingen.

    Informasjon

    Barnet skal sannsynligvis leve med sin allergi i mange år. Det er derfor viktig med god forståelse av sykdommen, symptomer, og virkning av medisiner for å kunne oppnå god symptomkontroll. Allergensanering er viktig hvis mulig, f.eks. ved dyrehårsallergi. I tillegg kan enkle tiltak som håndvask, vask av ansikt, skylle nese og øyne med saltvann eller kunstig tårevæske ofte lindre noe på dager med mye polleneksponering. Forståelse av pollensesongen (pollenkalender) kan hjelpe.

    Svært mange bjørkepollenallergikere vil være kryssensibilisert mot for eksempel eple, pære, stenfrukter, gulrot, peanøtt, hasselnøtt, mandel, soya, selleri og kiwi. Ved kun oralt allergisyndrom med kortvarige, selvbegrensende symptomer fra munnhule/svelg eller når barnet allerede spiser aktuelle matvare uten reaksjon er det viktig å berolige og ikke gi uriktig råd om å unngå matvarer basert på prøvesvar.

    Pasientorganisasjonen norsk astma og allergiforening har mye god pasientrettet informasjon på naaf.no.

    Medikamentell behandling - Rhinitt

    Ofte er antihistaminer førstehåndspreparat, lokalt i form av nesespray ved lette plager og systemisk ved moderate til alvorlige plager. Ikke-sederende perorale antihistaminer er å foretrekke. Ved mangelfull lindring, ev. dersom nasal obstruksjon er hovedsymptomet, anbefales nasale steroider.  Behandling med nasale steroider bør gjennomføres fast (daglig). Studier har vist at biotilgjengeligheten er mindre ved fluticasone furoate, mometasone furate og fluticasone proprionate enn for budesonide og triamcinolone. Man bør derfor forsøke de første gruppene hos barn for å redusere risiko for systemisk effekt. Ifølge internasjonale studier kan man trygt bruke nasale steroider ned til ca. to års alder, men i Norge er kun mometasone furate godkjent ned til 3 års alder. Kombinasjonen av nasal steroid og nasal antihistamin (fluticasone og azelastin eller Mometason og Olopatadin) er foreløpig kun godkjent fra 12 års alder. Nasal kromoglikat brukes sjelden i behandlingen lenger. Montelukast har vist god effekt i noen studier, og kan vurderes som tillegg til perorale antihistaminer og lokale steroider.

    Medikamentell behandling - Konjunktivitt

    Øyedråper med kromoglikat, antihistaminer samt mastcellestabilisatorer har god dokumentert effekt. Det er viktig med regelmessig, daglig behandling. Ved akuttbehandling kan et kombinasjonspreparat med antihistamin og adrenergikum brukes, men skal ikke brukes sammenhengende i mer enn 14 dager (Spersallerg utgått 2025). Skylling med fysiologisk saltvann/kunstig tårevæske kan gi lindring. Har barnet betydelige øyeplager til tross for regelmessig behandling, bør man tenke på vernal konjunktivitt.

    Generelle plager

    Barn med allergisk rhinokonjunktivitt har ofte systemiske symptomer som tretthet og emosjonell labilitet. Systemisk antihistaminbehandling bør i så fall vurderes. Systemiske glukokortikoider har ingen plass i behandlingen av allergisk rhinokonjunktivitt hos barn. Unntaksvis kan det vurderes i helt spesielle situasjoner hos de eldste barna der annen antiallergisk behandling ikke har tilfredsstillende effekt og bare som peroral Prednisolon i opptil 7–10 dager, dosering etter alder og vekt. Profylaktisk bruk frarådes. I internasjonale retningslinjer advares det mot å bruke injeksjon av glukokortikoider i depotform, spesielt til barn og unge.

    Allergen immunterapi (AIT)

    Hovedindikasjonen for allergen immunterapi hos barn med allergisk rhinokonjunktivitt, er at man ikke oppnår tilfredstillende symptomkontroll med optimalisert medikamentell symptomlindrende behandling med god compliance. Innslag av bronkial hyperreaktivitet/astma i pollensesongen er en tilleggsindikasjon. Det forutsettes også god diagnostikk, sanering særlig av symtpmgivende pelsdyr i hjemmet, og motivasjon for behandling i 3 år. AIT kan være indisert fra 5 års alder. Ev. astma skal være optimalt behandlet før oppstart med AIT.

    Sublingual allergen immunterapi (SLIT) anbefales framfor subcutan immunterapi (SCIT) på grunn av lavere risiko for allergiske reaksjoner under behandlingen.

    SLIT mot pollenallergi kan startes av allmennlege med erfaring med allergi. Ved alder 5–12 år anbefales dialog med spesialist. Øvrig SLIT og all SCIT startes og følges opp i spesialisthelsetjenesten. Vedrørende indikasjoner, kontraindikasjon og oppfølging av behandling, se Praktisk veileder i allergen immunterapi - Helsebiblioteket.

    Oppfølging

    Utredning og behandling av allergisk rhinokonjunjktivitt er primært fastlegens oppgave. Det er viktig å ikke overtolke spesifikke IgE svar, men se dem i sammenheng med anamnesen.

    De fleste har effekt av anbefalt symptomlindrende behandling. Dersom sanering/unngåelse av allergen og optimalisert farmakoterapi med god complience ikke har gitt tilstrekkelig effekt bør AIT vurderes ihht. Praktisk veileder i allergen immunterapi.

    Ved uavklart diagnose, vansker med å oppnå symptomkontroll eller kompliserende forhold bør man henvise til spesialisthelsetjenesten.

    Prosedyrer og verktøy

    Referanser og litteratur

    Tidligere versjoner

    Publisert 2006: Ragnhild Halvorsen og Gisle Rød
    Revidert 2010: Ragnhild Halvorsen og Gisle Rød
    Revidert 2017: Ingebjørg Skrindo og Bjørg Evjenth

    Ved tilbakemeldinger eller spørsmål, send en mail til veiledere@barnelegeforeningen.no.