Pasientforløp og ROP-lidelser

Logo Omsorgsbiblioteket

Pasientforløpet til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser) er gjerne langvarig og svingete. Mange av pasientene har behov for tjenester fra både kommuner og spesialisthelsetjeneste samtidig, noe som ofte har vist seg å være utfordrende. I en ny oppsummering av kunnskap ser Terje Emil Fredwall nærmere på nettopp pasientforløpet for personer med ROP-lidelser. Her løftes det frem en rekke gode erfaringer og velfungerende tiltak.

Terje Emil Fredwall
Terje Emil Fredwall

Inn og ut av fengsel

Terje Emil Fredwall er førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning, sør. Han har tidligere gått inn og ut av norske fengsler i forbindelse med sin avhandling om fengselsbetjentrollen i høysikkerhetsavdelinger. Forskningen hans har dreiet seg om straff og profesjonsetikk, men også om psykisk helse, åndelig omsorg og skjønnlitteratur. Terje har tidligere bidratt til en oppsummering av kunnskap om pasientforløp for eldre med kronisk sykdom. Denne gang er temaet pasientforløp for personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse – gjerne forkortet ROP-lidelser. Oppsummeringen er publisert i Omsorgsbiblioteket.

Utfordringer, tiltak og erfaringer

– I de siste årene har det vært økt oppmerksomhet mot pasientforløp og ROP-lidelser, både fra politisk og faglig hold. Dette gjenspeiler seg også i denne kunnskapsoppsummeringen, hvor jeg bruker mye plass på å vise hva offentlige dokumenter har hatt å si om teamet de siste tiårene. Mest plass er likevel brukt til å synliggjøre hvilke erfaringer og funn som har kommet frem i den store mengden forsknings- og utviklingsarbeider som har vært skrevet mellom 2008 og 2018, forteller Fredwall.

Han har tatt med nærmere 150 FoU-arbeider i oppsummeringen. De fleste har empiri fra en norsk kontekst, men det finnes også omtale av internasjonale kunnskapsoppsummeringer og nordiske studier.

– Jeg håper leserne vil oppleve å få en enkel og godt tilrettelagt oversikt over både utfordringer, erfaringer og tiltak som er gjort på dette ganske komplekse området de siste årene, sier han.

Betydelig kortere levealder

I oppsummeringen beskriver Fredwall hvordan mange voksne med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse har store utfordringer knyttet til levekår og helse. I gjennomsnitt lever denne pasient- og brukergruppen betydelig kortere enn resten av befolkningen, noe som blant annet henger sammen med økt forekomst, og mangelfull oppfølging av somatisk sykdom. Personer med rusmiddellidelse har også langt høyere forekomst av psykiske helseproblemer og lidelser sammenlignet med personer i befolkningen uten rusmiddellidelse. Omkring én av fire som er bostedsløse i Norge har både rusmiddellidelse og psykisk lidelse. Og omkring én av åtte registrerte tjenestemottakere med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse i kommunene beskrives å ha alarmerende dårlig levekår knyttet til økonomi, somatisk helse, sosial fungering og sosialt nettverk. Terje Emil Fredwall vektlegger at denne bestemte pasientgruppen er særlig utsatt ved mangel på kontinuitet og samhandling i tjenestene.

Samhandling med andre instanser

– Både litteraturen og nasjonale retningslinjer peker på viktigheten av integrerte, fleksible tjenester der pasientene får behandling av begge lidelser samtidig og av samme helsepersonell. Her er det imidlertid betydelig fare for svikt. Mye av den gjennomgåtte litteraturen peker på at mange pasienter, brukere og pårørende opplever at de ikke passer noe sted, at de faller mellom stoler og at ansvaret skyves frem og tilbake i tjenestesystemet. Det vektlegges også at det er utfordrende å gi behandling til denne pasientgruppen. Mange har problemer med å nyttiggjøre seg det eksisterende behandlings- og oppfølgingstilbudet i kommunen, og en vellykket behandling krever ofte samhandling med andre instanser utenfor selve behandlingsapparatet, som for eksempel NAV, forklarer Terje Emil Fredwall.

Velfungerende tiltak i kommunene

I oppsummeringen beskrives muligheter og utfordringer knyttet til ulike tilnærminger og perspektiv mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, lovpålagte planer og avtaler, bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og fastlegenes rolle i møte med pasienter med rusmiddellidelse og psykisk lidelse. Det pekes på relasjonenes betydning for pasientforløpet, på utfordringer knyttet til å skaffe et tilpasset og stabilt boligtilbud og på hvordan manglende bolig eller inadekvate botilbud kan reversere en god behandlings- og bedringsprosess. Oppsummeringen viser dessuten at det finnes en rekke gode erfaringer med vellykket samarbeid og velfungerende tiltak i kommunene.

– De siste årene har myndighetene gått inn med tilskudd for å utvikle og etablere samarbeidsmodeller mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. Det er også gitt midler til en rekke støtte- og oppfølgingstiltak knyttet til bolig og arbeid, og det er etablert læringsnettverk for å utvikle helhetlige pasientforløp i kommunene. I oppsummeringen har jeg brukt mye plass på å omtale erfaringer og forskning fra ett slikt læringsnettverk og tolv modeller og tiltak. Denne gjennomgangen viser at det faktisk finnes en rekke gode erfaringer med vellykket samarbeid og velfungerende tiltak i kommunene. Samtidig ser det ut til at geografi, antall innbyggere og hvordan de lokale tjenestene er bygd opp har betydning for hvilke modeller og tiltak som kan være hensiktsmessig for den enkelte kommune, avslutter Terje Emil Fredwall.

Klikk her for å lese hele oppsummeringen (pdf)

 
(http://www.helsebiblioteket.no/omsorgsbiblioteket/nyheter-og-aktuelt/pasientforlop-og-rop-lidelser)