Hjertesvikt – behandling i poliklinikk

Utgitt av:
Vestre Viken

Versjon:
1.0

Siste litteratursøk:
(utgått)

Helsepersonell prosedyren gjelder for:
Sykepleiere som arbeider på hjertesviktpoliklinikk

Pasienter prosedyren gjelder for:
Voksne personer med hjertesvikt som blir fulgt opp poliklinisk

Hensikt og omfang

Sikre at pasienter ved hjertesviktpoliklinikken får behandling og veiledning etter gjeldende retningslinjer (1‐3).
Sikre kunnskapsbasert praksis på hjertesviktpoliklinikker i Vestre Viken.
Ha et godt samarbeid med primærhelsetjenesten og andre tverrfaglige rehabiliteringsteam (1).

Omfang

Prosedyren gjelder for voksne pasienter med kronisk hjertesvikt, henvist til hjertesviktpoliklinikken etter avklaring med kardiolog, eller via henvisning i epikrise fra utskrivende lege. Diagnosen bør være stillet og omfanget vurdert ved ekkokardiografi før henvisningen sendes til hjertesviktpoliklinikken (2).

Det skal være individuell oppfølging ut i fra pasientens alder, livsstil, forståelse av egen sykdom og medisiner, grad av hjertesvikt og «årsak» til hjertesvikt. Antall konsultasjoner vil være individuelt tilpasset (1,2,4‐7). Pasienten bør være en aktiv deltaker/beslutningstaker, og pasientfortellingen bør være sentral i forhold til hvordan det oppleves å leve med sykdom og symptomer (8‐10).

Pasienter som gjennom behandlingen ved hjertesviktpoliklinikken er blitt godt kjent med tilstanden, har etablert gode rutiner og er i stabil fase vurderes av kardiolog for overføring til primærhelsetjenesten for videre kontroll og oppfølging der, med henvisning tilbake ved behov. Det blir ofte gjort en avsluttende ekkokardiografi før pasienten overføres til oppfølging hos fastlegen.

Ansvar

Kardiolog har ansvaret for den medisinske behandlingen.

Sykepleier (med fortrinnsvis videreutdannelse i kardiologi og hjertesvikt) ved hjertesviktpoliklinikken har ansvar for sykepleieroppfølgingen i samarbeid med kardiolog (1‐3).

Fremgangsmåte

Henvisningsmetode

Følg lokale metoder/rutiner. For Vestre Viken gjelder følgende:

  • Henvisning sendes i følgende arbeidsgrupper i DIPS. Sykepleier sørger for at pasienten blir satt opp på time.
    • Drammen sykehus: Ds med pol hjertesykepleier
    • Bærum sykehus: Bs med hjertesvikt pol.
    • Kongsberg sykehus: Ks med hjertesvikt spl.
    • Ringerike sykehus: Rs-med pol hjertesviktsykepleier
  • Ring sykepleier på hjertesviktpoliklinikken for avklaring om det er praktisk gjennomførbart at pasienten følges opp der.
    • Interntelefonnummer på de forskjellige sykehusene: Drammen (3437), Bærum (9568), Kongsberg (5804/5644) og Ringerike (6359/calling 2002)
  • Sykepleier på hjertesviktpoliklinikken tilstreber å hilse på henvist pasient som er inneliggende, før hjemreise/utskrivelse.

Målsetting for oppfølgingen (1‐3,7,11‐13)

Hovedmål: Optimalisert behandling

  • Bedre symptomer og øke livskvaliteten i den grad det er mulig
  • Forebygge/behandle sykdom som gir kronisk hjertesvikt
  • Forebygge/utsette overgang fra asymptomatisk til symptomatisk svikt
  • Redusere morbiditet
  • Redusere antall innleggelser og reinnleggelser
  • Redusere mortalitet

Undersøkelser

Blodprøver og klinisk vurdering er viktige i forhold til å vurdere pasientens tilstand, og for å følge sykdomsutviklingen. Blodprøver som blir tatt er vesentlig for å bl.a utelukke anemi som årsak til hjertesvikt eller en medvirkende årsak til forverring, samt å følge med på nyrefunksjonen og elektrolyttene (1‐3,14,15).

Blodprøve: Hb, Na, K, og Kreat er prøver som utføres ved oppfølging av hjertesvikt. BNP‐ (eller Pro‐BNP) i enkelte tilfeller. Ellers tas blodprøver etter individuell vurdering,se referanser (1‐3,15). Klinisk vurdering: Puls, Bt, vekt (obs økning/reduksjon), kontroll ødemer, hud, dyspnoe (funksjon‐, tale‐ og hviledyspnoe), ev. EKG (1,3,15).

6 min. gangtest skal, i henhold til Norsk hjertesviktregister, utføres på alle som kan gå, for å finne NYHA‐klasse funksjon og for å se eventuelle forbedringer eller forverringer av tilstanden. Testen skal gjøres ved første konsultasjon og ved siste konsultasjon. Den er en test på hvor langt pasienten kan gå på 6 min. (15‐18). Testens utførelse: se side 16 i brukerveiledningen til Norsk hjertesviktregister.

Undervisning og veiledning

God og gjentatt informasjon og opplæring av pasient og pårørende er viktig (1‐3,7,15,19‐21).

Pasienten skal få hjelp til egen mestring av egen sykdom ved å få opplæring og generelle råd om (2,15):

  • Kronisk hjertesvikt og aktuelle symptomer (1,10,15)
  • Årsaker til hjertesvikt og symptomer (1,10,15)
  • Hvordan gjenkjenne symptomer (1,10,15)
  • Hva man gjør når symptomene kommer (1,10,15). Pasienten bør bli opplært til å justere på diuretika, eventuelt andre medisiner, ved forverrelse av symptomer (1,2).
    • Ved disse tilfellene bør pasienten ev. øke diuretika og/eller kontakte hjertesviktsykepleier, ev. fastlege (1,2,10,15):
      • økende dyspne og/eller ødemer
      • plutselig vektoppgang >2 kg på 3 dager
    • Så lenge pasienten følges opp på hjertesviktpoliklinikken er det naturlig at pasienten i disse tilfellene tar kontakt med hjertesviktsykepleier der, ellers hos fastlege.
  • Vekt
    • Måle vekten minimum x 2 per uke i stabil fase (1,10,15)
    • Oppdage rask vektøkning (>2 kg på 3 dager) (1,10,15)
  • Medisinopptrapping/ justering ved behov (1,2,10,15)
    • Delegert fra kardiolog/lis lege
    • Den medikamentelle behandlingen må tilpasses den enkelte pasient etter gjeldende retningslinje (1,2,10,15).
    • Indikasjon, dosering og effekten av medikamentet (1,10)
    • De vanligste bivirkningene som medikamentene kan gi (1,10)
  • Betydingen av compliance(1,2,10)
    • Forstå viktigheten av anbefalt behandling og holde motivasjonen oppe for å gjennomføre behandlingen (1,2,10)
  • Fysisk aktivitet
    • Understreke viktigheten av fysisk aktivitet og oppfordre til å være i aktivitet daglig (1,10,15,22,23)
    • Daglig fysisk aktivitet er ønskelig ved alle grader av hjertesvikt. Viktig at aktivitetsnivået er individuelt tilpasset (1,10,15).
    • Bli trygg og føle mestring i forhold til fysisk aktivitet (1,10,22,24)
    • Henvise til kommunehelsetjenesten for oppfølging (1,11,22)
    • Vurder henvisning til hjerterehabilitering (1,2,22,25). Henvisningsalternativer:
    • Ved å henvise til hjerte‐rehabilitering kan pasientene få tilpasset et individuelt treningsprogram. Det er en fordel at man gjennomfører en funksjonstest av kondisjon og/eller styrke før man starter. Det bør avklares med den enkeltes lege om dette er nødvendig. Det finnes ikke noen universal enighet eller anbefaling om hvordan pasienter med hjertesvikt skal trene, fordi man kontinuerlig må tilpasse både treningsform, intensitet, varighet og frekvens etter pasientens tilstand. Det er tre treningsformer som likevel blir anbefalt (se referanser for mer informasjon om hjertesvikt og trening (1,26‐40):
      • Utholdende aerobic trening (kontinuerlig og intervall)
      • Styrketrening
      • Trene respirasjonsmusklatur
  • Røykestopp
    • Motivere pasienten til røykestopp (1,10,15)
    • Informere om Internettsiden slutta.no, og appen som motiverer til å slutte å røyke, «slutta», som kan lastes inn gratis på mobiltelefon
    • Røyketelefonen: 80040085
  • Redusere/stoppe alkoholforbruk
    • Daglig alkoholinntak og større enkeltinntak av alkohol frarådes hos hjertesviktpasienter,
      grunnet hemmende virkning på myocard (1,10,15)
  • Kosthold
    • Hjertevennlig kosthold med små og hyppige måltider (15)
    • Forebygge overvekt/kakeksi, eventuelt henvise til ernæringsfysiolog (1).
    • Vær oppmerksom i forhold til diabetes, som kan påvirke funksjon og prognose (1,41).
  • Væskereduksjon
    • Man anbefaler ikke rutinemessig væskerestriksjon på alle pasienter med milde til moderate
      symptomer, men væskerestriksjon med maks. 1,5‐2 l/dag kan være nødvendig for pasienter
      med alvorlig hjertesvikt, for å redusere symptomer og plager (1,10,15).
    • Vektbasert væskerestriksjon (30 ml/kg kroppsvekt, 35ml/kg kroppsvekt >85 kg, kan
      redusere tørstefølelsen. (Restriksjon på hypotone væsker kan forbedre hyponatremi (1)).
    • Vær oppmerksom på at tørstefølelsen kan være økt hos hjertesviktpasientene (42).
  • Saltreduksjon
    • Begrenset saltinntak kan bedre symptomer og plager for pasienter i NYHA klasse III og IV.
    • Pasientene bør unngå sterkt saltet mat og bør ikke bruke ekstra salt i matlagingen (1,15,43‐47).
  • Seksuell aktivitet
    • Motivere/oppmuntre til samtaler rundt seksuallivet (1,10).
    • Være oppmerksom på utfordringer som både sykdommen og medikamentbruk kan gi (1,10,48,49)
  • Når man skal ut på reiser
    • Ha med en skriftlig rapport om sin helsetilstand og medisinbruk fra fastlege (1,10).
    • Bruke kompresjonsstrømper/støttestrømper under flyturer (10)
    • Ha med ekstra medisiner (gjerne oppbevare de både i håndbagasje og koffert i tilfelle noe av bagasjen blir forsinket eller borte på reisen) (1,10).
    • Være ekstra oppmerksom på væskeinntak og bruk av vanndrivende medisiner, spesielt ved flyturer og i varme klimaer (1,10)
    • Viktig å være klar over at enkelte medisiner kan gi reaksjoner ved eksponering av sollys (1,10)
  • Sove og pusteproblemer
    • Pasienter med hjertesvikt er ofte plaget med søvnproblemer av forskjellige årsaker (1,10,50,51).
    • Være klar over forebyggende adferd i henhold til diagnose (1,50,51).
    • Få individuell oppfølging og råd om behandling ved ulike vansker. Disse vanskelighetene kan f.eks. være at pasientene har lite søvn på grunn av eksistensielle tanker rundt liv og død, og/eller at de ofte våkner opp på grunn av pusteproblemer (1,10,50,51).
    • Eventuelt henvise videre til utredning hvis det er tegn til søvnapné. Viktig å være oppmerksom på at obstruktiv søvnapné kan forverre hjertesvikt (1,50‐52)
  • Psykiske aspekter
    • Symptomer som depresjon og angst er vanlige hos pasienter med hjertesvikt, og det er viktig med støtte fra omgivelsene rundt pasienten (1,10).
    • Oppfordre til åpenhet og normalisering angående psykiske aspekter (1,10)
    • Henvise til fastlege for videre oppfølging, og motivere pasienten til å ta imot eventuell behandling som blir gitt (1,10,53‐58)
  • Immunforsvaret
    • Hjertesvikt forverres ofte av feber og infeksjoner (1,11)
    • Hjertesviktpasienter bør vaksineres mot influensa og pneumokokkinfeksjon (1,10,11)
    • Ved dehydrering i forhold til for eksempel gastroenteritt og bruk av ACE‐hemmer og A2‐blokkere, er det risiko for akutt nyresvikt (1).
      • De vanligste preparatnavn som brukes i dag hentet fra Norsk Hjertesviktregister:
        • ACE‐hemmere: Enalapril, Lisinopril og Ramipril
        • A2‐blokkere: Kandesartan, losartan og Valsartan
    • Prognose
      • Det er viktig at pasienten blir informert om faktorene som påvirker prognosen, spesielt faktorene de selv kan påvirke (1,59).
      • Motivere/oppfordre pasienten til å ta realistiske valg i forhold til sin prognose (1,59)

Andre samtalefokus

  • Kartlegge og være interessert i pasientens generelle livssituasjon. Undersøke om det eventuelt er behov for henvisning til andre instanser (1,2)
  • Samarbeide med pårørende. Det er viktig å inkludere pårørende for å fremme pasientens mestring av egen sykdom (1,19,21).
  • Ha fokus på pasientens og pårørendes tanker vedrørende livets slutt (1,60).
  • Man bør vurdere å henvise til palliativ omsorg ved disse tilfellene (1,2,15, 60):
    • Hyppige reinnleggelser i sykehus eller andre alvorlige tilbakefall til tross for optimalisert behandling
    • Når hjertetransplantasjon eller mekanisk sirkulasjonsstøtte ikke er aktuelt
    • Kronisk dårlig livskvalitet med symptomer i NYHA klasse IV
    • Hjertesvikt med kakeksi/lavt albumin.
    • Når pasienten er avhengig av hjelp til de fleste daglige gjøremål.
    • Klinisk vurdert til å være i en sluttfase av livet.

Sykepleieroppgaver i etterkant av konsultasjonen

  • Forandringer i medikamentell behandling eller i pasientens tilstand dokumenteres i journal og kopi sendes til fastlege. Skriv et kort sammendrag av sykehistorien på slutten av dokumentet. Kopi sendes også til sykehjem og hjemmesykepleie ved behov. Viktig å tydeliggjøre oppfølgingsplan dersom det er mulig. Dette er viktig for å samarbeide godt med primærhelsetjenesten (1‐3). Det skal også sendes notat til fastlegen hvis det oppdages andre tilstander som ikke gjelder hjertesvikt.
  • Dersom blodprøveresultatet er utenfor referanserammen, sendes blodprøvesvar til fastlegen. I tillegg dokumenterer sykepleier dette i notat til fastlege, dersom videre oppfølging kreves.
  • Det tas telefonkontakt med pasienten dersom blodprøveresultatet tilsier det, og om det skal gjøres endringer i medisinering (1).
  • Sende med medikamentliste
  • Tilgjengelighet på telefon for pasient og pårørende i poliklinikkens åpningstid (1)
  • Registrering/koding av konsultasjoner
  • Registrering i Norsk hjertesviktregister (2,16):
    • Ved første konsultasjon
    • Ved optimalisert behandling
    • Ca. 6 måneder etter siste avtale

Referanser

  1. McMurray JJV, Adamopoulos S, Anker SD, Auricchio A, Böhm M, Dickstein K et al. ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure 2012. European Heart Journal. 2012;33(14):1787‐847. DOI: 10.1093/eurheartj/ehs104.
  2. McDonagh TA, Blue L, Clark AL, Dahlström U, Ekman I, Lainscak M et al. European Society of Cardiology Heart Failure Association Standards for delivering heart failure care. European journal of heart failure. 2011;13(3):235‐41. DOI: 10.1093/eurjhf/hfq221.
  3. Aarønæs M. Behandling av kronisk hjertesvikt. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2007;127(2):174‐7, PMID: 17237864.
  4. Smeulders ES, van Haastregt JC, Ambergen T, Stoffers HE, Janssen‐Boyne JJ, Uszko‐Lencer NH et al.Heart failure patients with a lower educational level and better cognitive status benefit most from a self‐management group programme. Patient education and counseling. 2010;81(2):214‐21. DOI: 10.1016/j.pec.2010.01.003.
  5. Smart NA. How do cardiorespiratory fitness improvements vary with physical training modality in heart failure patients? A quantitative guide. Experimental and clinical cardiology. 2013;18(1):e21‐5, PMID: 24294043.
  6. Rodriguez KL, Appelt CJ, Switzer GE, Sonel AF, Arnold RM. Veterans' decision‐making preferences and perceived involvement in care for chronic heart failure. Heart & lung : the Journal of critical care. 2008;37(6):440‐8.
  7. Fredericks S, Beanlands H, Spalding K, Da Silva M. Effects of the characteristics of teaching on the outcomes of heart failure patient education interventions : a systematic review. European journal of cardiovascular nursing. 2010;9(1):30‐7. DOI: 10.1016/j.ejcnurse.2009.08.002.
  8. Ekman I, Swedberg K, Taft C, Lindseth A, Norberg A, Brink E et al. Person‐Centered Care ‐ Ready for Prime Time. European journal of cardiovascular nursing. 2011;10(4):248‐51. DOI: 10.1016/j.ejcnurse.2011.06.008.
  9. Riegel B, Moser DK, Anker SD, Appel LJ, Dunbar SB, Grady KL et al. State of the Science: Promoting Self‐Care in Persons With Heart Failure: A Scientific Statement From the American Heart Association. Circulation. 2009;120(12):1141‐63. DOI: 10.1161/circulationaha.109.192628.
  10. Lainscak M, Blue L, Clark AL, Dahlström U, Dickstein K, Ekman I et al. Self‐care management of heart failure: practical recommendations from the Patient Care Committee of the Heart Failure Association of the European Society of Cardiology. European journal of heart failure. 2011;13(2):115-26. DOI: 10.1093/eurjhf/hfq219.
  11. Gullestad L, Westheim A. Hjertesvikt : årsaker, diagnostikk og behandling. 7 utg. Oslo: AstraZeneca; 2007.
  12. Hole T, Grundtvig M, Gullestad L, Flønæs B, Westheim A. Improved quality of life in Norwegian heart failure patients after follow‐up in outpatient heart failure clinics: results from the Norwegian Heart Failure Registry. European journal of heart failure. 2010;12(11):1247‐52. DOI: 10.1093/eurjhf/hfq156.
  13. Takeda A, Taylor SJ, Taylor RS, Khan F, Krum H, Underwood M. Clinical service organisation for heart failure. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2012;9:CD002752. DOI: 10.1002/14651858.CD002752.pub3.
  14. Colucci WS. Approach to anemia in adults with heart failure. I: UpToDate. [Versjon 19.0 2014]. Hentet 20. februar 2015 fra: http://www.uptodate.com/contents/3483.
  15. Gullestad L. Hjertesvikt i allmennpraksis. I: Forfang K, Istad H, red. Kardiologi : klinisk veileder. Oslo: Gyldendal akademisk; 2011. s. 174‐88.
  16. Hjerte‐ og karregisterforskriften, (2011).
  17. A. T. S. Committee on Proficiency Standards for Clinical Pulmonary Function Laboratories. ATS statement: guidelines for the six‐minute walk test. American journal of respiratory and critical care medicine. 2002;166(1):111‐7. DOI: 10.1164/ajrccm.166.1.at1102.
  18. Papathanasiou JV, Ilieva E, Marinov B. Six‐minute walk test: an effective and necessary tool in modern cardiac rehabilitation. Hellenic journal of cardiology. 2013;54(2):126‐30, PMID: 23557612.
  19. Clark AM, Spaling M, Harkness K, Spiers J, Strachan PH, Thompson DR et al. Determinants of effective heart failure self‐care: a systematic review of patients' and caregivers' perceptions. Heart. 2014;100(9):716‐21. DOI: 10.1136/heartjnl‐2013‐304852.
  20. 20. Currie K, Strachan PH, Spaling M, Harkness K, Barber D, Clark AM. The importance of interactions between patients and healthcare professionals for heart failure self‐care: A systematic review of qualitative research into patient perspectives. European journal of cardiovascular nursing.  2014:1474515114547648. Epub 19. august 2014. DOI: 10.1177/1474515114547648.
  21. Löfvenmark C, Karlsson MR, Edner M, Billing E, Mattiasson AC. A group‐based multi‐professional education programme for family members of patients with chronic heart failure: effects on knowledge and patients' health care utilization. Patient education and counseling. 2011;85(2):e162‐8. DOI: 10.1016/j.pec.2010.09.026.
  22. Lambrinou E, Jaarsma T, Piotrowicz E, Seferovic PM, Piepoli MF, H. F. A. Committee on Exercise Physiology Training in H. F. Exercise in heart failure patients: why and how should nurses care? European journal of cardiovascular nursing. 2014;13(3):198‐200. DOI: 10.1177/1474515114530049.
  23. Grimsmo J. Effekt av fysisk trening ved normalt hjerte og hos hjertepasienter. I: Forfang K, Istad H, red. Kardiologi : klinisk veileder. Oslo: Gyldendal akademisk; 2011. s. 303‐13.
  24. Conraads VM, Deaton C, Piotrowicz E, Santaularia N, Tierney S, Piepoli MF et al. Adherence of heart failure patients to exercise: barriers and possible solutions: a position statement of theStudy Group on Exercise Training in Heart Failure of the Heart Failure Association of the European Society of Cardiology. European journal of heart failure. 2012;14(5):451‐8. DOI: 10.1093/eurjhf/hfs048.
  25. Ades PA, Keteyian SJ, Balady GJ, Houston‐Miller N, Kitzman DW, Mancini DM et al. Cardiac Rehabilitation Exercise and Self‐Care for Chronic Heart Failure. JACC: Heart Failure. 2013;1(6):540‐7. DOI: 10.1016/j.jchf.2013.09.002.
  26. Taylor RS, Sagar VA, Davies EJ, Briscoe S, Coats AJ, Dalal H et al. Exercise‐based rehabilitation for heart failure. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2014;4:CD003331. DOI: 10.1002/14651858.CD003331.pub4.
  27. Rognmo O, Moholdt T, Bakken H, Hole T, Mølstad P, Myhr NE et al. Cardiovascular risk of highversus moderate‐intensity aerobic exercise in coronary heart disease patients. Circulation. 2012;126 (12):1436‐40. DOI: 10.1161/CIRCULATIONAHA.112.123117.
  28. Piepoli MF, Conraads V, Corra U, Dickstein K, Francis DP, Jaarsma T et al. Exercise training in heart failure: from theory to practice. A consensus document of the Heart Failure Association and the European Association for Cardiovascular Prevention and Rehabilitation. European journal of heart failure. 2011;13(4):347‐57. DOI: 10.1093/eurjhf/hfr017.
  29. Wisløff U, Støylen A, Loennechen JP, Bruvold M, Rognmo O, Haram PM et al. Superior cardiovascular effect of aerobic interval training versus moderate continuous training in heart failure patients: a randomized study. Circulation. 2007;115(24):3086‐94. DOI: 10.1161/CIRCULATIONAHA.106.675041.
  30. Smart NA, Dieberg G, Giallauria F. Intermittent versus continuous exercise training in chronic heart failure: a meta‐analysis. International journal of cardiology. 2013;166(2):352‐8. DOI: 10.1016/j.ijcard.2011.10.075.
  31. Moholdt T, Støylen A, Tyni‐Lenné R, Cider Å, Schaufelberger M, Wisløff U. Hjertesvikt. I: Bahr R, red. Aktivitetshåndboken : fysisk aktivitet i forebygging og behandling. 3. utg.: Helsedirektoratet; 2015. s. 305‐26.
  32. Van Tol BA, Huijsmans RJ, Kroon DW, Schothorst M, Kwakkel G. Effects of exercise training on cardiac performance, exercise capacity and quality of life in patients with heart failure: a metaanalysis. European journal of heart failure. 2006;8(8):841‐50. DOI: 10.1016/j.ejheart.2006.02.013.
  33. Gary RA, Brunn K. Aerobic exercise as an adjunct therapy for improving cognitive function in heart failure. Cardiology research and practice. 2014;2014:157508. DOI: 10.1155/2014/157508.
  34. Cannon J, Bird SP. The Role of Resistance Exercise in Chronic Disease: Prescription Guidelines and Application in Clinical Practice. Critical Reviews™ in Physical and Rehabilitation Medicine. 2006;18(4):317‐42. DOI: 10.1615/CritRevPhysRehabilMed.v18.i4.30.
  35. Smart N. Exercise training for heart failure patients with and without systolic dysfunction : an evidence‐based analysis of how patients benefit. Cardiology research and practice. 2010;2011:837238. DOI: 10.4061/2011/837238.
  36. Blumenthal JA, Babyak MA, O'Connor C, Keteyian S, Landzberg J, Howlett J et al. Effects of exercise training on depressive symptoms in patients with chronic heart failure: the HF‐ACTION randomized trial. JAMA. 2012;308(5):465‐74. DOI: 10.1001/jama.2012.8720.
  37. Samartzis L, Dimopoulos S, Tziongourou M, Koroboki E, Kyprianou T, Nanas S. SSRIs versus exercise training for depression in chronic heart failure: a meta‐analysis of randomized controlled trials. International journal of cardiology. 2013;168(5):4956‐8. DOI: 10.1016/j.ijcard.2013.07.143.
  38. Davies EJ, Moxham T, Rees K, Singh S, Coats AJ, Ebrahim S et al. Exercise training for systolic heart failure: Cochrane systematic review and meta‐analysis. European journal of heart failure. 2010;12 (7):706‐15. DOI: 10.1093/eurjhf/hfq056.
  39. Downing J, Balady GJ. The role of exercise training in heart failure. Journal of the American College  of Cardiology. 2011;58(6):561‐9. DOI: 10.1016/j.jacc.2011.04.020.
  40. O'Connor CM, Whellan DJ, Lee KL, Keteyian SJ, Cooper LS, Ellis SJ et al. Efficacy and safety of exercise training in patients with chronic heart failure: HF‐ACTION randomized controlled trial. JAMA. 2009;301(14):1439‐50. DOI: 10.1001/jama.2009.454.
  41. Nesto RW. Heart failure in diabetes mellitus. I: UpToDate. [Versjon 11.0 2014]. Hentet 23. februar 2015 fra: http://www.uptodate.com/contents/3458.
  42. Waldréus N, Hahn RG, Jaarsma T. Thirst in heart failure: a systematic literature review. European journal of heart failure. 2013;15(2):141‐9. DOI: 10.1093/eurjhf/hfs174.
  43. Thomas M. Hyponatraemia: more salt or less water? Medicine Today. 2014;15(3):49‐54.
  44. Adler AJ, Taylor F, Martin N, Gottlieb S, Taylor RS, Ebrahim S. Reduced dietary salt for the prevention of cardiovascular disease. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2014;12:CD009217. DOI: 10.1002/14651858.CD009217.pub3.
  45. Philipson H, Ekman I, Forslund HB, Swedberg K, Schaufelberger M. Salt and fluid restriction is effective in patients with chronic heart failure. European journal of heart failure. 2013;15(11):1304‐10. DOI: 10.1093/eurjhf/hft097.
  46. Sterns RH, Gottlieb SS. Hyponatremia in patients with heart failure. I: UpToDate. [Versjon 11.0 2014]. Hentet 20. februar 2015 fra: http://www.uptodate.com/contents/2321.
  47. Philipson H, Ekman I, Swedberg K, Schaufelberger M. A pilot study of salt and water restriction in patients with chronic heart failure. Scandinavian cardiovascular journal. 2010;44(4):209‐14. DOI: 10.3109/14017431003698523.
  48. Jaarsma T, Fridlund B, Mårtensson J. Sexual Dysfunction in Heart Failure Patients. Current Heart Failure Reports. 2014;11(3):330‐6. DOI: 10.1007/s11897‐014‐0202‐z.
  49. Hoekstra T, Jaarsma T, Sanderman R, van Veldhuisen DJ, Lesman‐Leegte I. Perceived sexual difficulties and associated factors in patients with heart failure. American Heart Journal. 2012;163 (2):246‐51. DOI: 10.1016/j.ahj.2011.10.011.
  50. Grayburn RL, Kaka Y, Tang WH. Contemporary insights and novel treatment approaches to central sleep apnea syndrome in heart failure. Current treatment options in cardiovascular medicine. 2014;16(7):322. DOI: 10.1007/s11936‐014‐0322‐5.
  51. Einvik G, Røsjø H, Randby A, Namtvedt SK, Hrubos‐Strøm H, Brynildsen J et al. Severity of obstructive sleep apnea is associated with cardiac troponin I concentrations in a community‐based sample: data from the Akershus Sleep Apnea Project. Sleep. 2014;37(6):1111‐6, 6A‐6B. DOI: 10.5665/sleep.3772.
  52. Kahwash R, Kikta D, Khayat R. Recognition and Management of Sleep‐Disordered Breathing in Chronic Heart Failure. Current Heart Failure Reports. 2011;8(1):72‐9. DOI: 10.1007/s11897‐010‐0037‐1.
  53. Gustad LT, Laugsand LE, Janszky I, Dalen H, Bjerkeset O. Symptoms of anxiety and depression and risk of heart failure: the HUNT Study. European journal of heart failure. 2014;16(8):861‐70. DOI: 10.1002/ejhf.133.
  54. Fan H, Yu W, Zhang Q, Cao H, Li J, Wang J et al. Depression after heart failure and risk of cardiovascular and all‐cause mortality: A meta‐analysis. Preventive Medicine. 2014;63(0):36‐42. DOI: 10.1016/j.ypmed.2014.03.007.
  55. Jaarsma T, Lesman‐Leegte I, Hillege HL, Veeger NJ, Sanderman R, van Veldhuisen DJ. Depression and the Usefulness of a Disease Management Program in Heart Failure: Insights From the COACH (Coordinating study evaluating Outcomes of Advising and Counseling in Heart failure) Study. Journal of the American College of Cardiology. 2010;55(17):1837‐43. DOI: 10.1016/j.jacc.2009.11.082.
  56. Rustad JK, Stern TA, Hebert KA, Musselman DL. Diagnosis and treatment of depression in patients with congestive heart failure: a review of the literature. The primary care companion for CNS disorders. 2013;15(4). DOI: 10.4088/PCC.13r01511.
  57. Jaarsma T, Johansson P, Agren S, Strömberg A. Quality of life and symptoms of depression in advanced heart failure patients and their partners. Current Opinion in Supportive & Palliative Care. 2010;4(4):233‐7. DOI: 10.1097/SPC.0b013e328340744d.
  58. Allman E, Berry D, Nasir L. Depression and Coping in Heart Failure Patients: A Review of the Literature. Journal of Cardiovascular Nursing. 2009;24(2):106‐17. DOI: 10.1097/JCN.0b013e318197a985.
  59. Goodlin SJ, Quill TE, Arnold RM. Communication and Decision‐Making About Prognosis in Heart Failure Care. Journal of cardiac failure. 2008;14(2):106‐13. DOI: 10.1016/j.cardfail.2007.10.022.
  60. Jaarsma T, Beattie JM, Ryder M, Rutten FH, McDonagh T, Mohacsi P et al. Palliative care in heart failure: a position statement from the palliative care workshop of the Heart Failure Association of the European Society of Cardiology. European journal of heart failure. 2009;11(5):433‐43. DOI: 10.1093/eurjhf/hfp041.

Utarbeidelse

Utgitt av:
Vestre Viken

Godkjent av:Anders Bjørneboe.

Forfatter(e):
Veronica Håheim, Ingebjørg Mikaelsen, Kristin Liabø, Marie T.H. Bollerud, Linda Merete Warhuus, Kristin Flebu Jørundland, Gro Heidi Råmunddal, Ellen Skui Stenseth, Peder Johansson.

Vilkår for bruk

For at du som helsepersonell skal kunne bruke denne prosedyren, må den være godkjent i helseforetaket ditt. Dokumentene på Fagprosedyrer.no er utarbeidet av helsepersonell i helsetjenesten i Norge i deres arbeidstid. Vanlige regler for kildehenvisninger til dokumentene gjelder.

(https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk)