Giftinformasjonen

22 59 13 00

Fra Giftinformasjonen. Utarbeidet 2010.

Alkalisk diurese øker den renale utskillelsen av blant annet salisylsyre. Alkaliseringen av urinen er viktigere enn timediuresen. Erfaringsmessig er det vanskelig å holde urinen alkalisk hvis timediuresen øker over 300 ml. Større diurese enn dette øker også faren for elektrolyttforstyrrelser. Følg blodets syre-basestatus og elektrolytter nøye hver 4. time under behandlingen. Ved salisylatforgiftninger er det ofte nødvendig med tilførsel av store doser kalium fordi pasienten ofte har respiratorisk alkalose. Legg inn blærekateter. Alkalisering av urinen motvirker også nyreskade ved rabdomyolyse. Behandlingen forutsetter normal nyrefunksjon.

  • Gi først natriumhydrogenkarbonat i bolusdose (for eksempel 1000 ml 167 mmol/liter i.v. over 15-20 minutter).
  • Gi deretter natriumhydrogenkarbonat (eks. 167 mmol/liter 70-150 ml/time i.v.).
  • Tilfør ytterligere væske etter behov.
  • Kontroller hver time at urinen er alkalisk (pH ca. 8).
  • Ved alvorlige forgiftninger tilstreb en diurese på opptil 200 ml/time. Det kan bli nødvendig med furosemid samt tilskudd av kalium og kalsium.
  • Baseoverskudd bør ikke overskride 14-15 mmol/liter.
  • O2-tilførsel (2-3 liter/minutt) kan bli nødvendig for å opprettholde blodets O2-metning (følg denne).

Relevante søkeord:
Diurese, alkalinisering, natriumhydrogenkarbonat, Na-hydrogenkarbonat, B05BB01, B05B B01, B05XA02, B05X A02, intoks, intoksikasjon, intox, intoxikasjon.

 

(/forgiftninger/eliminasjon-og-antidoter/alkalisk-diurese)