Bruk av antidoter - Giftinformasjonens anbefalinger (Antidotlisten)

Giftinformasjonen

22 59 13 00

Fra Giftinformasjonen. Sist vurdert 2020.

Anbefalingen beskriver kun hovedtrekk ved forgiftning og behandling.
Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved behov for ytterligere informasjon eller diskusjon.

 

Antidoter - alfabetisk oversikt, bruksområde og dosering

Giftinformasjonen har utarbeidet mer omfattende behandlingsanbefalinger for ulike agens, for eksempel legemidler og kjemikalier. Ved bruk av antidoter vil det være hensiktsmessig å bruke disse anbefalingene i tillegg til informasjonen i antidotlis­ten (nedenfor). Kontakt Giftinformasjonen ved behov.

Gå direkte til:

Acetylcystein

Preparater:  Mucomyst «Mylan» inhalasjonsvæske (acetylcystein 200 mg/ml), Mu­comyst «Mylan» brusetabletter (acetylcystein 200 mg), Acetylcystein «ratiop­harm» brusetabletter (acetylcystein 200 mg), Acetylcystein Sandoz «Sandoz» bruse­tabletter (acetylcystein 200 mg), Bronkyl «Weifa» brusetabletter (acetylcystein 200 mg).

Bruksområde: Ved paracetamolforgiftninger der det er risiko for alvorlig leverskade. Oppstart av acetylcysteinbehandling innen 8-10 timer etter inntak, gir tilnærmet fullstendig beskyttelse mot leverskade. Acetylcystein er også indisert ved forgiftning med amatoksinholdig sopp.

Dosering: Mucomyst 200 mg/ml inhalasjonsvæske er pyrogenfri og kan adminis­treres i.v. Bland inhalasjonsvæsken i glukose 50 mg/ml og gi langsomt i.v. Startdo­se 150 mg/kg i 200 ml glukose over 1 time. Deretter 50 mg/kg i 500 ml glukose over 4 timer, så 100 mg/kg i 1000 ml glukose over de neste 16 timer. Total dose er 300 mg/kg over 21 timer. Reduser væskemengden til barn, ta ev. kontakt med Giftinfor­masjonen. Utregnet til en person på 70 kg: Startdose er 52,5 ml inhalasjonsvæske (10,5 g) i 200 ml glukose 5 %, 2. infusjonsdose er 17,5 ml inhalasjonsvæske (3,5 g) i 500 ml glukose 5 %, og 3. infusjonsdose er 35 ml inhalasjonsvæske (7,0 g) i 1000 ml glukose 5 %. Acetylcystein kan ev. løses i natriumklorid 9 mg/ml. Infusjonsblandingen med acetylcystein i glukose 5 % eller NaCl 0,9 % skal ikke tilsettes ytterligere elektrolytter. Acetylcystein kan ev. gis peroralt. Ved behov for peroral dosering, kontakt Giftinformasjonen. Gi ikke kull ved peroral behandling. Forlenget behandling med acetylcystein kan være ak­tuelt ved leverpåvirkning, vanligvis 150 mg/kg i 1000 ml glukose 5 % i.v. over 24 timer. Kontakt ev. Giftinformasjonen. Gravide be­handles etter samme retningslinjer som øvrige voksne.

Forsiktighetsregler: Tilført mengde glukose er neppe problematisk for diabetikere, følg blodsukkeret og gi insulin ved behov.

Bivirkninger: Kvalme og brekninger samt anafylaktoide hudreaksjoner i form av rødme, kløe og urticaria er hyppig rapportert. Alvorlige anafylaktoide fenomener som bronkospasme, angioødem, hypotensjon, respirasjonsdepresjon og kollaps forekommer mer sjelden. Ved anafylaktoide reaksjoner av acetylcystein vurder å avbryte infusjonen. Gi antihistamin. Ved kvalme og brekninger vurder antiemetika og i.v. væske. Vurder glukokortikoider. Ved uttalt bronkospasme gi salbutamol inhalasjon. Ved alvorlige reaksjoner gi adrenalin. Forøvrig symptomatisk behandling. Gjenoppstart av acetylcysteinbehandlingen i lavere dose er som regel indisert og tolereres vanligvis godt.

Oppbevaring: Anvend innen 1 døgn etter anbrudd. En fargefor­andring (lys rosa) kan oppstå i åpnede beholdere, men dette påvirker ikke prepara­tets sikkerhet eller effekt.

Andre opplysninger: Har pasienten behov for andre legemidler og/eller korreksjon av elektrolytter, tilfør dette separat fra acetylcysteininfusjonen

Adrenalin

Preparater: Adrenalin «Nycomed Pharma» injeksjonsvæske (adrenalintartrat tilsvarende adrenalin 0,1 mg/ml (Katastrofeadrenalin) og adrenalintartrat tilsvarende adrenalin 1 mg/ml).

Bruksområde: Vurderes ved terapiresistent betablokkerforgiftning. Vurderes ved hjer­testans som følge av forgiftninger generelt.

Dosering: Eksakt dosering er vanskelig å angi. Ved terapiresistent overdose med betablokkere: Start med infusjon av adrenalin 0,05 µg/kg/min (oppløst i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml), titrer deretter dosen etter effekt. Maksimal dose avhenger av inntatt mengde. Skal gis via sentralt venekateter.

Forsiktighetsregler: Brukes med forsiktighet ved hypertensjon og hjerte- og karsyk­dom. Bør ikke brukes ved digitalisforgiftning.

Bivirkninger: Tremor, takykardi, hypertensjon og arytmier. Eventuell vevsinfiltrasjon kan føre til lokal iskemi, vevsskade og sårdannelse.

Andre opplysninger: Katastrofeadrenalin (0,1 mg/ml) er spesielt egnet til i.v. eller intrakardial injeksjon og til små barn.

Amylnitritt

Preparater: Amyl nitrite inhalant inhal.væske (262,5 mg (0,3 ml)/ampulle). Søknad om godkjenningsfritak. Pr. april 2012 ingen leverandører til Norge.

Bruksområde: Som førstehjelp på skadestedet ved cyanidforgiftninger dersom hy­droksokobalamin ikke er tilgjengelig. Brukes kun ved sikker cyanideksponering.

Dosering: Knekk 1 ampulle på midten, hold den ca. 2 cm under nesen og inhaler i 15-30 sekunder. Gi 1 ampulle hvert 5. minutt til annen behandling kan starte. Prio­riter transport til sykehus og annen antidotbehandling. Det er viktig å samtidig gi oksygen og generell førstehjelp.

Bivirkninger: Svimmelhet, tåkesyn, hodepine, ansiktsrødme, kvalme, tretthet, tåre­flod, brennende følelse i nesen, hypotensjon, takykardi, dyspne, eventuelt methemoglobi­nemi (slimhinner og hud blir brune/blå).

Oppbevaring: Oppbevares kaldt og beskyttet mot lys.

Atropin

Preparater: Atropin «Takeda» inj. (atropinsulfat 1 mg/ml), Atropin NAF «Apotek» inj. (atropinsulfat 1 mg/ml).

Bruksområde: Forgiftninger med kolinesterasehemmere (nervegasser og plantevernmidler). Ved forgiftning med organofosfater tilsteb å gi atropin sammen med reaktivator, men start med atropin, se ev. obidoksim og/eller pralidoksim. Ved forgiftning med karbamater gi som hovedregel atropin alene. Det kan være aktuelt å bruke atropin ved forgiftninger med legemidler (f.eks. antikolinesteraser) eller sopper som gir kolinerge effekter

Dosering: Ved nervegasser og plantevernmidler som er kolinesterasehemmere: Gi atropin umiddelbart og i tilstrekkelige doser. Voksne: Start med 1-2 mg (ved alvorlige forgiftninger 2-4 mg). Barn 0,05 mg/kg. Gi langsomt i.v. (ev. i.m. eller s.c. hvis vanskelig intravenøs tilgang). Vurder klinisk effekt etter 5-10 minutter. Doble dosene for hver administrering til klinisk effekt, inntil doser på 8-10 mg av gangen. Målet er full atropinisering (tørre slimhinner, opphevet bronkialsekresjon). Etter full atropinisering vurder konvertering til infusjon (f.eks. 0,3 x sum av total initial dose per time). Det kan være nødvendig å gi store doser over flere døgn/uker.
Ved kolinerge legemidler/sopp: Voksne: 0,5-2 mg langsomt i.v. Barn: 0,02 mg/kg langsomt i.v. eller i.m. Gjenta dosen ved behov (maks. 3 mg totalt for voksne).

Forsiktighetsregler: Atropin må seponeres gradvis. Ved vurdering av full atropinisering (lunger) og tegn på samtidig aspirasjon (f.eks. sideforskjeller), følg andre kliniske tegn (f.eks. hjerterytme og blodtrykk).

Bivirkninger: Antikolinerge effekter. Kan utløse akutt glaukom, spesielt hos disponerte.

Biperiden

Preparater: Akineton «S.I.T.» inj. (biperidenlaktat 5 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Ved uttalte ekstrapyramidale fenomener som akutt dystoni og dyski­nesi, f.eks. ved forgiftninger med antipsykotika (særlig lavdoseantipsykotika).

Dosering: Voksne: 2,5-5 mg. Barn: 0,04 mg/kg. Gis i.m. eller svært langsomt i.v. De ekstrapyramidale fenomenene kan forsvinne allerede under injeksjonen. Avbryt da behandlingen. Om nødvendig kan dosen gjentas etter 30 minutter. Maks. 20 mg/døgn til voksne.

Forsiktighetsregler: Bruk med forsiktighet ved takykardi. Kan forverre tardive dyskinesier fremkalt ved langvarig bruk av antipsykotika.

Bivirkninger: Antikolinerge effekter.

Botulinumantitoksin

Preparater: Spesifikt botulinumantitoksin (utviklet i hesteserum) er tilgjengelig fra Nasjonalt folkehel­seinstitutt (Folkehelseinstituttet). Innenfor normal kontortid kontakt Folkehelsein­stituttet (Avdeling for vaksine) på tlf. 21 07 70 00. Utenom Folkehelseinstituttets åpningstid kan antitoksin utleveres hos Vitusapotek Jernbanetorget i Oslo (tlf. 23 35 81 00). Apoteket formidler også kontakt med lege ved Smittevernvakta på Folke­helseinstituttet for vurdering av indikasjon og dosering.

Bruksområde: Gi botulinumantitoksin (se pakningsvedlegg) ved mistenkt matbåren botulisme eller klinisk sårbotulisme. Konsulter eventuelt infeksjonsbakvakt ved tilhøren­de regionsykehus.

Brekkmiddel

Preparater: Brekkmiddel til barn NAF «Apotek» mikstur (15 ml inneholder ipeka­kuanhaalkaloider ca. 20 mg (0,14 %) tilsvarende ca. 1,3 mg/ml).

Se også Brekkmiddel (eventuelt under "Relaterte artikler" til høyre).

Cyproheptadin

Preparater: Periactin «MSD» tabl. (cyproheptadin 4 mg). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Serotonergt syndrom. Ved uttalte symptomer (for eksempel hypertemi) vurder cyproheptadin (serotoninantagonist).

Dosering: Gi 12 mg initialt i ventrikkelsonde (ev. peroralt). Gi deretter 2 mg hver 2. time i ventrikkelsonde (ev. peroralt). Maks. døgndose til voksne er 32 mg.

Bivirkninger: CNS-depresjon, perifere og sentrale antikolinerge fenomener, hypotensjon, takykardi og eventuelt arytmier.

Dantrolen

Preparater: Dantrium «Procter & Gamble» inj., kaps. (dantrolen inj. subst. 20 mg, og kaps. 25 mg og 100 mg). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Malignt nevroleptikasyndrom og hypertermi ved forgiftninger. Hypertermi ved forgiftninger behandles primært med ekstern avkjøling (det kan være be­hov for aggressive tiltak). Dantrolen kan eventuelt vurderes i enkelte, alvorlige tilfeller.

Dosering: Oppløs injeksjonssubstansen i sterilt vann (oppløs ikke i natriumklorid eller glukose pga. fare for utfelling). Bruk plastbeholder, ikke glass (glass kan øke faren for utfelling). Voksne og barn: Gi 1-2,5 mg/kg (1 mg/kg/minutt) i.v. Vurder å gjenta dosen ved manglende ef­fekt eller tilbakefall. Ved manglende klinisk effekt revurder diagnosen. Det er sjel­den nødvendig med total dose over 10 mg/kg i akuttfasen. Ved fortsatt alvorlig hy­pertermi gis eventuelt peroralt 4 mg/kg/døgn fordelt på 2-3 doser.

Bivirkninger: Oppløsningen er vevsirriterende (høy pH) og gis derfor helst via sentralt veneka­teter eller i stor perifer vene (samt unngå ekstravasering). Risiko for alvorlig leverskade, spesielt ved aktiv leversykdom og hos eldre.

Oppbevaring: Fortynnet løsning er holdbar i ca. 6 timer i romtemperatur og beskyttet mot lys.

Deferoksamin

Preparater: Desferal «Novartis» pulver til infusjonsvæske/injeksjonsvæske (deferoksaminmesilat 500 mg).

Bruksområde: Ved fare for alvorlig jernforgiftning. Chelaterer fritt jern.

Dosering: Gi deferoksamin tidligst mulig ved indikasjon, siden jern i stor grad dis­tribueres til vev i løpet av det første døgnet. Oppløs 500 mg (1 hetteglass) i 5 ml ste­rilt vann (10% oppløsning). Fortynn deretter 10% oppløsningen med natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml (500-1000 ml). Gi som i.v. infusjon i inntil 24 ti­mer. Anbefalt initial infusjonshastighet er 15 mg/kg/time (høyere doser øker faren for bivirkninger). Avhengig av klinikk reduser infusjonshastigheten etter hvert til f.eks. 2 mg/kg/time for å unngå for høy total døgndose. Forsiktige anbefalinger be­grenser total døgndose til 6-8 g, selv om døgndoser på inntil 16 g har vært tolerert godt. Gi ikke deferoksamin p.o. eller i.m. ved forgiftning (selv om slik administrering er angitt i pakningsvedlegg/preparatomtale). Behandle gravide etter samme retningslinjer.

Forsiktighetsregler: Brukes med forsiktighet ved nyresvikt.

Bivirkninger: Doserelatert hypotensjon, erytem, urtikaria og infeksjoner. Akutt lun­geskade ved infusjon over 24 timer. Komplekset (ferrioksamin) gir rødlig urinfarge.

Oppbevaring: Oppbevares ved maks. 24 °C. Etter tilberedning bør oppløsningen bru­kes innen 3 timer.

Diazepam

Preparater: Stesolid «Actavis» injeksjonsvæske, rektalvæske, supp., tabletter (diazepam 5 mg/ml injeksjonsvæske, 5 mg/2,5 ml og 10 mg/2,5 ml rektalvæske, 5 mg og 10 mg supp., 2 mg og 5 mg tabletter), Stesolid prefill «Actavis» rektalvæske (diazepam 5 mg/ml), Valium «Roche» inj. (diazepam 5 mg/ml inj.) Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Til behandling av kramper og uro i forbindelse med forgiftninger. Akutt koronarsykdom utløst av amfetamin og kokain (motvirker koronar og mesenterial vasokonstriksjon). Forgiftninger med klorokin og hydroksyklorokin. Forgiftninger med plantervernmidler og nervegasser som er kolinesterasehemme­re.

Dosering: Ved kramper, uro og/eller brystsmerter: Voksne: Gi 5-20 mg i.v., eventuelt 10-20 mg rektalt. Titrer etter effekt. Forholdsvis høye gjentatte doseringer kan være nødvendig, f.eks. ved uro eller koronarsyndrom forårsaket av sentralstimulerende stoffer (mis­bruk). Barn: Gi 0,1-0,5 mg/kg langsomt i.v., eventuelt 0,3-1 mg/kg rektalt. Ved forgiftnin­ger med klorokin og hydroksyklorokin: Ved hjertepåvirkning eller høy risiko for al­vorlig forgiftning, gi i.v. infusjon av høye doser (2 mg/kg i løpet av 30 minutter, der­etter kontinuerlig infusjon av 1-2 mg/kg/døgn), kombinert med respiratorbehandling.

Forsiktighetsregler: Diazepam vil forsterke effekten av stoffer med sentralnervøs hemming. Vurder lavere dosering og langsommere injeksjon dersom slike stoffer er inntatt. Følg respirasjon og blodtrykk ved høy dosering.

Andre opplysninger: Per juni 2020 er det leveringsproblemer på Stesolid inj., og preparatet erstattes med Valium inj. (10 mg/2ml). Valium inj. inneholder propylenglykol (828 mg per ampulle) og etanol (170 mg per ampulle), men er vurdert ikke problematisk for bruk hos voksne forgiftningspasienter, selv ved høy dosering (eks. ved forgiftning med sentralstimulerende stoffer), sammenliknet med maksgrenser fra det europeiske legemiddelbyrået, EMA (500 mg/kg/dag for propylenglykol).

Digitalisantistoff

Preparat:  DigiFab «Protherics Inc» inj.subst. (digoksinspesifikke Fab-fragmenter 40 mg). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Alvorlig digitalisforgiftning der det foreligger livstruende arytmier, utvikling av hyperkalemi, progredierende sentralnervøse symptomer hos småbarn, eller andre tegn på alvorlig forgiftning. Ved alvorlig hjertesykdom gis digitalisantistoff på utvidet indikasjon. Ved vurdering av ev. utvidet indikasjon merk at dette er en kostbar legemiddelbehandling. Kontakt gjerne Giftinformasjonen for diskusjon.

Dosering: Voksne: Ved akutt overdose gi 6 mg antistoff/kg i.v. over 30 minutter, ev. raskere (5-15 min.) ved alvorlig hjertepåvirkning. Ved manglende effekt gjenta dosen etter ca. 30 minutter. Halver dosen (3 mg/kg) ved kro­nisk (terapeutisk) overdosering. Mengden antistoff kan også beregnes ut fra inntatt mengde eller målt serumkonsentrasjon av digoksin (bruksanvis­ning følger med). Kontakt Giftinformasjonen ved behov.

Bivirkninger: Overfølsomhetsreaksjoner kan forekomme.

Oppbevaring: Oppbevares i kjøleskap (2-8 °C).

Andre opplysninger: Etter behandling med digitalisantistoff vil serumkonsentra­sjonsmålinger være misvisende (for høye verdier) i 1-2 uker. Hvert hetteglass løses i 4 ml sterilt vann og fortynnes videre med ønsket volum NaCl 9 mg/ml.

DMPS (Dimerkaptopropansulfonat)

Preparater: Dimaval «Swedish Orphan Biovitrum» inj., kaps. (Na-DMPS 50 mg/ml inj., 100 mg kaps.). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Metallforgiftninger med bl.a. kvikksølv-, kobber- og arsenforbindel­ser. Brukes istedenfor BAL som ikke lenger er anbefalt. Brukes også ved forgiftninger med bly dersom DMSA eller kalsium-EDTA ikke er tilgjengelig. Brukes ikke ved tal­liumforgiftninger eller akutt arsinforgiftning (AsH3).

Dosering: Gi i.v. behandling ved alvorlig forgiftning: Voksne: 1. døgn 250 mg i.v. x 6, 2. døgn 250 mg i.v. x 4, deretter 250 mg i.v. x 3 (eventuelt x 2). Barn: 5 mg/kg i.v. med samme doseringshyppighet som til voksne (se over). Eventuell peroral behandling (voks­ne): 30 mg/kg/dag fordelt på 3-6 doser. Behandlingstiden er avhengig av klinisk til­stand og konsentrasjonen av metall i blod og urin. Vurder å gå over til peroral be­handling med DMSA så snart dette er mulig.

Bivirkninger: GI-symptomer, lett leverpåvirkning, hud- og allergireaksjoner.

Andre opplysninger: Administrer preparatet straks etter at ampullen er åpnet (åpnet ampulle lagres ikke).

DMSA (Dimerkaptoravsyre)

Preparater: Succicaptal «Swedish Orphan Biovitrum» kaps. (dimerkaptoravsyre 200 mg). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Forgiftninger med bly, kvikksølv og arsen. Kan også brukes ved for­giftning med gull, kobber og sølv.

Dosering: Barn og voksne: Gi 10 mg/kg (350 mg/m 2 ) peroralt hver 8. time (dvs. døgndose 30 mg/kg) i 5 dager. Vurder å fortsette behandlingen i 2 uker med en døgndose på 10-30 mg/kg fordelt på 2 doser (avhengig av urin- og/eller serumkon­sentrasjoner). Doseringen bør ikke overstige 1,8 g/dag i denne fasen. Vurder eventuelt vi­dere behandling.

Bivirkninger: Urtikaria, GI-symptomer og lett leverpåvirkning.

Andre opplysninger: DMSA har vond smak og lukt. Svelg kapslene hele. Tilbered eventuelt pulver som injeksjonsvæske (pulver fra kapsler eller eventuelt renstoff). Lag da opp­løsningen rett før bruk. Forslagsvis styrke kan være 35 mg/ml. Begrenset erfaring med paren­teral administrering, kontakt eventuelt Giftinformasjonen for doseringsforslag.

Dopamin

Preparater: Dopamin «Nycomed Pharma» kons. til inf. (dopaminklorid 10 mg/ml).

Bruksområde: Vurderes hos forgiftningspasienter med sviktende sirkulasjon, som ikke responderer på adekvat væsketilførsel, og ved inntak av agens som gir negativ inotrop og/eller kronotrop effekt.

Dosering: Eksakt dosering er vanskelig å angi. Vanlig startdose er 2-5 µg/kg/mi­nutt, som økes gradvis. Titrer etter klinisk respons, men vær oppmerksom på arytmifare ved doser over 10 µg/kg/mi­nutt. Dopamin kan kombi­neres med andre vasopressorer i alvorlige tilfeller.

Bivirkninger: Takykardi, hypertensjon, vasokonstriksjon og arytmier.

Etanol

Preparater: Steril sprit NAF parenteral antidot «Apotek» konsentrat til infusjonsvæske (70 % v/v).

Bruksområde: Forgiftninger med etylenglykol og metanol. Fomepizol er førstevalg ved slike forgiftninger. Vurderes ved forgiftninger med glykoler og glykoletere. Hos barn og gravide/ammende bør fomepizol velges fremfor etanol.

Dosering: Voksne og barn: Startdose: 600 mg/kg. Blandes i glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml (500-1000 ml) og gis i.v. over 20 minutter. Vedlikeholdsdo­se: Fra 70 mg/kg/time (alkoholmisbrukere: 150 mg/kg/time) som kontinuerlig infusjon. Vedlikeholdsdose under hemodialyse: Fra 170 mg/kg/time (alkoholmisbrukere: 260 mg/kg/time) som kontinuerlig infusjon. Etanol kan også gis peroralt, i samme dose som parenteralt, men parenteral behandling er mest effektiv. Terapeutisk serumkonsen­trasjon av etanol skal være ca. 1 g/liter (1 ‰ eller 22 mmol/liter), heller litt over enn litt under. Angitt dosering er kun rådgivende. Individuelle variasjoner, inntatt alko­hol og eventuell dialyse påvirker promillen. Mål derfor s-etanol hver 2. time (hyppigere i starten av dialyse), og korriger doseringen deretter. Kontroller syre-basestatus 3 og 6 timer etter avsluttet infusjon. Utregning av dose i ml: Dose (antall ml) = (Ønsket dose i mg/kg x 0,127 x kroppsvekt i kg)/innhold av etanol i % (volum-%).

Forsiktighetsregler: Fare for hypoglykemi og hypokalemi hos barn og alkoholike­re.

Bivirkninger: Etanolklinikk.

Andre opplysninger: Vanlig brennevin inneholder 40-45 volum-% etanol (1 g etanol = 1,2 ml).

Flumazenil

Preparater: Flumazenil «Actavis» injeksjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml), Flumazenil «Fresenius Kabi» injeksjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml), Flumazenil «Hameln» injeksjonsvæske (flumazenil 0,1 mg/ml)

Bruksområde: Koma og ev. respirasjonsdepresjon forårsaket av benzodiazepiner, zopiklon eller zolpidem. De fleste benzodiazepinforgiftninger er mindre alvorlige, og bruk av flumazenil er relativt sjelden indisert (bruk ikke rutinemessig). Flumazenil kan forsøksvis og med forsiktighet brukes diagnostisk ved koma av ukjent årsak, ved rimelig mistanke om benzodiazepinforgiftning.

Dosering: Voksne: Gi initialt 0,2 mg i.v. i løpet av 30 sekunder. Hvis tilstrekkelig effekt ikke oppnås, gi gjentatte doser på 0,2-0,3 mg, inntil 1 mg. En eventuell effekt av flumazenil vil inntre raskt (i løpet av minutter). Forsiktig titrering til effekt anbefales. Gi ikke mer enn 3 mg totalt i løpet av en time (vanlig total dose er 1-3 mg). Om det ikke oppnås tydelig effekt etter gjentatte doseringer opp til 3 mg, må det antas at forgiftningen ikke domineres av benzodiazepiner. Observer pasienten for resedasjon, aspirasjon og respirasjonsdepresjon. På grunn av kort halveringstid (50-60 minutter) kan nye injeksjoner bli nødvendig etter 1-4 timer, etter samme retningslinjer som ovenfor. Alternativt kan preparatet gis som kontinuerlig infusjon, forslagsvis dosering er 0,1-0,4 mg/time, og utblandingene er 1-5 mg flumazenil (10-50 ml) i 500 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml. Barn: Gi 0,01 mg/kg (maksimalt 0,2 mg) i.v. løpet av 15 sekunder. Gjenta eventuelt dosen med 1 minutts mellomrom, inntil 4 ganger. Maksimal dose 0,05 mg/kg kroppsvekt (maksimalt 1 mg).

Forsiktighetsregler: Bruk av flumazenil er kontraindisert ved blandingsforgiftning der EKG viser breddeøkede QRS-kompleks, eller ved samtidig inntak av TCA, klorokin, kokain, amfetamin, baklofen eller andre legemidler som gir kramper eller arytmier. Det er også fare for å utløse kramper (f.eks. abstinensreaksjon) dersom flumazenil gis til kroniske brukere og misbrukere av benzodiazepiner. Ikke bruk flumazenil til pasienter med akutt hodetraume, da dette har gitt økt intrakranielt trykk og redusert cerebral perfusjon. Bruk heller ikke flumazenil ved aspirasjon eller andre pulmonelle komplikasjoner som i seg selv krever intubasjon/respiratorbehandling. Utvis stor forsiktighet ved bruk av flumazenil til personer med lav krampeterskel, f.eks. epileptikere. Reverser eventuelle kramper med diazepam.

Bivirkninger: Lite toksisk. Doser opptil 100 mg i.v. til friske frivillige har kun gitt lett hudrødme. Kvalme, brekninger, hudrødme, angst, uro, mild takykardi, agitasjon og kramper er rapportert. En del fenomener kan være for eksempel abstinensreaksjoner hos misbrukere.

Folinat/levofolinat

Preparater: Calciumfolinat Hospira «Hospira» inj. (kalsiumfolinat tilsv. folinsyre 10 mg/ml), Calciumfolinate «Teva» inj., tabl. (kalsiumfolinat tilsv. folinsyre 10 mg/ml inj., kalsiumfolinat tilsv. folinsyre 15 mg tabl.), Kalsiumfolinat «Pfizer» inj. (kalsiumfolinat tilsv. folinsyre 10 mg/ml), Levofolinsyre medac «Medac» inj. (dinatriumlevofolinat tilsv. levofolinsyre 50 mg/ml). Pr. april 2016 er det ingen tilgjengelige levofolinsyrepreparater i Norge.

Bruksområde: Forgiftninger med metotreksat og metanol.

Dosering: Metotreksatforgiftning: NB! Ved bruk av levofolinsyre (dinatriumlevofolinat) må dosene halveres. Gi antidot så snart som mulig, helst innen 1 time etter eksponering. Gi folinsyre i.v. Voksne: 200 mg folinsyre × 4 i 3 dager, deretter 50 mg × 4 i 4 dager. Gi antidotbehandling i minst 1 uke. Barn: Minimum 15 mg folinsyre × 4 i minst 1 uke. Ev. 2-3 mg folinsyre pr. kg kroppsvekt. Folinsyre har lav akutt toksisitet. Behandlingen bør fortsette til serumkonsentrasjonen av metotreksat er <0,01 µmol/liter. Forlenget behandling er anbefalt ved enkelte tilstander. Metanolforgiftning: Gi folinsyre i.v. Voksne: 50 mg 4 ganger pr. døgn. Barn: 1 mg/kg hver 4.-6. time til metanol og maursyre er eliminert.

Forsiktighetsregler: Gis ikke intratekalt.

Bivirkninger: Allergiske/anafylaktoide reaksjoner kan forekomme.

Oppbevaring: Oppbevares i kjøleskap (2-8 °C). Beskyttes mot lys.

Fomepizol

Preparater: Fomepizole «SERB S.A.» konsentrat til infusjonsvæske (fomepizolsulfat 8 mg/ml tilsvarende fomepizol 5 mg/ml). 

Bruksområde: Forgiftninger med etylenglykol og metanol. Vurder ved forgiftninger med glykoler og glykoletere. Fomepizol foretrekkes i de fleste tilfeller fremfor etanol. Velg fomepizol ved behandling hos barn. Kan vurderes ved forgiftninger med disulfiram i kombinasjon med alkohol.

Dosering:  Voksne og barn: Startdose: 15 mg/kg, deretter 10 mg/kg hver 12. time. Ved behov utover 5 doser gi videre 15 mg/kg hver 12. time (fomepizol induserer egen metabolisme). Ved intermitterende dialyse gi vedlikeholdsdosene hver 4. time og ved kontinuerlig dialyse hver 8. time. Fortynn dosen med 100-250 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml og gi som i.v. infusjon over 30-45 minutter. Ved overvekt doser etter idealvekt. Fomepizol kan også gis peroralt i samme dosering som ved i.v. infusjon (men vond smak). 

Gravide/ammende: Fomepizol er førstevalg ved behov for antidot, også hos gravide/ammende. Det finnes ikke konkluderende data om trygghet ved bruk av fomepizol under svangerskap og amming. Likevel vil nytteverdien for mor og barn oppveie den ukjente risiko for barnet når det er indikasjon for bruk. Ammende bør ikke amme så lenge kvinnen har toksiske alkoholer i blodet. Etanol kan benyttes som antidot hos gravide/ammende dersom fomepizol ikke er tilgjengelig.

Bivirkninger: Hodepine, kvalme, svimmelhet, sirkulasjonspåvirkning og eventuelt in­flammasjon og smerte på infusjonsstedet.

Oppbevaring: Beskyttes mot lys. Holdbar i 24 timer ved 2-8 °C etter fortynning.

Andre opplysninger: Bruk kun klare, fargeløse oppløsninger uten synlige partikler. 

Fuller's Earth Powder

Bruksområde: Aktuelt til dekontaminering ved hudeksponering for hudgasser og nervegass. Brukes i Forsvaret.

Fysostigmin

Preparater: Anticholium life «Dr. F. Köhler Chemie» inj. (fysostigminsalisylat 0,4 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Vurder fysostigmin ved alvorlige forgiftninger med atropin eller an­dre antikolinerge stoffer, samt ved uttalte sentrale antikolinerge effekter ved forgift­ninger med antihistaminer, antipsykotika og trisykliske antidepressiver (TCA). Vur­deres som andrevalg ved kraftig uro og hallusinasjoner i oppvåkningsfasen ved slike forgiftninger, forutsatt normal QRS-tid og fravær av rytmeforstyrrelser (forsøk diazepam som før­stevalg). Fysostigmin kan motvirke både sentralnervøse og perifere antikolinerge effekter. Bruk av fysostigmin er sjelden indisert (bruk ikke som et rutinepreparat).

Dosering: Gi i.v. over minst 2 minutter. Voksne: 1-4 mg (2,5-10 ml). Barn: 0,02-0,04 mg/kg (0,05-0,1 ml/kg). Gi maks. totalt 2 mg til barn. Virkningen varer ½-2 timer. Gjenta dosen ved behov (1-2 mg i.v. hver time).

Forsiktighetsregler: EKG-overvåkning er nødvendig. Bruk med stor forsiktighet ved økt risiko for kramper og/eller arytmier (f.eks. forgiftninger med trisykliske antidepressiver). Atropin skal være i beredskap for å reversere uønskede kolinerge effekter. Glykopyrrolat er et perifert virkende alternativ til atropin (passerer ikke blod-hjerne-barrieren). Gi fysostigmin med forsiktighet til astmatikere.

Bivirkninger: Kolinerge effekter.

Glukagon

Preparater: Glucagon «Novo Nordisk» pulv. og væske til inj. (glukagon (rDNA) hydroklorid tilsv. glukagon 1 mg/ml).

Bruksområde: Virker inotropt ved overdosering med kalsiumantagonister og beta­blokkere. Redusert effekt hos pasienter med kronisk hjertesvikt. Lav terskel for diskusjon med Giftinformasjonen.

Dosering: Gi som i.v. injeksjon 50-150 μg/kg eller ca. 10 mg til voksne, over 2-5 minutter. Halveringstiden er kort (3-6 minutter, virkning ca. 30 min). Ved klinisk respons, vurder å gjenta dosen (50-150 μg/kg i.v. over 2-5 min.) etter ca. 30 minutter. Ved fortsatt klinisk respons vurder å gi ny dose (25-150 μg/kg i.v. over 2-5 min.) ca. hver halvtime. Tilstreb å gi laveste dose med tilfredsstillende klinisk respons. Ved manglende klinisk respons (behandlingsresistens) er glukagon ikke lenger indisert.

Forsiktighetsregler: Løsningen skal brukes kort tid etter utblanding (helst innen 5 min.) for å unngå fibrildannelse (gir tyktflytende løsning og reduserer virkningen av legemidlet). Av samme grunn er kontinuerlig i.v. infusjon mindre egnet.

Andre opplysninger: Oppbevares i kjøleskap. Legemidlet leveres i glass på 1 ml (1 mg/ml), og det er derfor behov for å benytte et større antall enheter per behandling. Hvert hetteglass rekonstitueres med medfølgende sterilt vann, som forklart i pakningsvedlegget.

Glukokortikoider

Bruksområde: Vurder å gi glukokortikoider for å forebygge forverring av slimhin­neskader og utvikling av lungeødem i forbindelse med inhalasjon av irriterende gas­ser eller etsende stoffer.

Dosering: Ved irritasjonssymptomer i luftveiene gi inhalasjonsaerosol eller inhala­sjonspulver i noen minutter. Vurder peroral eller i.v. behandling i tillegg. Voksne: Ved moderate irritasjonssymptomer, gi f.eks. metylprednisolon 20 mg peroralt eller i.v. Ved etablert toksisk lungeødem gi f.eks. metylprednisolon 20-80 mg i.v. initialt. Gjenta ved behov. Barn: Avpass dosen etter klinikk og barnets alder/vekt.

Huggorm antivenin (equine Fab2-fragmenter)

Preparater: Viperfav «MicroPharm» inj. 4 ml. Søknad om godkjenningsfritak. Det er sannsynlig at i løpet av 2020 vil Viperfav (equine Fab2-fragmenter) være eneste tilgjengelige huggorm-antivenin (varslet mangel på ovine Fab-fragmenter, ViperaTab).

Bruksområde: Ved alvorlig reaksjon på huggormbitt (uttalte systemiske og/eller lokale effekter som hevelse/misfarging som brer seg raskt eller over et større område).

Dosering: Voksne og barn: Fortynn 1 ampulle i natriumklorid 9 mg/ml (100-200 ml). Varm ev. ampullen opp til 37°C dersom innholdet er uklart (turbid). Hvis innholdet fortsatt ikke blir klart, kast ampullen. Gi infusjonen i.v. over 30 - 60 minutter. Start med langsom infusjon de første 10 minuttene (f.eks. 15-20 dråper pr. minutt). Dersom ingen tegn til allergisk reaksjon, øk infusjonshastigheten etter 10 minutter. Vurder ny dose dersom lokale reaksjoner tiltar (eks. 5 timer etter første behandling). Start alltid med langsom infusjon. Pasienten kan reagere ulikt på hver dose.

Forsiktighetsregler: Det er ingen absolutte kontraindikasjoner. Ovine Fab-fragmenter, hvis tilgjengelig, bør foretrekkes ved alvorlig kjent hesteallergi. Ved alle eksponeringer ha beredskap for behandling av ev. anafylaktisk sjokk. Gi ikke ufortynnet preparat. Avbryt behandlingen umiddelbart ved anafylaktisk reaksjon. Følg opp alle pasienter i 1-2 uker (telefonoppfølging er ofte tilstrekkelig) med tanke på utvikling av immunreaksjonen serumsyke (oppstår oftest rundt 6 dager etter behandlingen). Symptomer er feber, hudutslett, hevelser og leddsmerter. 

Bivirkninger: Allergiske og anafylaktoide fenomener (pga. rester av dyreprotein). Serumsyke hos cirka 1-10%, avhengig av preparat (for Viperfav er det rapportert cirka 1% serumsyke).

Oppbevaring: Oppbevar i kjøleskap (2-8°C).

Andre opplysninger: Inneholder F(ab´)2-fragmenter fra hesteserum. Gi så raskt som mulig etter bittet. Preparatet har best effekt dersom det blir gitt i løpet av det første døgnet etter et bitt. Lav terskel for diskusjon med Giftinformasjonen.

Huggorm antivenin (ovine Fab-fragmenter)

Preparater: Vipera TAb «Micro Pharm» inj. (100 mg i 4 ml tilsv. 25 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak. Per juni 2020 er produktet fortsatt tilgjengelig, men det er varslet mangel i løpet av 2020, og da er equine Fab2-fragmenter (Viperfav) alternativ behandling.

Bruksområde: Ved alvorlig reaksjon på huggormbitt (uttalte systemiske og/eller lokale effekter som hevelse/misfarging som brer seg raskt eller over et større område). 

Dosering: Voksne og barn: Fortynn 2 ampuller (200 mg) i 100 ml natriumklorid 9 mg/ml. Gi som i.v. infusjon over 30 minutter. Ved tilbakevendende alvorlige fenomener eller hvis lokale reaksjoner fortsetter å bre seg, vurder å gjenta dosen.

Bivirkninger: Serumsyke er ikke rapportert. Alvorlige allergireaksjoner er ikke rapportert (inneholder ikke rester fra dyreprotein). På bakgrunn av erfaringer med andre Fab-fragment-produkter er allergireaksjoner sjeldne, men risiko for alvorlig allergi kan ikke utelukkes.

Oppbevaring: Oppbevar i kjøleskap (2-8°C). Anvend tilberedt oppløsning umiddelbart.

Andre opplysninger: Gi så raskt som mulig etter bittet. Preparatet har best effekt dersom det blir gitt i løpet av det første døgnet etter et bitt. Lav terskel for å diskutere indikasjon og behandling med Giftinformasjonen. Ovine Fab-fragmenter (VIperaTab) er førstevalg hos personer med kjent alvorlig hesteallergi, når tilgjengelig (se varslet mangel over).

Hydroksokobalamin

Preparater: Cyanokit «Merck» pulver til infusjonsvæske (5 g hydroksokobalamin/hetteglass).

Bruksområde: Cyanidforgiftning. Førstevalg ved cyanidforgiftninger med alvorlige symptomer. Kompleksbinder cyanid. Kan vurderes til bevisstløse personer etter ek­sponering for brannrøyk ved mistanke om cyanidgass.

Dosering: Gi som i.v. infusjon over 15 minutter: Voksne: 5 g (1 hetteglass). Barn: 70 mg/kg, maks. 5 g. Ved hjertestans, øk infusjonshastigheten. Om nødvendig vurder å gjenta dosen én gang (voksne: 5 g, barn: 70 mg/kg, maks. 5 g). Ved gjentatt dosering vurder langsommere infusjonshastighet (fra 15 minutter opptil 2 timer), avhengig av pasientens kliniske tilstand.

Forsiktighetsregler: Gi ikke hydroksokobalamin i samme infusjonssett som natri­umtiosulfat eller bland disse antidotene direkte (fare for inaktivering). Hydrokso­kobalamin påvirker en rekke laboratorieparametre og kolorimetriske urinparametre (kroppsvæsker farges røde).

Bivirkninger: Alvorlige allergiske reaksjoner er uvanlig. Rød urin, røde slimhinner og rød misfarging av hud er vanlig. Forbigående, vanligvis asymptomatisk blod­trykksøkning kan forekomme, samt hodepine, svimmelhet, ansiktsrødme, uregel­messige hjerteslag, GI-symptomer og hudreaksjoner.

Oppbevaring: Oppbevar ikke ferdig blandet oppløsning lenger enn 6 timer ved 2-8 °C, og beskytt mot lys.

Idarusizumab

Preparater: Praxbind «Boehringer Ingelheim», væske til inj./inf. 2,5 g/50 ml.

Bruksområde: Vurder ved alvorlige blødninger forårsaket av dabigatran. Reversering av dabigatrans effekt er forventet å skje raskt, innen maksimalt få timer.

Dosering: Gi 5 g i.v. som som 2 påfølgende infusjoner (2 x 2,5g/50 ml) over 5-10 minutter hver (eller ev. som to bolusinjeksjoner). Ved overdoser og fortsatt livstruende blødning kan det blir nødvendig med repeterte administreringer. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.

Bivirkninger: Få rapporterte bivirkninger.

Oppbevaring: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Brukes helst umiddelbart etter anbrudd og innen 1 time.

Insulin-glukose

Preparater: Humalog inj. (insulinanalog100 E/ml og 200 E/ml), NovoRapid inj. (insulinanalog 100 E/ml) og glukosemonohydrat tilsv. glukose 50 mg/ml, 100 mg/ml, 200 mg/ml og 500 mg/ml inf.

Bruksområde: Vurder ved sviktende sirkulasjon ved forgiftninger med kalsium- og betablokkere når konvensjonell støttebehandling (væske, glukagon, inotrope legemidler og ev. kalsium) ikke har ønsket effekt. Rasjonalet for denne behandlingen er at et stresset myokard skifter fra frie fettsyrer til glukose som energisubstrat. Samtidig inntrer en insulinresistens slik at høye insulindoser er nødvendig for glukoseopptak.

Dosering: Barn: Begrenset erfaring. Kontakt Giftinformasjonen. Voksne: Gi bolus­infusjon av 0,5-1 IE/kg hurtigvirkende insulin kombinert med 25 g glukose (eks. 125 ml glukose 200 mg/ml) i løpet av 5 mi­nutter. Gi deretter vedlikeholdsinfusjon av hurtigvirkende insulin 0,5(-1,0) IE/kg/time (eventuelt større dose ved klinisk respons) kombinert med infusjon av glukose (50 mg/ml eller mer konsentrert) for å tilstrebe normoglykemi (kontroll av blodglukose minst 2 ganger per time). Korriger glukoseinfusjonen ved behov. Gi kaliumtilskudd ved behov (tilstreb normokalemi).

Bivirkninger: Hypoglykemi. Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi).

Isoprenalin

Preparater: Isoprenalin NAF «Apotek» inj. (isoprenalinsulfat 0,2 mg/ml).

Bruksområde: Vurderes ved forgiftninger med betablokkere.

Dosering: Eksakt dosering er vanskelig å angi. Doseringsforslag: Fortynn 4 mg iso­prenalinsulfat i 250 ml natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml (tilsv.16 µg isoprenalin/ml). Voksne: Start med 10 ml/time. Titrer fram til ønsket effekt.

Forsiktighetsregler: Isoprenalin kan gi vasodilatasjon ved høye doser. I slike tilfel­ler suppler med noradrenalin eller erstatt isoprenalinbehandlingen med adrenalin. Se eventuelt adrenalin og noradrenalin for dosering. Bruk med forsiktighet ved hyperten­sjon og hjerte- og karsykdom.

Bivirkninger: Adrenerge effekter. Hypotensjon (vasodilatasjon) og arytmier.

Oppbevaring: Oppbevares i kjøleskap (2-8 °C).

Jern(III)heksacyanoferrat

Preparater: Antidotum Thallii «Heyl» kaps. (jernheksacyanoferrat 500 mg), Radiogardase CS «Heyl» kaps. (jernheksacyanoferrat 500 mg). Søknad om godkjenningsfritak for begge preparatene.

Bruksområde: Forgiftninger med tallium (alle eksponeringsveier). Ved sterk mis­tanke om slik forgiftning startes behandling selv om diagnosen ikke er stilt. Antidoten har få bivirkninger, og det er viktig å komme tidlig i gang med behandlingen. Hvis antidot ikke er tilgjengelig, vurder å gi gjentatte doser kull hver 4. time inntil dette er skaffet (tallium har enterohepatisk sirkulasjon).

Dosering: Barn og voksne: 250 mg/kg i døgnet fordelt på 4 doser. Gi peroralt i 15-50 ml 150 mg/ml mannitol. Reduser mannitolmengden til barn. Tilføres via ventrik­kelsonde til bevisstløse pasienter.

Bivirkninger: Elektrolyttforstyrrelser (spesielt hypokalemi), forstoppelse og blåfar­ging av tenner, munn og avføring.

Andre opplysninger: Viktig med fungerende tarmmotorikk. Laksantia er ofte nød­vendig.

Kalsium-EDTA

Preparater: Edetat NAF Parenteral antidot «Apotek» konsentrat til infusjonsvæske (natriumkalsiu­medetat 100 mg/ml).

Bruksområde: Blyforgiftning når DMSA ikke kan gis, eventuelt i kombinasjon med DMSA i alvorlige tilfeller.

Dosering: Voksne og barn: 50 mg/kg/døgn, fordelt på 3-4 doser. Gi som i.v. infu­sjon over 1-2 timer. Maks. døgndose for voksne er 4 g. Fortynn i 500 ml isoton in­fusjonsvæske (NaCl 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml). Etter behandling i 5 døgn anbefales et opphold på 1-2 uker før eventuell ny behandling vurderes (avhengig av nyrefunksjonen og blykonsentrasjonen). Ved etablert eller truende blyencefalopati hos barn, vurder i.m. injeksjon.

Forsiktighetsregler: Følg nyrefunksjonen under bruk. Kontraindisert ved kronisk nyresvikt.

Bivirkninger: Tubulær nekrose. Lokal smerte ved i.m. injeksjon.

Kalsiumglubionat

Preparater: Calcium-Sandoz «Sandoz» inj. (kalsiumglubionat 137,5 mg/ml tilsv. kalsium 9 mg/ml eller 0,225 mmol/ml). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Flussyreeksponeringer (binder fritt F - ). Vurder å gi kalsiumglubionat s.c., intraarterielt og/eller intravenøst ved etsing med flussyre (kombiner med der­mal eller peroral kalsiumglukonatbehandling). Vurder administrering av nebulisert kalsiumglubionatoppløsning etter inhalasjon av flussyre. Forgiftninger med oksala­ter og andre fluorider.

Dosering: For dosering ved etsing med flussyre kontakt Giftinformasjonen. Voksne og barn (ved oksalater og andre fluorider): Gi 5-10 ml langsomt i.v. Ved perorale for­giftninger gi også kalsiumforbindelser peroralt.

Andre opplysninger: Vær oppmerksom på at flussyreetsing kan være betydelig verre dypere i vevene enn på overflaten.

Kalsiumglukonat

Preparater: Calcium Glukonate «Braun» inj. (10 %, tilsv. kalsium 9 mg/ml eller 0,225 mmol/ml),  H-F antidote gel «IPS Healthcare Worldwide» (kalsiumglukonat 25 mg/ml), Calcium-Sandoz «Sandoz» brusetabl. (kalsiumkarbonat og kalsiumlaktoglukonat tilsv. kalsium 500 mg). Søknad om godkjenningsfritak for H-F antidote gel og Calcium Glukonate.

Bruksområde: Flussyreeksponeringer (binder fritt F - ). Til påsmøring av hud som har vært i kontakt med flussyre (gel). Til peroral behandling og dekontaminering et­ter inntak av flussyre (brusetabletter). Perorale forgiftninger med oksalater og andre flu­orider.

Dosering: Hud: Skyll først øyeblikkelig med vann, og smør så gelen på berørte hu­dområder. Masser den godt inn, og fortsett å massere inn mer gel til smertene for­svinner. Masser deretter i ytterligere ca. 15 minutter eller til annen behandling kan igangsettes. La gjerne et lag med kalsiumglukonatgel bli liggende på huden i 24 ti­mer. Peroralt til voksne: Gi 5-10 g kalsium (tilsvarende 10-20 brusetabletter løst i vann).

Forsiktighetsregler: Natriuminnholdet i brusetablettene er 68,5 mg (3 mmol) per tablett. Tidligere var natriuminnholdet betydelig høyere, men fortsatt bør natriummengden vurderes ved peroral administrering til spedbarn eller ved hjertesvikt eller hypotoni.

Andre opplysninger: Gel og ev. kalsiumtabletter bør finnes i beredskap på steder hvor det arbeides med flussyre. Vær oppmerksom på at flussyreetsing kan være betydelig verre dypere i vevene, enn på overflaten.

Karnitin

Se Levokarnitin .

Konakion/Konakion Novum

Se Vitamin K1 (fytomenadion) .

Kull/kullmikstur

Se Medisinsk kull .

Levokarnitin

Preparater: L-Carn «Alfasigma S.p.A», inj. (levokarnitin 200 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Alvorlig valproinsyreforgiftning (spesielt ved hyperammonemi, levertoksisitet og/eller høy serumvalproat). Levokarnitin korrigerer lavt karnitinnivå, som vil kunne oppstå ved overdose, og vil delvis motvirke toksisiteten av valproinsyre via flere mekanismer, eks. å bedre mitokondriefunksjonen, motvirke dannelse av toksiske metabolitter og redusere akkumulering av valproinsyre i hepatocyttene.

Dosering: Voksne og barn: Bolusdose er 100 mg/kg i.v. over 30 minutter (maks 6 g). Vedlikeholdsdose er 15 mg/kg i.v. over 10-30 minutter hver 4. time.

Forsiktighetsregler: Reduser dosen ved betydelig nedsatt nyrefunksjon (skilles ut uforandret via nyrene).

Bivirkninger: Levokarnitin er en vannløselig aminosyre som tolereres godt.

Andre opplysninger: Kan gis ufortynnet eller fortynnet i NaCl 9 mg/ml. Kan gis peroralt. L-Carn er på emballasjen merket med innhold per 5 ml (1 g/5 ml). Behandling med levokarnitin i inntil 4 dager har vært indisert ved valproinsyreforgiftning.

Lipidemulsjoner

Preparater: Intralipid «Fresenius Kabi» inf. (renset soyaolje 200 mg/ml). Andre lipidemulsjoner kan brukes.

Bruksområde: Gi Intralipid under pågående hjerte-lungeredning ved hjertestans forårsaket av lokalanestetika (amider som bupivakain, lidokain og ropivakain) som ikke responderer på konvensjonell hjerte-lungeredning. Dyreforsøk og enkelte pa­sienttilfeller er assosiert med rask symptomlindring ved forgiftninger med lipofile sub­stanser (særlig bupivakain) dersom fettemulsjon (Intralipid) tilføres i.v. Foreløpig er den kliniske erfaringen med denne typen behandling begrenset. Rasjonale for be­handlingen er at lipofile medikamenter bindes til soyaoljen slik at fri fraksjon i blo­det reduseres.

Dosering: Ved hjertestans etter lokalanestesi: Intralipid 200 mg/ml 1,5 ml/kg i.v. bolus over 1 minutt. Deretter vedlikeholdsinfusjon på 0,25 ml/kg/minutt. Fortsett hjerte-lungeredning etter gjeldende retningslinjer. Gjenta bolus hvert 3.-5. minutt opp til 3 ml/kg eller etablert egensirkulasjon. Gjenta infusjonen inntil oppnådd he­modynamisk stabilitet. Infusjonen kan økes opp til 0,5 ml/kg/minutt. Anbefalt maks. totaldose er 8 ml/kg.

Oppbevaring: Bruk emulsjonen umiddelbart etter anbrudd. Eventuelle rester kasseres.

Andre opplysninger: Kan forstyrre visse laboratoriemålinger (blant annet bilirubin, laktat­dehydrogenase, oksygenmetning og Hb).

Medisinsk kull

Preparater: Kull «Abigo» mikst. (aktivt kull 150 mg/ml), Carbomix «Norit» gran. til mikst. (aktivt kull 50 g/flaske), Actidose-aqua «Padock» mikst. (aktivt kull 208 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak for Actidose-aqua.

Se også Medisinsk kull - standard dosering.

Metylenblått (metyltionin)

Preparater: Methylthioninium chloride Proveblue «Provepharm SAS» inj. (metyltioninklorid 5 mg/ml).

Bruksområde: Forgiftninger med methemoglobindannere (f.eks. dapson, fenazon, nitrobenzen, nitrater og nitritter) ved methemoglobinnivåer over 30-40% (eventuelt lavere grense ved koronarsykdom) eller ved alvorlige symptomer.

Dosering: Voksne og barn: Gi 1-2 mg/kg langsomt i.v. (over ca. 5 minutter). Effek­ten kommer raskt. Pga. kort halveringstid er gjentatte doser ofte nødvendig. Gjenta dosen ved behov etter 1-4 timer. Maks. total dose 5-7 mg/kg. Dersom dosen må gjentas mer enn én gang, gi metyltionin som kontinuerlig i.v. infusjon til methemo­globinet er eliminert. Gi 0,1 mg/kg/time initialt, ev. noe høyere dose. Lavere dose til pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Følg Met-Hb med tette kontroller, f.eks. hver 3.-4. ti­me, og avslutt ved met-Hb på 5-10 %.

Forsiktighetsregler: Bruk ikke ved methemoglobinemi som skyldes klorat eller bromat. Bruk ikke til pasienter med mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase pga. fare for metylenblåttindusert methemoglobinemi og hemolytisk anemi. Bruk med forsiktighet ved alvorlig nyresvikt.

Bivirkninger: Kan gi kvalme, brekninger, smerter i mage- og brystregionen, hodepine, forvirring, feber, sterk svetting, hypertoni, åndenød og hypertensjon. Metyltionin farger urin, avføring og spytt blått.

Oppbevaring: Oppbevar metyltionin i originalemballasjen (lysømfintlig) i romtemperatur (løsningen skal ikke fryses eller kjøles). Til en­gangsbruk.

Andre opplysninger: Bruk ikke uklar eller misfarget løsning. Fortynn ikke i NaCl-løsning (økt risiko for utfelling). Injeksjonsløsningen brukes oftest ufortynnet, men kan ev. fortynnes i 50 ml glukose 50 mg/ml (5%) for å redusere lokalt ubehag (spesielt aktuelt hos barn).

Nalokson

Preparater: Naloxon B. Braun «Braun» inj. (naloksonhydroklorid 0,4 mg/ml), Na­loxon «Hameln» inj. (naloksonhydroklorid 0,4 mg/ml), Ventizolve «Farma Industri» (nesespray 1,26 mg/dose, 1 dose, søknad om godkjenninsfritak), Nyxoid «Mundipharma» (nesespray 1,8 mg/dose, 2 doser).

Bruksområde: Forgiftninger med opioider (f.eks. morfin, heroin, metadon, oksyko­don, buprenorfin, fentanyler og dekstropropoksyfen). Nalokson har lav toksisitet og kan vurde­res til alle forgiftningspasienter med dårlig egenrespirasjon. Vurder i tillegg behov for assistert ventilering.

Dosering injeksjon: Voksne: 0,4 mg i.v. Barn: Vanligvis 0,01 mg/kg i.v. Vurder å gjenta do­sen hvert 1.-3. minutt inntil normal respirasjon (administrer nalokson spesielt hyppig i starten ved mistanke om potente fentanylderivater). Titrer totaldosen etter klinisk effekt. Ved manglende effekt revurder diagnosen. Gi deretter 1-2 ganger initialdosen i.m. (0,4-0,8 mg til voksne). Etter i.v. injeksjon kommer virkningen etter 30-60 sek­under, og den varer 45-60 minutter. Dosen må derfor ofte gjentas, særlig ved ekspo­nering for langtidsvirkende opioider (f.eks. metadon). Etter i.m. injeksjon kommer virkningen etter 10 minutter, og den varer ca. 2-3 timer. Nalokson kan også gis som kontinuerlig infusjon: 0,1-0,8 mg/time i natriumklorid 9 mg/ml.

Dosering nesespray: Voksne: 1 spray (hhv. 1,26 eller 1,8 mg) i ett nesebor. Ved manglende respons etter 2-3 minutter gi ytterligere en dose i det andre neseboret. Vurder ytterligere doser i samråd med helsepersonell. Ved tilbakevendende respirasjonsdepresjon gi umiddelbart en ny dose. Observer pasienten kontinuerlig. Til sykehus for videre behandling.

Forsiktighetsregler: Bruk injeksjoner med noe forsiktighet til narkomane da nalokson kan utløse abstinensfenomener. Diazepam bør være tilgjengelig. Observer pasienten til faren for tilbakevendende respirasjonshemming er over (lang observasjonstid ved metadon). Hvis observasjon ikke er mulig, vurder en i.m. bolusdose. Ved reversering av respirasjonsdepresjon forårsaket av buprenorfin eller potente fentanylderivater kan nalokson ha ufullstendig virkning. Vurder derfor høyere doser og assistert ventilering.

Natriumhydrogenkarbonat

Preparater: Natriumhydrogenkarbonat Braun «Braun» inf., kons. til inf. (isoton natriumhydrogenkarbonat 14 g/liter, tilsv. 167 mmol/liter, og hyperton natriumhydrogenkarbonat 42 g/liter tilsv. 500 mmol/liter natriumhydrogenkarbonat).

Bruksområde: Metabolsk acidose ved forskjellige typer forgiftninger. Ved forgiftning med trisykliske antidepressiver (tilførsel av hyperton natriumhydrogenkarbonat til pH 7,4-7,5 senker hjertetoksisiteten). Brukes også ved alkalisk diurese.

Se eventuelt Alkalisk diurese (finnes også under "Relaterte artikler" til høyre).

Dosering: Individuell etter bestemmelse av syre-basestatus ved metabolsk acidose. Gi langsomt i.v.

Forsiktighetsregler: Kontraindisert ved respiratorisk og metabolsk alkalose, hyper­natremi, hypokalemi og ren respiratorisk acidose (arteriell pCO 2  > 6,5 kPa). Bruk med forsiktighet ved hjertesvikt, alvorlig nyresvikt, ødem, hypertensjon, eklampsi, natriumretensjon, hypoventilering, hyperkalsemi og økt serumosmolaritet.

Bivirkninger: Natriumretensjon ved hjerte- og nyresvikt.

Oppbevaring: Brukes innen 1 døgn etter anbrudd.

Andre opplysninger: Bruk ren natriumhydrogenkarbonatløsning for å korrigere me­tabolsk acidose ved forgiftninger (ikke andre bufferoppløsninger). Blanding med andre legemidler frarådes (pga. alkalisk pH). Bruk ikke samtidig med oppløsninger som inneholder kalsium, magnesium eller fosfat pga. fare for utfelling.

Natriumsulfat

Preparater: Ingen tilgjengelige produkter i Norge, men natriumsulfatdekahydrat eller «glaubersalt» kan dispenseres (kontakt f.eks. Sykehusapoteket Oslo, Ullevål, eller Boots apotek Lørenskog).

Bruksområde: Forgiftninger med oppløselige bariumforbindelser (danner tungt­oppløselig salt).

Dosering: Voksne: 30 g. Barn: 250 mg natriumsulfat/kg. Oppløs i et glass vann og gi som drikke. Eventuelt ventrikkelskylling med natriumsulfat, ca. 50 g løst i 1000 ml vann til voksne og ca. 250 mg/kg i 500-750 ml vann til barn.

Natriumtiosulfat

Preparater: Tiosulfat NAF «Apotek» inj. (natriumtiosulfat 150 mg/ml).

Bruksområde: Ved alvorlige cyanidforgiftninger dersom hydroksokobalamin ikke er tilgjengelig (hydroksokobalamin virker raskere), eller ved mindre alvorlige eksponeringer. Man kan også vurdere å gi natriumtiosulfat etter første dose hydroksokobalamin for å få forlenget behandlingseffekt.

Dosering: Voksne: Gi 80 ml (12 g natriumtiosulfat) langsomt i.v. over 5-10 minut­ter. ½ dose kan gjentas etter ½-1 time hvis symptomene vedvarer eller kommer til­bake. Barn: Gi redusert voksendose i forhold til barnets vekt.

Forsiktighetsregler: Ikke gi natriumtiosulfat i samme infusjonssett som hydrokso­kobalamin eller bland disse antidotene direkte (pga. inaktivering). Natriumtiosulfat er en effektiv cyanidantidot, men det tar tid før den virker, og pakningsstørrelsen er upraktisk.

Bivirkninger: Kvalme og brekninger.

Noradrenalin

Preparater: Noradrenalin «Abcur» inj. (noradrenalintartrat tilsv. noradrenalin 1 mg/ml).

Bruksområde: Vurderes ved forgiftninger med betablokkere (ikke-selektive og selektive), kalsiumblokkere eller ACE-hemmere og ved andre forgiftninger som gir sviktende sirkulasjon (hypoten­sjon) uten respons på adekvat væsketilførsel (f.eks. ved forgiftninger med antipsy­kotika).

Dosering: Startdose kan være 0,05-0,1 µg/kg/minutt. Titrer dosen etter effekt. Gis via sentralt venekateter.

Forsiktighetsregler: Utfør adekvat væskebehandling først. Følg blodtrykket. Brukes ikke ved akutt hjerteinfarkt eller hos gravide. Unngå plutselig avbrudd av infusjo­nen, seponer gradvis.

Bivirkninger: Adrenerge effekter som hypertensjon, perifer karkontraksjon (nekro­ser) og arytmier.

Oppbevaring: Beskyttes mot lys.

Obidoksim (enzymreaktivator)

Preparater: Toxogonin «Merck» inj. (obidoksimklorid 250 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Ved alvorlige forgiftninger med kolinesterasehemmere som er organofosfater (alkylfosfater/organofosforinsekticider) og ved forgiftninger med nervegasser. Start med atropin før obidoksimbehandling og gi videre behandling sammen. Obidoksim brukes som hovedregel ikke mot kolinesterasehemmere som er karbamater, men ved tvil, prioriter å starte behandling.

Dosering: Voksne: Gi 4 mg/kg i.v. initialt over minst 5 min (hvis dette ikke er gitt tidligere f.eks. med autoinjektor). Gi videre som infusjon 0,5 mg/kg/time i.v. i minst 24 timer og inntil klinisk bedring. Infusjonen kan erstattes med i.v. eller i.m. injeksjoner på 2 mg/kg hver 4. time. Barn: 4-8 mg/kg i.v. intitialt. Igangsett reaktivatorbehandling så snart som mulig, selv om det er gått timer/dager etter eksponeringen.

Forsiktighetsregler: Følg leverstatus. Start atropinbehandling først.

Bivirkninger: Leverpåvirkning er rapportert ved obidoksimterapi over flere døgn.

Oktreotid

Preparater: Sandostatin «Novartis» inj. (oktreotid 50 μg/ml, 100 μg/ml, 200 μg/ml).

Bruksområde: Vurderes ved vedvarende hypoglykemi ved forgiftninger med perorale antidiabetika av sulfonylureatypen etter tilførsel av glukose.

Dosering: Voksne: 50 µg s.c. hver 6.-8. time ved behov. Barn: 4-5 µg/kg/dag s.c. fordelt på 4 doser.

Forsiktighetsregler: Unngå gjentatte injeksjoner på samme sted.

Bivirkninger: GI-symptomer.

Oppbevaring: Langtidslagres i kjøleskap. Kan oppbevares 2 uker i romtemperatur. Beskyttes mot lys. Holdbar i 2 uker etter anbrudd.

Penicillamin

Preparater: Metalcaptase «Heyl» tabl. (penicillamin 150 mg og 300 mg). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Vurder ved forgiftninger med kobberforbindelser, se også DMPS.

Dosering: Voksne: 1800 mg pr. døgn, fordelt på 3 doser, i 5 døgn. Barn: Ca. 25-30 mg/kg/døgn peroralt fordelt på 3-4 doser (maks. 1 g/døgn) i 5 døgn. Gi tilskudd av pyridoksin under behandlingen (gir vitamin B6-mangel), f.eks. dosering voksne 40 mg pyridoksin p.o. 3 ganger i døgnet i 5 døgn.

Forsiktighetsregler: Bruk ikke ved penicillinoverfølsomhet. Forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Unngå bruk hos gravide på grunn av teratogene effekter.

Andre opplysninger: Innta fastende (1 time før og/eller 2-3 timer etter måltid).

Pralidoksim (enzymreaktivator)

Preparater: Contrathion «SERB Laboratoire » inj. (200 mg inj.subst.). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Alternativ til obidoksim ved alvorlige forgiftninger med kolinestera­sehemmere som er organofosfater (alkylfosfater/organofosforinsekticider) og ved forgiftninger med nervegasser. Gi atropin før pralidoksimbehandling. Bruk i hoved­sak ikke pralidoksim ved forgiftninger med kolinesterasehemmere som er karbama­ter.

Dosering: Voksne: Ved alvorlig forgiftning gi 30 mg/kg i.v. (eventuelt langsomt i.m.) over minst 5 minutter hver 4. time i minst 24 timer, ev. lenger så lenge behandlingen har klinisk effekt. Gi eventuelt som kontinuerlig i.v. infusjon, 10-15 g/døgn, etter at 1. dose er gitt som beskrevet ovenfor. Igangsett reaktivatorbehandling så snart som mulig, selv om det er gått timer/dager etter eksponeringen.

Forsiktighetsregler: Følg leverstatus.

Protaminsulfat

Preparater: Protaminsulfat «LEO» inf./inj. (anti-heparin 1400 IE/ml tilsv. protaminsulfat 10 mg/ml).

Bruksområde: Motvirker antikoagulerende effekt av heparin, inkludert LMWH (lavmo­lekylær heparin). Vurderes ved overdoser eller blødninger. Gis umiddelbart ved store heparinoverdoser.

Dosering: Avhenger av heparinmengde og tid etter heparintilførsel. Start med inntil 50 mg (inntil 5 ml) i.v. over 10 minutter. Vurder flere doser ved behov (på bakgrunn av koagulasjonsstatus).

Forsiktighetsregler: På grunn av egentoksisiteten til protaminsulfat vurderes nytte/risiko for den enkelte pasient. Vanlig ufraksjonert heparin har så kort halveringstid at prota­minsulfat sjelden er aktuelt uten blødning.

Bivirkninger: Fare for anafylaktiske reaksjoner. Ved for rask injeksjon kan hypo­tensjon, bradykardi og bronkospasme forekomme. Blødning (protaminsulfat virker i seg selv antikoagulerende og vil kunne forlenge protrombintiden).

Pyridoksin

Preparater: Pyridoksin NAF «Apotek» injeksjonsvæske, tabletter (pyridoksinhydroklorid 50 mg/ml injeksjonsvæske og 40 mg tabletter).

Bruksområde: Ved forgiftning med sandmorkel, krimidin, hydrazin, isoniazid og ved behandling med penicillamin (gir vitamin B6-mangel).

Dosering: Ved alvorlig isoniazid- og hydrazinforgiftning: Gi 70 mg/kg i.v. Vurder å gjenta dosen ved manglende effekt, eks. tilbakevendende kramper. I kombinasjon med penicillamin ved enkelte metallforgiftninger: Voksne: 40 mg 3 ganger i døgnet. Barn: 10-20 mg 2 ganger i døgnet. Gi peroralt eller ev. i.v. For dosering ved andre forgiftninger kontakt Giftinformasjonen.

Bivirkninger: Lav akutt toksisitet. Store daglige overdoser over måneder har gitt nevropatier.

Silibinin

Preparater: Legalon SIL «Madaus» inf.subst. (dinatriumsilibininhydrogensuccinat 528,5 mg tilsv. silibinin 350 mg). Søknad om godkjenningsfritak.

Bruksområde: Ved forgiftninger med grønn eller hvit fluesopp eller flatklokkehatt ved risiko for leverskade. Silibinin kan ha en gunstig effekt ved å begrense leverskaden (motvirker blant annet toksinopptak i lever).

Dosering: Voksne og barn: 5 mg/kg i.v. bolus infusjon over 1 time, fulgt av kontinuerlig infusjon på 5 mg/kg gitt over 6 timer (4 ganger i døgnet, døgndose 20 mg/kg). Behandlingen kan startes inntil 3 døgn etter inntak. Fortsett med kontinuerlige 6-timers-infusjoner i inntil 6 dager (døgndose 20 mg/kg) i alvorlige tilfeller (til normaliserte transaminaseverdier).
Tørrstoffet (350 mg silibinin) oppløses i 35 ml glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml til en stamoppløsning på 10 mg/ml. Beregnet mengde stamoppløsning fortynnes videre (5 × stamoppløsningsvolumet) for å oppnå en konsentrasjon på ca. 2 mg/ml.

Bivirkninger: Eventuelt hudrødme.

Andre opplysninger: Holdbarhet av bruksferdig løsning er 6 timer i romtemperatur og 24 timer i kjøleskap.

Vipera berus antiserum

Se huggorm antivenin (equine Fab2-fragmenter).

Vipera berus antistoff

Se huggorm antivenin (ovine Fab-fragmenter).

Vitamin K 1  (fytomenadion)

Preparater: Konakion Novum «Roche» inj. (fytomenadion 10 mg/ml), Konakion «Roche» tabl. (fytomenadion 10 mg), Kanavit Tropfen «Medphano» dråper (fytomenadion 20 mg/ml). Søknad om godkjenningsfritak for Konakion tabl. og Kanavit Tropfen.

Bruksområde: Forgiftninger med warfarin eller rottegifter av typen antikoagulantia (1. og 2. generasjon). Antikoagulantia (2. generasjon) har langvarig effekt (uker-måneder), mens warfarin har mer kortvarig effekt (4-5 dager). Behandling med vitamin K1 over uker-måneder kan være nødvendig mot antikoagulantia med lang virketid.

Dosering: Profylaktisk tilførsel av vitamin K 1  anbefales ikke, fordi man mister mu­ligheten til å følge en eventuell påvirkning av koagulasjonsstatus. Kun i tilfeller med sik­kert inntak av store mengder der alvorlig forgiftning forventes kan man vurdere å starte antidotbehandling umiddelbart etter inntak. Forgiftningens alvorlighetsgrad avgjør om vitamin K 1  skal gis peroralt eller i.v. Dosering ved lettere tilfeller: Voks­ne: 5-10 mg peroralt 2 ganger daglig. Barn > 1 år: 1-5 mg peroralt 2 ganger daglig. Dosering ved alvorlige tilfeller og/eller blødninger: Voksne: Initialt gi inntil 5-20 mg langsomt i.v. (injeksjon eller infusjon) 2-4 ganger daglig (maks. døgndose 40 mg). Barn > 1 år: Initialt gi inntil 1-2 mg langsomt i.v. (injeksjon eller infusjon) 2-4 ganger daglig. Juster dosene etter koagulasjonsstatus (INR) og klinikk. Ved blød­ninger vurderes å gi koagulasjonsfaktorer i form av konsentrat eller virusinaktivert plasma. Etter initial i.v. behandling og stabiliserte hematologiske verdier: Vurder å fortsette behandlingen peroralt (dager-uker-måneder). Ved avsluttet vitamin K1-behandling mål koagulasjonsstatus dag 2 og dag 4 dager etter siste dose. Ved koagulasjonspåvirkning fortsett vitamin K1-behandling.Kontakt Giftinformasjonen ved behov.

Forsiktighetsregler: Utvis spesiell forsiktighet ved behandling med vitamin K 1 til terapeutiske brukere av warfarin (vurder strengere indikasjon for vitamin K 1 , lavere maksimal dose og avslutning av behandling ved høyere INR). Vurder å konferere med hematolog. Ved behandling av pasienter med alvorlig redusert leverfunksjon, bør man ta hensyn til innhold av glykokolsyre i injeksjonsvæsken.

Bivirkninger: Anafylaktiske og anafylaktoide reaksjoner samt lokale hudreaksjoner i sjeldne tilfeller ved i.v. behandling.

Oppbevaring: Oppbevar ampullene med injeksjonsvæske i kartongen beskyttet mot lys og varme (< 25 °C).

Andre opplysninger: Bruk ikke injeksjonsvæsken hvis den er uklar.

 

Relevante søkeord:
Acetylcystein, Mucomyst, adrenalin, adrenalintartrat, amylnitritt, Amyl nitrite, atropin, biperiden, Akineton, botulinumantitoksin, brekkmiddel, ipeka­kuanha, ipekakuana, cyproheptadin, Periactin, dantrolen, Dantrium, deferoksamin, Desferal, diazepam, Stesolid, digitalisantistoff, DigiFab, dinatriumlevofolinat, Levofolinsyre, DMPS, dimerkaptopropansulfonat, Dimaval, DMSA, dimerkaptoravsyre, Succicaptal, dopamin, etanol, flumazenil, flumasenil, Anexate, Anexat, Aneksat, folinat, Calciumfolinat, fomepizol, Fomepizole, fomepisol, Fuller's Earth Powder, Fuller's Earth, fysostigmin, Anticholium, glukagon, glukokortikoider, huggormantistoff, huggotmantivenin,hydroksokobalamin, Cyanokit, insulin-glukose, isoprenalin, jern(III)heksacyanoferrat, Antidotum Thallii, kalsium-EDTA, Edetat NAF Parenteral antidot, Edetat, kalsiumfolinat, kalsiumglubionat, Calcium-Sandoz, kalsiumglukonat, kortikosteroider, konakion, Konakion Novum, kull, kullmikstur, medisinsk kull, levofolinat, lipidemulsjon, Intralipid, metylenblått, metyltionin, Methylthioninium chloride Proveblue, nalokson, Naloxon, natriumhydrogenkarbonat, natriumsulfat, Glaubersalt, natriumtiosulfat, Tiosulfat, noradrenalin, obidoksim, Toxogonin, Toksogonin, enzymreaktivator, oktreotid, Sandostatin, penicillamin, Atamir, pralidoksim, Contrathion, Contration, protaminsulfat, pyridoksin, silibinin, Legalon, Vipera berus antiserum, Vipera berus antistoff, Viper venom antiserum, Vipera TAb, Viperfav, Zagreb antiserum, vitamin K1, fytomenadion, HF-antidotgel, HF antidotgel, HF-antidot gel, HF antidot gel, levokarnitin, karnitin, L-carn.

 

Historikk:
Utarbeidet 2010.
Sist vurdert 2019.

(/forgiftninger/eliminasjon-og-antidoter/antidotliste)