3.2.1.1 Melkeerstatninger for barn 0 til 3 år

Ernæringsmessig kommer melkeerstatninger for spedbarn og småbarn med kumelkallergi i en særstilling, da melk er en svært viktig kilde til energi og næringsstoffer og avgjørende for barnets vekst og utvikling de første leveårene. I følge internasjonale retningslinjer bør kumelkallergiske barn som ikke ammes, få hypoallergen morsmelkerstatning/tilskuddsernæring fram til to års alder (5). I Norge er det tradisjon for å anbefale slike melkeerstatninger fram til tre års alder, men det er ingenting i veien for å bruke dem lengre. Produktene selges på apotek og er tilgjengelige for refusjon etter paragraf 6.1 i blåreseptforskriften (6) til barnet er 10 år gammelt.

Proteinkilden i hypoallergene melkerstatninger på det norske markedet er enten hydrolysert (spaltet) melkeprotein eller frie aminosyrer. For de fleste barn med kumelkallergi bør produkter med høygradig hydrolysert kasein eller myseprotein være førstevalg (5, 7, 8).

• Althéra (fra fødsel) – myseprotein
• Nutramigen 1 (0 til 6 mnd) og Nutramigen 2 (fra 6 mnd) – kasein
• Pepticate (0 til 1 år) og Pepticate Plus (fra 6 mnd) – myseprotein

Althera og Pepticate inneholder laktose for bedring av smak.

Til barn som reagerer på kumelkproteinhydrolysater (<10 % av alle spedbarn med kumelkallergi) (7), har alvorlig kumelkallergi (anafylaksi), alvorlig enteropati, atopisk dermatitt med sviktende tilvekst eller eosinofil øsofagitt, anbefales produkter med frie aminosyrer (5, 7-9). Følgende produkter er tilgjengelig på paragraf 6.1 i blåreseptforskriften (6):

• Alfamino (fra fødsel)
• Neocate (0-1 år) og Neocate Junior (fra 1 år)
• Nutramigen Puramino (fra fødsel) og Nutramigen Puramino Junior (fra 12 mnd)

Dersom barnet skal ha melkeerstatning med frie aminosyrer må dette spesifiseres på resepten.

Tips for tilvenning

Hydrolyserte eller aminosyrebaserte melkeerstatninger smaker svært annerledes enn annen melk. Det kan derfor være en utfordring å få barnet til å akseptere smaken, spesielt når det gjelder introduksjon til barn eldre enn 4 til 6 måneder (10). Man bør derfor begynne tilvenningen så tidlig som mulig, helst allerede mens mor ammer. Dersom barnet ikke vil ha melkeerstatningen, kan den blandes med pumpet morsmelk i starten, der man gradvis øker andelen melkeerstatning i forhold til andelen morsmelk.

Melkeerstatningspulver kan også tilsettes maten når barnet begynner å spise. Dette bidrar til at de venner seg til smaken, og gjør det lettere å nå total anbefalt mengde melkeerstatning per døgn.

Uegnede melkeerstatninger

Morsmelkerstatninger med delvis hydrolysert kumelkprotein (NAN HA) anbefales ikke ved kumelkallergi (7).

Melk fra andre pattedyr, som geit, sau eller bøffel, frarådes på grunn av stor grad av kryssreaktivitet (7, 11).

Plantebaserte drikker av soya, ris, havre, mandel, kokos etc. finnes med og uten berikning og omtales ofte som «melk», men er totalt uegnet til å dekke næringsbehovet til spedbarn (7).

3.2.1.2 Barnegrøt og liknende produkter

Det finnes et begrenset utvalg av kumelkfrie barnegrøter. Noen er beriket slik at de gir omtrent like mye næring som melkeholdige barnegrøter (Neste Sinlac, Semper Mjölkfri gröt, EnaGo grøt), mens andre må tilberedes med hypoallergen melkeerstatning for å bli tilnærmet like næringsrike (Holle barnegrøter). Neocate Spoon er et aminosyrebasert næringstilskudd, som blandes til yoghurtliknende konsistens. Denne kan refunderes etter paragraf 6.1 i blåreseptforskriften (6).

3.2.1.3 Melkeerstatninger for større barn og voksne

For større barn er kalsiumberiket soyadrikk eller havredrikk velegnede erstatninger. Noen varianter er også tilsatt vitamin B2, B12 og D, og jod. Soyadrikk er naturlig rik på proteiner av høy ernæringsmessig kvalitet (biologisk verdi). Risdrikk er lite verdifullt ernæringsmessig, og bør ikke brukes til barn under seks år på grunn av innhold av uorganisk arsen (12).

Det finnes også erstatningsprodukter for fløte (til matlaging eller pisking), vaniljekrem, ost, yoghurt, is, rømme, smør basert på soya, havre, ris, kokos eller palmeolje. Disse skaper bredde i matutvalget og forenkler matlagingen, men har mindre betydning ernæringsmessig.