Innholdsfortegnelse

Generell veileder i pediatri

13. Smerte og sedasjon

13.3 Smertevurdering av barn

Sist faglig oppdatert: 01.01.2020

Anja Hetland Smeland

Fra «Retningslinjer for behandling av akutte og prosedyrerelaterte smerter hos barn og unge». www.legemidlertilbarn.no Versjon 1: 26.05.2020

Bakgrunn

Smertevurdering av barn er viktig, men kan være vanskelig, spesielt dersom barna ikke kan beskrive smerte eller smerteintensitet med egne ord. Ordforråd og språkforståelse avhenger av alder, og det er stor individuell variasjon. Hvordan barn formidler smerte påvirkes av utviklingsnivå, kognitiv og emosjonell modenhet, tidligere erfaringer, personlighet, sosiokulturell bakgrunn og medisinsk tilstand. Spesielt hos de yngste barna kan uttrykk for sult og tørste lett tolkes som smerte.

Ikke alle barn sier fra om at de har smerter. En grunn kan være at de ikke ser sammenhengen mellom det å ta smertestillende medikamenter og at smertene lindres. Spesielt vanskelig kan dette være hvis det tar lang tid før medisinene har effekt. Barn kan også tro at de ikke kommer hjem fra sykehuset hvis de sier at de har vondt eller at de kan unngå noe vondt (sprøytestikk, stikkpiller ol.) ved å la være å fortelle om smerter. Mange barn, helt opp til tenårene, kan tro at helsepersonell skjønner eller «kan se» når de har vondt.

Barn kan også bli misforstått fordi de er flinke til å bruke selvdistraksjon og fysisk aktivitet for å avlede smerte. Noen barn kan ligge helt stille eller stive i sengen, lukke øynene og sove, eller se ut som om de sover. Andre leker for å forsøke å glemme smertene.

Foreldre eller nære omsorgspersoner kjenner barnet best og bør involveres i smertevurderingen.

Barnets verbale evne til å uttrykke smerte:

  • Barn frem til ca. 18 mnd vil ha begrenset vokabular og liten evne til å uttrykke seg verbalt
  • Barn fra ca. 18 mnd. kan uttrykke om noe gjør vondt eller ikke, men ikke hvor de har vondt eller grad/intensitet av smerte
  • Barn fra ca. 3 år kan uttrykke hvor de har vondt
  • Barn fra ca. 4–5 år kan uttrykke intensitet av smerte

Hvordan skal smerte vurderes?

Smerte må vurderes med tanke på årsak, lokalisasjon, karakter og intensitet.

Årsak:

  • Sykdomstilstand?
  • Smertefull prosedyre eller kirurgi?
  • Mekanisk årsak? (eks. full urinblære, perifer venekanyle, trang gips, irritasjon fra sonde)
  • Andre årsaker?

Lokalisasjon:

  • Hvor er det smerter?
  • Bruke kroppskart / tegning eventuelt peke på egen kropp eller dukke

Karakter:

  • Beskrive smerten (brennende, stikkende, dunkende, sviende osv.) Variasjon? I ro eller ved bevegelse? Døgnvariasjon?

Intensitet:

  • Hvor intens er smerten? Bruk smertevurderingsverktøy!

Hvor ofte skal smerte vurderes?

  • Smertevurdering tilpasses situasjonen og barnets alder
  • Når barnet sier det har vondt eller viser smerteadferd
  • Før og etter smertelindrende tiltak; både ikke-medikamentelle og medikamentelle
  • Minst hver 4. time ved pågående smertebehandling. (Se også kapittel Planlegging, observasjon og overvåkning ved smertebehandling og sedasjon)
  • En gang per sykepleiervakt (inneliggende pasienter) dersom barnet ikke har pågående smertebehandling
  • Smerte bør vurderes før, under og etter smertefulle prosedyrer

Smertevurderingsverktøy

Smertevurdering av barn baseres i stor grad på pasientenes selvrapportering og bruk av observasjonsbaserte smertevurderingsverktøy. Gullstandarden for smertevurdering er pasientens egenrapportering. Det finnes flere anerkjente og gode smertevurderingsverktøy til barn (atferdsskjema, ansiktsskjema, numeriske skalaer). Barn som ikke verbalt kan uttrykke smerte og smerteintensitet, er avhengige av at voksne hjelper dem med smertevurderingen. Ingen smertevurderingsverktøy kan brukes på alle barn, men må velges ut fra barnets alder, kognitiv utvikling og kontekst. Forsøk å finne frem til det vurderingsverktøyet barnet liker best å bruke. For noen smerteskalaer vil en smertescore > 3 være en grense for når man bør behandle smerter. Smertescore er viktig for å dokumentere endring av smertene når man evaluerer tiltak.

Smertevurdering av barn 0–18 år

Det finnes mange ulike smertevurderingsverktøy, men ikke alle er oversatt til norsk og validert for norske forhold. I fagprosedyren Smertevurdering av barn 0-18 år beskrives de mest brukte observasjonsverktøy. Fagprosedyren omtaler også multidimensjonale smertevurderingsverktøy, men ingen er oversatt til norsk og validert. Det anbefales derfor i prosedyren å gjøre en bred kartlegging av barnets smerter, i tillegg til bruk av smertevurderingsverktøy.

Smertevurdering av de aller minste (under 1 måned)

Til de aller minste (under 1 måned) brukes egne vurderingsverktøy som baserer seg på observasjon av adferd og fysiologiske parametere. For smertevurdering av barn på nyfødtavdelinger bør lokale smerteverktøy og prosedyre følges, bilde og omtale av de enkelte smertevektøyene finnes på Norsk Barnesmerteforening sine nettsider.

Tabell: Aktuelle smertevurderingsverktøy

Navn på verktøyType verktøyAlder
COMFORT ScaleObservasjon av barn på intensivavdeling0–18 år
FLACC (Face, Legs, Activity, Cry, Consolability)Observasjon av barn med redusert verbalt språk og forståelse0–5 (12) år
r-FLACC (revised - Face, Legs, Activity, Cry, Consolability)Observasjon av barn uten verbalt språk med fysisk og kognitiv funksjonsnedsettelse4–18 år
FPS-R (Faces Pain Scale – Revised)Selvrapportering ved hjelp av ansikter≥ 4–5 år
CASSelvrapportering≥ 5 år
NRS (Numeric Rating Scale)Selvrapportering ved hjelp av tall≥ 8 år
VASSelvrapportering≥ 8 år


Referanser

  1. Anand KJ, et al. Assessment of neonatal pain. UpToDate. https://www.uptodate.com/contents/assessment-of-neonatal-pain?search=Assessment%20of%20neonatal%20pain&source=search_result&selectedTitle=1~150&usage_type=default&display_rank=1 (sist oppdatert desember 2019)
  2. Behandling av barn och ungdomar i samband med smärtsamma procedurer-kunskapsdokument, 2014, sist oppdatert 9. januar 2020: https://www.lakemedelsverket.se/sv/behandling-och-forskrivning/behandlingsrekommendationer/sok-behandlingsrekommendationer/behandling-av-barn-och-ungdomar-i-samband-med-smartsamma-procedurer--kunskapsdokument
  3. Hauer J, et al. Evaluation and management of pain in children. UpToDate, 2019. https://www.uptodate.com/contents/evaluation-and-management-of-pain-in-children?search=Evaluation%20and%20management%20of%20pain%20in%20children&source=search_result&selectedTitle=1~150&usage_type=default&display_rank=1 (sist oppdatert november 2019)
  4. Karolinska Universitetssjukhuset, Astrid Lindgrens Barnsjukhus, Pediatrisk anestesi och intensivvård, Smärtbehandlings enheten för barn: Riktlinjer för smärtbehandling vid Astrid Lindgrens Barnsjukhus, 2019.
    https://www.karolinska.se/4a6477/globalassets/global/1-teman/tema-barn---alb/me--barn-perioperativ-medicin-och-intensivvard/riktlinjer202309014.pdf
  5. McGrath PA. A new analogue scale for assessing children's pain: an initial validation study Pain, 1996; 64:435-43,
  6. Norsk Barnesmerteforenings. Smertevurderingsverktøy. http://www.norskbarnesmerteforening.no/smertevurdering
  7. Smertevurdering av barn 0-18 år. 2017. Oslo universitetssykehus. https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/smertevurdering-av-barn
  8. Royal College of Nursing. The Recognition and Assessment of Pain in Children. 2009. https://www.euroespa.com/wp-content/uploads/2014/10/003542.pdf Smeland A, Reinertsen, H.
  9. Smeland AH et al. Children's views on postsurgical pain in recovery units in Norway: A qualitative study. Journal of clinical nursing 2019; 11-12: 2157–70.
  10. Smertevurdering og behandling av postoperative smerter hos barn. Tidsskriftet Kirurgen, 2012, nr. 1, side 58-62. http://kirurgen.no/wp-content/uploads/dlm_uploads/2016/02/Kirurgen_2012_01.pdf
  11. The Hospital for Sick Children, Toronto, Canada. AboutKidsHelp. Pain. https://www.aboutkidshealth.ca/pain
  12. Twycross A, Dowden, S., Stinson, J. Managing Pain in Children. A Clinical Guide for Nurses and Healthcare Professionals. 2. Utgave, 2014, John Wiley and Sons Ltd.