Mindre tvang med bruk av kriseplan (FHI)

Bruk av kriseplan reduserer trolig antall tvangsinnleggelser for polikliniske pasienter i psykisk helsevern. Systematisk risikovurdering av aggressiv og voldelig atferd hos pasienter på akuttpsykiatrisk avdeling, og rådgivning og støtte fra personalet på sikkerhetsavdeling kan også ha effekt.

Seng med reimer

Seng med reimer. Ill.foto: Colourbox.

 

Det viser en ny systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Kunnskapssenteret, som fra 2016 ble innlemmet i Folkehelseinstituttet, gav i 2012 ut en systematisk oversikt om effekt av tiltak for å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. Folkehelseinstituttet har nå oppdatert denne oversikten på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oversikten skal støtte arbeidet med et pakkeforløp for riktig og redusert bruk av tvang.

– Vi har inkludert åtte nye studier, men dette endrer i liten grad konklusjonene fra 2012, sier forsker Kristin Thuve Dahm ved Folkehelseinstituttet.

Høyere tillit til resultater om bruk av kriseplan

På ett punkt avviker resultatene noe fra 2012-oversikten: Forskerne uttrykker denne gangen høyere tillit til resultatene som handler om bruk av kriseplan for polikliniske pasienter enn for fem år siden.

– Denne gangen utførte vi en metaanalyse av to nye og en tidligere inkludert studie. Vi fant at bruk av kriseplan trolig reduserer antall tvangsinnleggelser for polikliniske pasienter, sier Thuve Dahm. Målet med en kriseplan er å styrke pasientens medbestemmelse, samtidig som det er lettere å påvise tilbakefall og sette i gang behandling. Å utarbeide en kriseplan krever et nøye samarbeid mellom pasient, pårørende og helsepersonell.

– Vi trenger videre forskning for å kunne uttale oss med større sikkerhet om effekt. Mer forskning er også nødvendig for å avklare hvilke faktorer som styrker et slikt samarbeid og hvilke sammenhenger som har betydning for et så sammensatt tiltak, fortsetter Thuve Dahm.

Systematisk vurdering og rådgivning kan ha effekt

To andre tiltak ser ut til å kunne redusere bruk av tvangsmidler: 1) systematisk vurdering av risiko for aggressiv og voldelig atferd hos pasienter på akuttpsykiatrisk avdeling, og 2) rådgivning og støtte av personalet på sikkerhetsavdeling.

– Vi har noe mindre tillit til effekten av disse tiltakene, fordi dokumentasjonen er av lavere kvalitet enn for bruk av kriseplan, forklarer forskeren. Forskerne så også på andre tiltak som er i bruk i Norge, for eksempel aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team), akutt kriseteam og behandlingskontrakter. For disse tiltakene er den forskningsmessige dokumentasjonen om effekt mer usikker.

Les mer: Mindre tvang med bruk av kriseplan (FHI)

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om akuttpsykiatri, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

(/psykisk-helse/aktuelt/mindre-tvang-med-bruk-av-kriseplan-fhi)