Spørreskjema for måling av kroppsopplevelse (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Et nytt norsk spørreskjema måler individuell variasjon i positive og negative kroppsopplevelser. Det kan være et nyttig tillegg ved utredning og måling av behandlingseffekt ved kroppsorientert terapi.

Pasienter med personlighetsforstyrrelser er ofte karakterisert ved begrenset kroppsbevissthet og forstyrrelser i kroppsbildet. Ill.foto: martindavies, iStockphoto

Traumatiske opplevelser og langvarige psykiske belastninger kan ha sterke innvirkninger på kropp og kroppsopplevelse (Gyllensten, Ekdahl & Hansson, 2009; Price & Thompson, 2007). Når vedvarende kroppslige plager og negative kroppsopplevelser utgjør en del av symptombildet, er det naturlig at det gis oppmerksomhet under psykoterapi. I slike tilfeller vil terapien fokusere på bevisstgjøringen av samspillet mellom mentale forhold og kroppens reaksjoner. Det er lang tradisjon i Norge på dette feltet (Braatøy, 1947; Bunkan, 1985; Skatteboe, 1990). En rekke behandlingsenheter ved Nettverk for personlighetsfokuserte behandlingsprogrammer i Norge (DagbehandlingsNettverk) har gruppebasert kroppsorientert terapi som ett av flere elementer i sine behandlingsprogrammer for pasienter med personlighetsforstyrrelser (Karterud et al., 2003). Disse gruppene har rundt åtte pasienter og har tradisjonelt vært drevet av fysioterapeuter. Møtene varer ca. en time og holdes ukentlig. Fokuset er rettet mot kroppsbevissthet, respirasjon, avspenning og kroppsholdning, gjennom praktiske øvelser og rollespill. Nærmere beskrivelse av metoden er gitt av Tønder, Ladegård og Jørstad (2001).

Kroppsorientert terapi har god virkning på muskel- og skjelettlidelser (Malmgren- Olsson, Armelius & Armelius, 2001), så vel som for angstlidelser (Heimberg, 2002) og spiseforstyrrelser (Thörnborg & Mattsson, 2010). Flere forskere har beskrevet denne terapeutiske tilnærmingen ved behandling av personlighetsforstyrrelser (Friis og Skatteboe, 1989; Friis, Wilberg, Dammen & Urnes, 1999; Skatteboe Friis, Hope & Vaglum, 1989). Videre har Leirvåg og medarbeidere (Leirvåg, Pedersen & Karterud, 2010) dokumentert virkningen av langtids poliklinisk behandling i kroppsbevissthetsgrupper for denne pasientgruppen. Majoriteten av pasienter som kommer til behandling for personlighetsforstyrrelser, har også en eller flere angstlidelser (Karterud et al., 2003; Pedersen & Karterud, 2004), og Karterud og Pedersen (2004) fant også at pasienter med angstlidelser og spiseforstyrrelser vurderte nytten av kroppsbevissthetsgruppen høyt.

Pasienter med personlighetsforstyrrelser er ofte karakterisert ved begrenset kroppsbevissthet og forstyrrelse av kroppsbildet (Sansone, Chu & Wiederman, 2010; Skatteboe et al., 1989). Kroppsbevissthet er oppfattet som et flerdimensjonalt begrep (Dragesund, 2012; Mehling, Gopisetty & Daubenmier, 2009), og er knyttet til aspekter ved det å føle eller kjenne kroppen. Det som ofte er lettest å sette ord på og formidle, er fysiske smerter, og forstyrrelse av psykomotoriske funksjoner og respirasjon. Gjeldende forståelse av begrepet kroppsbilde er at dette også er komplekst og sammensatt, og omfatter både perseptuelle, affektive, kognitive og adferdsrelaterte faktorer (Thompson, Heinberg, Altabe & Tantleff- Dunn, 1999). Eksempler på psykiske plager relatert til kroppsbildet kan være følelsen av å være adskilt fra sin egen kropp, at det utvikles aversjoner mot egen kropp, at den kan oppleves som «tung», utmattet og gjenstridig. På den annen side er det flere positive holdninger og opplevelser i forhold til egen kropp som ofte ikke er til stede. Eksempler på dette, utover smertefrihet, er tilfredshet med og nærhet til egen kropp, følelse av spenst og god balanse, og følelse av styrke og utholdenhet.

Les mer her: Spørreskjema for måling av kroppsopplevelse

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Artikkelen har tidligere vært publisert i nyhetsbloggen PsykNytt.

Les mer om kropp og sinn, personlighetsforstyrr., psykisk helsearbeid, psykoterapi og skåringsverktøy, eller gå til siste nummer av PsykNytt.

(/psykisk-helse/aktuelt/sporreskjema-for-maling-av-kroppsopplevelse-tidsskrift-for-norsk-psykologforening)