Prevensjons-app (sikre perioder i mobiltelefonens tid)

Sikre perioder som prevensjonsmetode går ut på å identifisere de fertile dagene, og så unngå å ha samleie eller bruke annen prevensjon da. De fertile dagene er fem dager før eggløsning, og selve døgnet for eggløsning.

prevensjonsappCOLOURBOX14881825
Sikre perioder er en ganske omstendelig metode å bruke. Ill.foto: Colourbox.

Problemet er å finne ut når det er. Tiden fra eggløsning til neste menstruasjon er temmelig konstant 14 dager for alle. Det som varierer, er tiden mellom menstruasjon og eggløsning.

Sikre perioder har vært praktisert på forskjellige, mer og mindre plundrete og mer og mindre sikre måter. Det enkleste er å gå ut fra at man vet hvor lang menstruasjonssyklus man har, og så regne ut fra det.  Det fører til mye usikkerhet og uplanlagte svangerskap. Basaltemperaturen (kroppstemperaturen målt om morgenen før man står opp) stiger ca en halv grad etter eggløsning og går ned igjen ved neste menstruasjon. Måler man temperaturen hver dag og så holder seg til dagene mellom temperaturøkning og menstruasjon, blir det sikrere. Slimet fra livmorhalsen forandrer seg etter eggløsning. Det går an å lære seg å teste sitt eget slim, ved å stikke to fingre inn i skjeden og se på slimet idet man fører fingrene fra hverandre igjen. En kombinasjon av alle tre tiltakene er det sikreste, men svært plundrete, og noe de færreste orker å holde på med over tid.

Nå finnes det apper å få kjøpt, der man kan legge inn menstruasjonsdata og basaltemperatur, og der en algoritme beregner fertile og infertile dager – og med større sikkerhet etter hvert som appen blir brukt over lengre tid.

I 2017 ble det publisert en artikkel der data fra appen Natural Cycles ble samlet inn fra nesten 23 000 kvinner, og svangerskapsraten ble beregnet – både hos hva man kan kalle den typiske bruker og fra perfekte brukere – det siste er de som fulgte appens anvisninger til punkt og prikke. I tillegg til basaltemperatur og menstruasjonsdata ble kvinnene oppfordret til å gjøre LH-målinger (målinger av luteiniserende hormon) i urin på dager rett før beregnet eggløsning, og til å ta en svangerskapstest hvis basaltemperaturen holdt seg høy lenger enn forutsatt. Brukerne kunne også logge inn seksuell aktivitet, og om de hadde brukt annen prevensjon. Dette siste kunne forskerne bruke til å skille perfekte brukere fra alle andre. Brukerne var fra 37 forskjellige land, men de fleste (79 prosent) var fra Sverige. Gjennomsnittsalderen var 29,2 år.

Hos den typiske brukeren var Pearl indeks (svangerskap per 100 kvinneår) mellom 7 og 9 – avhengig av premissene som ble lagt inn i utregningen. Den perfekte brukeren hadde Pearl indeks 1.

Konklusjonen blir at for den som følger oppskriften nitidig, er dette et ganske sikkert prevensjonsmiddel. For «folk flest» er det atskillig mindre sikkert. Når dertil kommer at brukerne av denne appen antagelig er dedikerte kvinner, og at gjennomsnittsalderen er relativt høy, kan man trygt slutte at for de som virkelig er «folk flest», er ikke dette noen pålitelig prevensjonsmetode.

Artikkel: Perfect-use and typical-use Pearl Index of a contraceptive mobile app (Contraception, open access)

Undersøkelsen er også omtalt i: Sixty seconds on . . . contraceptive apps (BMJ)

(/seksuell-helse/aktuelt/prevensjons-app-sikre-perioder-i-mobiltelefonens-tid)