Pubertet hos jenter med lærevansker

Forandringer i puberteten kan være vanskelige for noen og hver, men ungdom med nedsatte kognitive evner kan ha spesielt store problemer.

menstruasjonssmerter
Det kan derfor være behov både for prevensjon og reduksjon av menstruasjonsblødninger for jenter med lærevansker.

Fysisk foregår puberteten som hos alle andre, men tidsforløpet kan være annerledes. Hos barn med CP kan puberteten komme tidlig, ved autismespekterforstyrrelser kan den komme sent.

Hypothyreose er relativt hyppig ved Downs syndrom. Det gir menstruasjonsforstyrrelser, som uregelmessig, hyppig, kraftig menstruasjon. Premenstruell dysfori (PMS) er hyppigere ved autisme. Epilepsi kan være forbundet med flere endokrine sykdommer som gir menstruasjonsforstyrrelser (PCOS, hyperprolaktinemi).

Menstruasjonsblødningene kan føre til et hygieneproblem. Den våknende seksualiteten kan resultere i uønskede graviditeter. Det kan derfor være behov både for prevensjon og reduksjon av menstruasjonsblødninger. Begge deler kan for så vidt oppnås med alle typer hormonell prevensjon, men litt forskjellige egenskaper kan gjøre dem mer eller mindre egnet, avhengig av situasjonen.

P-piller fører til regelmessige blødninger, som er av mindre mengde og mindre smertefulle enn vanlige menstruasjonsblødninger. Tas pillen uten opphold mellom brettene, unngås blødningene. Pillene kan tas til det kommer en blødning, og det tas da en ukes opphold. Det kan også tas en ukes opphold hver 3. eller 4. måned for å unngå blødning. Sekvenspreparater kan ikke brukes på denne måten. Ellers gjelder vanlige kontraindikasjoner og forsiktighetsregler. En ulempe kan være at en pille må tas daglig.

Minipiller, som bare inneholder gestagen, egner seg ikke til å regulere eller redusere menstruasjonsblødninger, må tas daglig og har lavere sikkerhet mot svangerskap enn kombinasjonspillen.

P-plaster kan brukes som kombinasjonspillen, eliminerer nødvendigheten av en pille hver dag, men kan ha den ulempen at det kan plukkes av i utide. Det kan avhjelpes ved å sette det på et litt utilgjengelig sted, som ryggen.

P-ring virker som kombinasjonspillen. Den må fjernes fra og settes inn i skjeden månedlig, noe som er en ulempe for denne brukergruppen.

P-sprøyte inneholder et gestagen. Sprøyten må gis hver 3. måned. Den første tiden er det ofte småblødninger, men etter et halvt år får omtrent halvparten av brukerne amenoré. Muligheten for beintap må tas i betraktning, særlig hos tynne jenter og jenter som sitter mye stille.

Implantat inneholder også bare gestagen. Det har varighet 3 år. Der kan det også være en del småblødninger den første tiden. Hos noen jenter kan det bli et problem at de plukker på innstikkstedet og brekker på implantatet. Hvis det kan bli tilfelle, finnes det en anbefaling om å sette det på utsiden av overarmen på den dominante armen.

Hormonspiralen fører til reduksjon av blødningsmengden, og til amenoré hos mange etter noen måneder. Den varer i 5 år. Innsettingen kan være krevende, men det kan likevel være en god løsning, eventuelt med innsetting og seinere fjerning i en lett narkose.

Det er selvsagt at valg om behandling av menstruasjonsproblemer og behov for prevensjon må tas i samarbeid med tenåringen og hennes foresatte.

 

Les mer:

Contraception for adolescents with disabilities: taking control of periods, cycles and conditions (BMJ Sexual and Reproductive Health, fritt tilgjengelig gjennom Helsebiblioteket)
 

Menstrual Management for Adolescents With Disabilities (American Academy of Pediatrics, krever abonnement)

 

 

 

(/seksuell-helse/aktuelt/pubertet-hos-jenter-med-laerevansker)