Ansvarlig: Olav Haugen
Vedtatt: 2015

Definisjon

Amblyopi er en dysfunksjon i synssansen, som skyldes manglende eller unormale stimuli av sentrale retina under den kritiske/sensitive periode i barneårene, og manifesterer seg først og fremst som ensidig nedsatt visus.

Etiologi

Klinisk er det vanlig å dele amblyopi inn i 3 hovedgrupper etter den bakenforliggende årsak:
Strabisme-amblyopi: ulikt bilde projiseres på fovea i de to øyne
Anisometropi-amblyopi: defokusert bilde på fovea i det ene øyet (stort sett ensidig hypermetropi)
Deprivasjons-amblyopi: manglende bildedannelse på retina i det ene eller begge øyne

Deprivasjonsamblyopi er svært sjelden, og forekommer oftest sammen med medfødt katarakt. I praksis regner man følgende årsaksmessige fordeling når det gjelder amblyopi:
1/3 strabisme
1/3 anisometropi
1/3 kombinasjon strabisme + anisometropi

Epidemiologi

Amblyopi er den vanligste årsak til ensidig synstap hos barn. Prevalens i ulike studier er 1-5%.

Screening

Da amblyopi langt på vei er en tilstand som kan forebygges dersom den oppdages og behandles i tide, er det i de fleste land etablert screeningundersøkelser av synsfunksjonen hos barn. I Norge er dette knyttes til helsestasjonene og utføres i 4 års alder.

Behandling

Hovedbehandlingen for amblyopi er tildekking (okklusjon) av det gode (ikke-amblyope) øyet. Dermed oppheves suppresjonen av det amblyope øyet. Som hovedregel er slik behandling effektiv kun i barneårene (opp til 7-8 års alder), men randomiserte studier har vist effekt av amblyopibehandling langt opp i tenårene. Imidlertid er det slik at jo tidligere amblyopien påvises og behandles, jo bedre er effekten.
Det har tidligere vært usikkerhet omkring hvor mye man bør tildekke det gode øyet. Randomiserte kliniske multisenterstudier fra USA og England har gitt ny og evidensbasert kunnskap omkring amblyopibehandling. Dette gjelder både dosering av okklusjonsbehandling, samt bruk av atropindråper i det friske øyet. Studier har vist at atropin dråper har likeverdig effekt som okklusjon ved moderat amblyopi.

På bakgrunn av ovennevnte studier anbefales nå følgende retningslinjer (gjelder strabismeamblyopi, anisometropiamblyopi, eller kombinasjon):

1. Korreksjon av refraksjonsfeil
   Spesielt ved anisometropi-amblyopi, men også ved strabismeamblyopi (og kombinasjon av disse) er det vist at optisk korreksjon av brytningsfeil i seg selv har en effekt på amblyopien. Behandlingen bør starte med dette tiltaket alene, og så følge pasienten i hvert fall hver 6-12 uker inntil stabilt visus.
2. Okklusjon
   Lapp over det gode øyet; starte med 2 timer daglig, kontroll hver 6-12. uke. For spedbarn bør daglig lappetrening som hovedregel ikke overstige 0,5-1 time.
   
   eller
    
3. Atropin
   Atropin 1% dryppes 2x per uke i det gode øyet. Pga faren for systemiske effekter, bør man være forsiktig med å bruke dette til spedbarn.
4. Dersom bedring avtar og øyet fremdeles er amblyopt, bør behandlingen intensiveres, f eks okklusjon 6 timer daglig eller mer. Individualisering og oppfølging.

Om man velger okklusjon eller atropindråper, må være et valg som baseres på informasjon og dialog med foreldrene. Randomiserte studier viser at compliance blir vesentlig bedre med drypping. Dersom man velger lapp, snakk med foreldrene om utfordringene ved lappetrening, om det f ex er fornuftig å utføre dette i barnehagen.

Randomiserte studier har ikke kunnet vise at økt ”nær-aktivitet” (lesing, tegning, game-boy etc) øker effekten av amblyopibehandlingen.

Amblyopibehandling krever tett oppfølging av barnet, både for å overvåke visusutviklingen og for å motivere barnet og foreldrene. Jo yngre barnet er, jo tettere må det følges. Det bør skje i nært samarbeid mellom øyelege og ortoptist.

Dersom bedring uteblir eller stopper opp:

1. gjenta skiaskopi for å sjekke refraksjonen
2. se på nytt nøye over fundus for å utelukke andre årsaker til nedsatt syn (medfødte misdannelser av papille/n opticus, forandringer i makula, etc).