Innholdsfortegnelse

Oftalmologi - Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi

Arbeidsstrukturer

Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester

Sist faglig oppdatert: 05201905.12.2019

Hovedansvarlig Atle Østern
Bidragsyter NN
Vedtatt: 2019

Definisjoner

En nasjonal behandlingstjeneste skal kun etableres ved ett helseforetak, mens en flerregional behandlingstjeneste skal kun etableres ved to helseforetak.

Felles for alle flerregionale og nasjonale behandlingstjenester er at det dreier seg om tilbud om utredning og behandling av en liten gruppe pasienter som har behov for høyspesialisert kompetanse eller bruk av spesialisert medisinsk utstyr. Dette skal bidra til:

  • helsemessige tilleggsgevinster i form av bedre prognose eller livskvalitet for pasienten
  • bedre kvalitet på pasienttilbudet gjennom samling og nasjonal oppbygging av faglig spisskompetanse
  • mer likeverdig tilgang til et spesialisert tjenestetilbud av høy kvalitet
  • bedre kostnadseffektivitet i nasjonal sammenheng

Bare de helseforetak som er tillagt ansvar for en nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste skal drive høyspesialisert pasientbehandling innenfor det fagområdet som tjenesten er godkjent for. Flerregionale behandlingstjenester må samarbeide innenfor tjenestens ansvarsområde. Alle andre sykehus og helseforetak plikter å henvise pasienter til det behandlingstilbudet den nasjonale/flerregionale behandlingstjenesten er tillagt ansvar for.

Oversikt over nasjonale behandlingstjenester

  • Retinoblastom (Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, Øyeavd.)
  • Medfødt glaukom (Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, Øyeavd.)
  • Rekonstruksjon ved medfødte misdannelser i øyeregionen (Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, Øyeavd.)

Oversikt over flerregionale behandlingstjenester

  • Episkleral brachyterapi (Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus og Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus)

Kilder

  1. Forskrift nr 1706 av 17.12.10 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, med veileder revidert 1. februar 2019