Innholdsfortegnelse

Oftalmologi - Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi

Katarakt (ekskl. kongenitt katarakt)

Sist faglig oppdatert: 31.10.2017

Hovedansvarlig: Kjell U. Sandvig
Medansvarlig: Maria T. Ødegård, Frode Halvorsen
Vedtatt: 2016

ICD-10 diagnosekoder: H25, H26, H28

Definasjon

Fordunklinger i øyelinsen.

Årsak

Vanligvis et resultat av aldring. Eksposisjon for UV-stråling spiller sannsynligvis en
rolle.
Tobakksrøking disponerer.
Annen intraokulær sykdom, f.eks.
uveitt
malign lidelse
retinitis pigmentosa
netthinneløsning
eksessiv myopi
Skader / Stråling
Medikamenter, f.eks.
steroider, systemisk og lokalt
fentiaziner
phospholiniodid øyedråper
Endokrine/metabolske, f.eks.
diabetes mellitus
hypoparathyroidisme
hypothyroidisme
galaktosemi
Genetisk, f.eks.
Mb. Down

Klinikk

Evt. ingen symptomer hvis få, små og/eller perifere fordunklinger.
Forøvrig:
Nedsatt synsskarphet og/eller andre symptomer som blending, dobbeltsyn, rask refraksjonsendring (myopisering), anisometropiplager, endret fargesyn. Nedsatt kontrastsyn. Evt. astenopi (f.eks. sekundært til anisometropi).

Diagnostikk og utredning

Vanlig øyeundersøkelse (biomikroskopi og fundusundersøkelse i mydriasis, registrering av beste korrigerte visus, synsfeltets yttergrenser og intraokulært trykk) samt biometri for kalkulasjon av IOL-styrke, fortrinnsvis ved optiske metoder (eks IOLMaster, Lenstar) hvis mulig, alternativt ultralydsundersøkelse. B-scan hvis manglende innsyn og misforhold mellom katarakt og visus/synsfelt. Hvis torisk IOL er aktuelt er det fornuftig å kontrollere korneaastigmatismen med minst to målinger/forskjellige keratometre.
Husk: VISUS ikke alltid en god indikator for å gradere kataraktbetingede symptomer. Måling av kontrastsensitivitet kan gi tilleggsinformasjon.

Informasjon

Skriftlig generell informasjon til pasienten om standardprosedyre, risikoer, forholdsregler m.m. Dessuten individuelt tilpasset informasjon om hvilket resultat som kan forventes, evt forhøyet risiko med mer. Det bør informeres om mulighet for torisk og/eller multifokal IOL hvis dette finnes relevant.

Behandling

Operasjon hvis samtlige følgende forutsetninger foreligger:

  • Det er sannsynlig at pasientens symptomer kan bedres ved hjelp av operasjon
  • og/eller det kan forventes bedret kontroll av annen øyesykdom, for eksempel glaukom.
  • Pasienten har fått informasjon om potensiell gevinst og risikoer relevant for pasient
  • (type katarakt og evt kompliserende forhold) og aktuell operatør / operasjonsteknikk.
  • Pasienten ønsker operasjon.

Preoperativ utredning

Ved op. i lokalanestesi: Vurdering av allmenntilstand (God nok for ryggleie i ca. 20
minutter?).
Ved op. i narkose (ikke-kooperable pasienter): I henhold til instruks fra
ansvarshavende anestesilege.

Operasjonsteknikk

Fakoemulsifikasjon (FAKO) er vanligvis den foretrukne metoden pga bedret peroperativ kontroll og raskere rehabilitering. Det er pt ikke dokumentert sikker gevinst ved bruk av femtosekundlaser (for snittlegging, kapsulorexis, bløtgjøring av linsekjerne). ECCE (extracapsular cataract extraction) kan være aktuell metode i spesielle tilfeller.
Hvis forholdene ligger til rette for det bør snittleggingen ta sikte på å redusere eventuell betydelig preoperativ astigmatisme med mindre denne korrigeres med andre metoder. Når det gjelder linsematerialer er det fortsatt usikkert hvilket materiale som er best på lang sikt, alle materialer har fordeler og ulemper. Generelt gjelder at behandlingen må individualiseres m h t anestesi, operasjonsteknikk, snittføring, linsevalg, postoperativ medikasjon og oppfølging.
Bilateral kirurgi samme dag kan i spesielle tilfeller være indisert. I så fall må de to operasjonene så langt mulig utføres som to helt separate prosedyrer og pasienten informeres om ulempene ved en slik fremgangsmåte. Hvis det oppstår komplikasjoner under operasjon nr 1 må operasjon nr 2 utsettes.

Infeksjonsprofylakse

Pasienter med infeksjon i øyeregionen( konjunktivitt, blefarittt, chalazion, dakryocystitt med mer) må behandles for dette før katarakten kan opereres. Preoperativ desinfeksjon av øyets overflate med povidonjod (hvis ikke jodallergi) og intrakameral instillasjon av 1mg cefuroxim (ferdigblandede løsninger er å foretrekke) ved avslutning av operasjonen har godt dokumentert effekt. Effekten av andre tiltak som antibiotika preoperativt eller/og i skyllevæsken er dårlig dokumentert. Vancomycin bør uansett være reservert terapi for å unngå utvikling av resistente mikrober.

NSAID øyedråper pre- og postoperativt har i flere studier vist anti-inflammatorisk effekt inklusive redusert risiko for utvikling av maculaødem postoperativt.

Kontroller

Antall avhengig av øyestatus, operasjonsteknikk, evnt. komplikasjoner. Det kan overveies å utelate kontroll første postoperative dag hos lavrisikopasienter som har hatt et ukomplisert operativt forløp. Uansett gjelder at den
behandlende instans skal være lett tilgjengelig gjennom hele døgnet. I tillegg bør det være en kontroll inklusive
refraksjonering/visusbestemmelse etter 5-30 dgr (evt. hos egen øyelege). Det bør finnes rutiner som sikrer en eller annen form for tilbakemelding av senresultater til kirurg.
Epikrise (øyelege/primærlege) straks pasienten henvises egen lege.