Innholdsfortegnelse

Oftalmologi - Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi

Strabisme (Manifest)

Sist faglig oppdatert: 13.01.2018

Vedtatt: 2015

Definisjon

En tilstand der en av de to øynes synsakser ikke er rettet mot det fikserte objekt. Synsaksene kan krysse foran det fikserte objekt (konvergent strabisme, esotropi) eller de kan deviere fra hverandre (divergent strabisme, exotropi). Evnt vertikale avvik (hyper-/hypotropi) er ofte kombinert med rotasjonsavvik (cyclodeviasjon).

Målsetting for behandling

Behandlingen har flere siktemål:

  • legge forholdene tilrette for komfortabelt binokulært syn.
  • ta vare på og stabilisere visus i det skjelende øyet etter adekvat amblyopibehandling.
  • gi bedret blikkontakt, bedret yrkesmessig og sosial funksjon.

Inndeling

A) Konkomiterende strabisme (normal motilitet)

Esotropi

  • Infantil ("kongenitt") esotropi, debut før 6 mndr alder
  • Ervervet esotropi, debut etter 6 mndr alder
    • Akkommodativ esotropi, assosiert med varierende grader av hypermetropi
    • Non-akkommodativ esotropi

Exotropi

  • Intermitterende
  • Konstant
  • Konsekutiv

B) Inkomiterende strabisme (nedsatt motilitet på ett eller begge øyne)

  • Nevrogent (hjernenerveaffeksjon, generell nevropati etc)
  • Mekanisk betinget (arrvev etter tidligere kirurgi, fibrose av ekstraokulære muskler, etc)
  • Spesielle strabismeformer
    • Duanes retraksjonssyndrom
    • Browns syndrom

C) Sekundær strabisme

  • Ved nedsatt syn på ett øye av organisk årsak

Undersøkelse og diagnostikk

Mulig tilgrunnliggende sykdom der strabismen er et sekundært fenomen (generell sykdom, patologiske forhold i de optiske medier, retina, n.opticus, og/eller sentralnervesystem) må alltid has in mente og utelukkes. Dette gjelder både ved komitant og inkomitant strabisme. Nødvendige supplerende undersøkelse/henvisninger (f eks CT/MR cerebrum/orbitae, henvisning til nevrolog etc) må overveies i det enkelte tilfellet.

Nedenfor er gitt et forslag til standardundersøkelse av pasient med manifest strabisme. Dette må individualiseres/suppleres med adekvate tilleggsundersøkelse etter hva som er problemstillingen.

Anamnese

Familie: Strabisme i slekten? Hvem?

Tidligere sykdommer: Prematuritet? Fødselsasfyksi? CP? Misdannelser i CNS? Annen generell sykdom? Skader mot orbita?

Aktuelt: Alder ved skjeledebut, alder ved 1. øyelegekontakt, amblyopibehandling, brillebehandling. Skade? Diplopi? Tidligere operasjoner (innhente dokumentasjon)?

Undersøkelse

Visus: Binokulært og monokulært (egen korreksjon; beste korreksjon)

Stilling: Cover test: Dekke til det fikserende øye, observere hva som skjer med det skjelende øyet. Ensidig skjeling?

Alternerende skjeling?

Måle skjelevinkel nær og avstand (prisme cover test, evt. prisme refleks test (Krimsky), evt. kornea-refleks (Hirschberg). Undersøkes med og uten korreksjon).

Hvis nødvendig, måling av skjelevinkel i ulike blikkretninger (inkomiterende strabisme).

Motilitet: Innskrenket abduksjon eller adduksjon? (evnt "doll´s head" manøver). Innsnevring av øyespalten i visse blikkretninger? Nystagmus? Vertikale avvik kombinert med de horisontale (DVD, A-/V-fenomen, obliquus inferior el superior overfunksjon)? Hodefeilstilling?

Rotasjonsavvik (spesielt ved vertikal strabisme)? (Double Maddox Rod, synoptofor, Harm’s Wand, fundusfoto

Evnt objektiv dokumentasjon (foto i ulike blikkretninger, Hess/Lee’s screen, video)

Akkommodasjon: RAF linjal, dynamisk skiaskopi

Konvergensevne: Bestemme konvergens nærpunkt; gjenta 3x (normalt <5 cm). Evnt hvilket øye glir ut

Binokulærfunksjon:

  • Simultan persepsjon og fusjon: Bagolini glass; Worths 4 Dot Test
  • Stereopsis: Stereo Fly Test (Stereo Optical Co., Inc.), Random Dot Stereo Butterfly (Stereo Optical Co., Inc.), TNO random dot, Randot test, Langs random dot test 1 og 2 (barn), Langs blyanttest

Fremre segment: Spaltelampe 

Fundusundersøkelse, evnt. i mydriasis: Indirekte oftalmoskopi, fiksasjonsmønster med direkte oftalmoskop/stjernefigur

Skiaskopi i cykloplegi: (hos barn; cyklopentolat eller atropin)

Behandling

Informere pasient og foreldre nøye om muligheter og begrensninger ved strabismekirurgi, muntlig og skriftlig (overkorreksjon/underkorreksjon, dobbeltsyn, residiv av problemer)
Før operasjon for strabisme hos barn er det viktig at man har korrigert refraksjonsfeil og behandlet amblyopi så langt det er mulig.

Ikke-kirurgisk behandling

  • amblyopibehandling 
  • korreksjon av brytningsfeil
  • prismatisk korreksjon av stillingsfeil (eks: små vinkler ved inkomiterende strabisme)
  • terapeutisk okklusjon ved diplopi som ikke lar seg behandle med prismekorreksjon (hudplaster - mattfolie på brilleglass – okkluderende kontaktlinse)
  • botulinum toxin (eks: midlertidig ved pareser, små overkorreksjoner, mange tidligere strabismeoperasjoner)

Kirurgisk behandling

Nyttige overveielser ved planlegging av strabismekirurgi

  • Anestesiform (lokal eller narkose?)
  • Preoperativ forced duction test (passiv motilitet)?
  • Hvilket øye er «problemøyet» (obs spesielt ved inkomiterende strabisme der det affiserte øyet samtidig er det fikserende øye)?
  • Prioriterte blikkretninger? (som regel blikk rett frem og blikk ned/lesing) – viktig ved inkomiterende strabisme, eks strabisme ved endokrin orbitopati
  • Tidligere øyemuskelkirurgi – fare for fremre segment ischemi?
  • ”Fordeling” av kirurgien 
    • inngrep på rectus lateralis gir størst effekt på avstandsvinkel, inngrep på rectus medialis gir størst effekt på nærvinkelen.
  • Bruk av posterior fiksasjonssutur (Faden)? – svekker effekten av muskelen uten å påvirke stillingen i primærposisjon. Velegnet ved varierende vinkler samt ved konvergens excess med neglisjerbar avstandsvinkel.