Innholdsfortegnelse

Arbeidsfysiologi og hjerterehabilitering

Cardiopulmonal belastningstest

Sist faglig oppdatert: 08.10.2021

(CPET - Cardiopulmonary Exercise Test)

Hensikt

Vurdere funksjonsnivå, vurdere patologi, avklare hvilket organsystem som er begrensende for funksjon, preoperativ vurdering av risiko, vurdere effekt av intervensjon

Metode

Belastning på tredemølle eller ergometersykkel. Vanligvis øker belastningen gradvis over tid etter en bestemt protokoll. Belastningen kan økes trinnvis hvert eller hvert annet minutt (step-protokoll), alternativt kan økningen jevnes ut gjennom hele belastningen (ramp-protokoll). Ved bruk av ergometersykkel er det lettere å øke belastningen helt jevnt, mens man på tredemølle ofte benytter en kombinasjon av vekselvis økning i fart og helning. Man bør etterstrebe jevn økning i belastning pr tidsenhet, noe som er en forutsetning for å kunne vurdere utviklingen av mønstre i kurvene for de ulike variablene (9-panelsplott, se senere). Belastning på ergometersykkel gir vanligvis ca. 10% høyere oksygenopptak enn på ergometersykkel, da flere muskelgrupper er involvert.

Hva bør kontrolleres før test av pasienter

  • Tidligere sykehistorie
  • EKG, puls, blodtrykk
  • Spirometri: Normal/obstruktiv/restriktiv?
    • FVC (forsert ekspiratorisk volum), L
    • FEV1 (forsert ekspiratorisk volum i ett sekund), L
    • FEV1/FVC-ratio.
  • MVV (maksimal voluntær ventilasjon), L/min. Måles ved å la pasienten hyperventilere med maksimal innsats i 10 sekunder. Ved å multiplisere med 6, får man et tall på det maksimale volumet luft personen evner å ventilere i løpet av ett minutt. Alternativt kan man beregne MVV ved å multiplisere FEV1 med 37,5 (evt 40), da det viser seg at det tallet man da får, samsvarer godt med målt MVV.

Hva måles under testen

  • Belastningsnivå
  • Tid
  • VO2, oksygenopptak, ml/min eller ml/kg/min
  • VCO2, utskilt CO2, ml/min
  • VE, ventilasjon, L/min
  • O2-metning (pulsoxymeter eller blodgass)
  • EKG
  • Puls, slag/min
  • Blodtrykk, mmHg
  • PET O2, endetidalt partialtrykk av O2, kPa (substitutt for alveolært gasstrykk)
  • PET CO2, endetidalt partialtrykk av CO2, kPa

Sammensatte variabler kan gi tilleggsinformasjon

  • RER (respiratory exchange ratio): Forholdet mellom utskilt CO2 og oksygenopptak, VCO2/VO2. Verdien er vanligvis < 1 initialt, ca. 1 ved anaerob terskel. RER > 1,1 ved avslutning indikerer maksimal test.
  • O2-puls: VO2/puls, ml/slag. Ved å benytte Ficks likning finner vi at O2-puls kan si noe om hjertets slagvolum: O2-puls= VO2/HR=SV x (CaO2-CvO2)
    • HR: hjerte rate. SV: slagvolum. (CaO2-CvO2): Forskjellen på oksygeninnhold i arterielt og venøst blod = arteriovenøs O2-differanse.

Hvis unormal arteriovenøs O2-differanse, f.eks. ved alvorlig desaturering, kan man ikke stole på at O2-puls reflekterer slagvolum. Bruk av betablokker kan gi kunstig høy O2-puls.

  • VE/VCO2-slope: Viser hvor «effektiv» ventilasjonen er; hvor mye må vi puste for å skille ut den mengden CO2 som metabolismen genererer. Verdien blir høy ved ventilasjon/perfusjon mismatch, men kan også være høy ved psykogen hyperventilasjon.
  • VE/VCO2: Ventilasjonsekvivalenten for CO2 (EqCO2). Verdien skal angis ved ventilatorisk kompensasjonspunkt (ventilatorisk terskel). Da er verdien på sitt laveste og beskriver det samme som VE/VCO2-slope.

Vurdering av testresultater

Er oksygenopptak normalt?

  • Vurder både absolutt oksygenopptak, VO2 (ml/min) som sier mest om status for lunge/sirkulasjon/muskulatur, og VO2/kg kroppsvekt som sier mest om kroppens evne til forflytning. VO2/kg kalles også aerob kapasitet eller kondisjonstall.

Er ventilasjon en begrensende faktor?

  • Beregn ventilatorisk reserve (VR). Vurderingen er avhengig av at MVV er gjort med full innsats før test. Ventilatorisk reserve i %: 100 – (VEmax/MVV x 100)
    • Normalt er VR > 20-25%
    • Opphevet VR når VR er nær 0%
    • Redusert VR < 15% eller 11 liter/min
  • Ventilasjonen kan også være begrensende faktor hvis det tilkommer dynamisk hyperinflasjon. Dette kan vurderes ved å måle endring i inspiratorisk kapasitet under testen.
  • Hvis det tilkommer obstruksjon i luftveiene pga fysisk aktivitet, vil dette også gi ventilatorisk begrensning, ofte ledsaget av respiratoriske fremmedlyder.

Er gassutveksling normal?

  • Vurder O2-metning (pulsoxymeter) eller arteriell blodgass
  • Vurder RER
  • Vurder VE/VCO2-slope, samt VE/VCO2 ved ventilatorisk kompensasjonspunkt.
  • Utviklingen i endetidale gasstrykk, PET O2 og PET CO2 (for viderekommende)

Er kardiosirkulatoriske forhold begrensende?

  • Vurder maksimal hjertefrekvens og O2-puls. Tilkommer EKG-forandringer?

Nås anaerob terskel?

  • Måle laktat kapillært etter test
  • Se på ventilatorisk respons i ulike plott.
  • RER > 1?

Er testen representativ?

  • Gjenspeiler testen personens maksimale kardiosirkulatoriske yteevne, eller er det andre årsaker til at personen avslutter belastning? (Smerter, manglende innsats)

9-panelsplottene/Wasserman-plottene

Grafisk framstilling av utviklingen av ulike variabler gjennom testen. Enkelte tilstander kan ofte gi et karakteristisk mønster i de ni plottene, noe som er nyttig for korrekt diagnostikk.

Anbefalt lesing

Belastningsundersøkelse for vurdering av kardiopulmonal funksjon, Karl-Otto Larsen, Hjerteforum 2011: https://www.legeforeningen.no/contentassets/38f36d74032a4f0eb3aeb89d459903de/belastningsundersokelse-for-vurdering-av-kardiopulmonal-funksjon.pdf

Ingunn Skjørten er overlege, PhD, spesialist i indremedisin og lungesykdommer ved LHL-sykehuset

Søkeord: lungefunksjonsmåling, spirometri