Triggerfinger

Diagnose

Låsning av fingeren i bøyd posisjon og noen ganger smertefullt klikk ved bevegelse. Smerten er som regel lokalisert volart over MCP-leddet og kan stråle ut til håndflaten eller ut i fingeren.  

Behandling

• Steroidinjeksjoner kombinert med lidokain har vist å ha bedre effekt enn lidokain alene

• Skinne

• Kirurgi

Bakgrunn

• Vanligst ses en involvert finger (tommel hyppigst rammet, deretter ringfinger), men det er 3 ganger økt risiko for samme plager i nabofingre

• Spontan remisjon beskrevet i opptil 20- 29 % av tilfeller 

• Histologi viser ikke inflammasjon, men fortykkelse av pulley og degenerative forandringer

• Livstids prevalens på 2.2 % hos ikke-diabetikere over 30 år

• Sekundær triggerfinger rammer pasienter med predisponerende faktorer/sykdommer (diabetikere, pasienter med Dupuytrens sykdom, amaloidose, hypothyroidisme, revatisme lidelser, carpal tunnel syndrom og i visse metabolske sykdommer) og insidensen er da opp mot 10%.  

• Diagnosen stilles klinisk. Pasienter med overstrekk av midtleddet kan oppleve opphekting når bøy skal initieres, såkalt pseudotrigging. Tilsvarende kan pasienter med luksasjon av strekkesenen over grunnleddet misoppfattes som triggerfinger.

• Behandling: Konservative tiltak i første omgang. Steroid injeksjoner kombinert med lidokain har vist å ha bedre effekt enn lidokain alene i 2 RCT, men gruppene var små og oppfølgningen i en av studiene kort. (1) Det har blitt meldt om høy residiv forekomst (rundt 50 %). (Ventin FC, Cochrane protocol 2012) En ikke- randomisert studie fra 1992 fulgte 50 pasienter som ble tilbudt skinnebehandling (begrenser bøy i MCP leddet på aktuell finger) og 50 pasienter der det ble satt kortisoinjeksjon (1-3 injeksjoner). Begge grupper hadde minst ett års oppfølgning. Behandlingen var vellykket i hhv. 66 og 84 %.  Resultatene var dårligere på tommel og ved plager over 6 måneder. Pasienten som ikke ble bra ble operert med godt resultat. Gruppen introduserte også et scoringssystem og en behandlingsprotokoll. (2) Retrospektive case-serier av kirurgisk behandling viser gode resultater, Turowski et al fant at 97 % av deres 75 pasienter ble kvitt trigger fenomenet etter gj.snitt oppfølgning på 48 måneder (6-70). (3). Det er også kommet «best practice» konsensus anbefaling i 2015. (4)

MB de Quervain/Stenoserende tenosynovitt

Diagnose

• Smerte ved bruk av tommelen som lokaliseres til tommelbasis og radiale håndledd

• Finkelstein’s test: Kjent- og mye brukt test, men den er ofte positive hos friske eller ved annen hand/håndledds patologi og praktiseres nok noe ulikt

• Ømhet over 1. kulisse og noen ganger krepitasjoner her når pasienten beveger tommelen

• Smerte ved abduksjon og ekstensjon av tommelen mot motstand er også vanlig

Behandling

• 2 ukers periode med NSAIDs og skinnebehandling ved første gangs hendelse (konsensus)

• Kirurgi: Ved manglende bedring eller langvarige plager vurderes kirurgisk spalting av 1. kulisse

Bakgrunn

• Degenerative forandringer og fortykkelse av 1. dorsale kulisse der Ekstensor Pollicis Brevis og Abduktor Pollicis Longus forløper ut til tommelen

• Prevalens 0,5 % for menn og 1,3 % kvinner i “arbeidsalder”

Dupuytren

Diagnose

• Vanligvis smertefri

• Fingrene inntar økende bøyd stilling spesielt i MCP og PIP leddet

• Etter hvert får ikke pasienten rettet ut fingrene og håndfunksjonen forringes

Behandling

• Tilstanden kan ikke helbredes

• Behandlingen tar sikte på å fjerne eller kutte de fibrøse strengene som oppstår

• I hovedsak to metoder i bruk – ca 50 % eller høyere residivrisiko etter fem år

  • perkutan nålfasciotomi (collagenasebehandling ikke lenger tilgjengelig i Europa)

  • åpen fasciektomi

Bakgrunn

• Fibrose i håndfascien.
• Forekommer hyppigst i vesten og aller hyppigst i de Nord- Europeiske landene
• Forekomsten er høyest blant menn og stiger med alder, ca 20 % av menn i 50-55 års alder og 50 % av menn mellom 75 og 80 i både Belgia og Bosnia
• Mer aggressiv sykdom ved tidlig debut, bilaterale funn, sterk familiær opphopning, forandringer i fotsålene, dorsalt på knokene («knucklepads») eller i penis («Peyronie’s disease»)

Referanser

1. Peters-Veluthamaningal C, van der Windt DA, Winters JC, Meyboom-de Jong B. Corticosteroid injection for trigger finger in adults. The Cochrane database of systematic reviews. 2009(1):Cd005617.
2. Patel MR, Bassini L. Trigger fingers and thumb: when to splint, inject, or operate. The Journal of hand surgery. 1992;17(1):110-3.
3. Turowski GA, Zdankiewicz PD, Thomson JG. The results of surgical treatment of trigger finger. The Journal of hand surgery. 1997;22(1):145-9.
4. Huisstede BM, Hoogvliet P, Coert JH, Friden J. Multidisciplinary consensus guideline for managing trigger finger: results from the European HANDGUIDE Study. Physical therapy. 2014;94(10):1421-33.

Rasmus Dehli Thorkildsen er phd og overlege ved ortopedisk avdeling, seksjon for overekstremitets- og mikrokirurgi, OUS, Rikshospitalet.