Innholdsfortegnelse

Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder

Hodeskader og hjerneslag

Traumatiske hodeskader. Typer, faser og rehabilitering.

Sist faglig oppdatert: 07.01.2024

Definisjoner, diagnostikk og forekomst

Traumatisk hjerneskade (TBI; traumatic brain injury) defineres som endring i hjernefunksjon, eller andre tegn til skade av hjernen f.eks. funn ved bildediagnostikk, som skyldes en ytre kraft.

Hodeskader klassifiseres etter alvorlighetsgrad og er primært basert på Glasgow Coma Scale-skår: Minimale, lette, moderate og alvorlige. GCS-skår 13 kan inkluderes i moderat eller lett TBI avhengig av klassifikasjon.

CT caput tas i akuttforløpet for å avdekke livstruende blødninger, mens MR caput i seinere fase avdekker skade på hjernevevet og har betydning for utkomme.

Det er store variasjoner i forekomst mellom ulike studier og ulike land. Tall fra Norge viser en forekomst på alvorlig TBI hos voskne på ca 4-5 / 100.000 pr år dvs ca 2-300 pr år og forekomst av moderat TBI er omtrent 7-10/ 100 000 pr år dvs 4-500 pr år. Personer som lever med funksjonstap etter traumatisk hodeskade er økende i Norge og ellers i Europa.

Fall er hyppigste skadeårsak, spesielt blant barn og eldre. Det er derfor viktig å forebygge hodeskader, der hver enkelt har ansvar for å redusere risikoatferd. Samfunnet har et ansvar med fokus på trafikksikkerhet, tiltak på arbeidsplasser, redusere alkohol og rus i samfunnet, redusere medikamentell behandling, samt organisere helsehjelp med bedre satsning på rehabilitering.

Faser, forløp og prognose

Pasienter gjennomgår kliniske faser, fra koma, minimalt bevisst tilstand, posttraumatisk forvirring preget av forvirring, desorientering og ofte uro, til restitusjon av kognitiv funksjon.

Tidligere startet rehabiliteringen etter hodeskader etter akuttbehandlingen var avslutta, men man ser nå mer nytten av at rehabiliteringsforløpet starter parallelt med akuttbehandlinga. ICF (Internatioal Classificationof Functioning, Disability and Health) er en variant av den biopsykososiale modellen, og den er et rammeverk for funksjonskartlegging og rehabiliteringsfokus som brukes mye innen rehabilitering.

Seinfølger etter traumatisk hodeskade vil være kognitive vansker og nevropsykiatri som depresjon, angst, depresjon og irritasjon. Dette gir igjen sosiale og emosjonelle vansker. Flere har også motoriske vansker som lammelser, redusert tempo, redusert balanse, samt nedsatt luktesans, synsvansker, unilateral nedsatt hørsel og tinnitus. 

De mest alvorlige traumatiske hodeskadene har bedre prognostiske faktorer, for å forutsi død og alvorlig funksjonshemming. Disse faktorene er kliniske tegn som lav GCS skår (3-4), pupille dilatasjon, hypoksi, hypotensjon og uttalte funn på CT og MR. Det er vanskeligere å forutsi prognosen for den enklere ved mindre alvorlige skader. Eldre har dårligere prognose, omfanget av skader på hjernevevet, varighet av post-traumatisk-forvirringsfase over 4 uker, samt personlige faktorer som ressurser og sårbarhet den enkelte har med seg.

Traumatisk hodeskader, øker risikoen for alzheimes sykdom, parkinsons sykdom, psykiatrisk sykdom, epilepsi og hormonforstyrrelser.

Fordypningsstoff

Hjerneskade hos voksne - Helsenorge

Temahefter om hjerneskader - Sunnaas sykehus

Home // Ontario Neurotrauma Foundation (braininjuryguidelines.org)

 

Cathrine Elisabeth Einarsen er overlege ved St.Olavs hospital.