Bakgrunn 

Pasienter med ervervede hjerneskader (hjerneslag og traumatiske hjerneskader) har høy risiko for underernæring. Det er vanlig at pasienten har vanskelig for å ta til seg næring, spesielt de første ukene etter skaden. Faktorer som kan redusere næringsinntaket er immobilisering og nedsatt bevissthet som følge av hjerneskaden, spise- og svelgevansker (dysfagi), malabsorpsjon og nedsatt matlyst. En del pasienter, spesielt etter traumatisk hjerneskade, har også en metabolsk stressreaksjon som øker energiforbruket de første dagene eller ukene etter skade. Dette kan føre til alvorlig underernæring på grunn av stor energi- og proteinmangel, og vises ved et høyt og raskt vekttap. Mange pasienter med ervervede hjerneskader trenger medisinsk ernæringsbehandling de første ukene etter skade. Noen vil ha behov for det resten av sitt liv.  Å leve med ervervet hjerneskade kan også gi ernæringsutfordringer på sikt. Det inkluderer alt fra underernæring og feilernæring til overernæring og utvikling av livsstilssykdommer. 

Utredning

Risiko for underernæring skal kartlegges ved innleggelse i helse- og omsorgsinstitusjoner og gjentas regelmessig under innleggelse. Flere screeningsverktøy for å vurdere ernæringsmessig risiko benyttes, blant annet NRS 2002 og MUST. Nye reviderte retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (2022), anbefaler nå ett felles og enkelt screeningsverktøy for hele helse- og omsorgstjenesten (MST). Felles for alle screeningsverktøy er at de inkluderer en standardisert vurdering av pasientens vekt, grad av ufrivillig vekttap og matinntak. Komorbiditet, kostrestriksjoner og komplikasjoner som påvirker næringsinntaket må også utredes for å sikre korrekt ernæringsbehandling. Dette kan for eksempel være allergi/intoleranser, sykdommer i mage-tarm kanalen, indremedisinske sykdommer, og nevrologiske komplikasjoner som dysfagi, ataksi, endret smak- og luktesans, neglekt og diabetes insipidus. 

Vekthistorikk er viktig å kartlegge over tid ved oppfølgning i helse- og omsorgstjenesten. Vekt sier mye om pasientens ernæringsstatus, og gir en indikasjon på om det er behov for utvidet ernæringskartlegging og tiltak. 

Behandling 

Målet med ernæringsbehandling er å dekke pasientens ernæringsmessige behov, og gi en god og trygg måltidsopplevelse. Ernæringstrappen benyttes for å bestemme korrekt trinn i ernæringsbehandlingen (Ernæring, kosthold og måltider i helse- og omsorgstjenesten, Helsedirektoratet). Pasienter som har eller er i risiko fr underernæring, men kan spise selv, anbefales energi- og næringsberiket kost. Ofte sammen med medisinske ernæringsdrikker. Pasienter med dysfagi må som regel ha en kombinasjon av energi- og næringsberiket kost og konsistenstilpasset kost. Dersom det ikke er mulig å dekke ernæringsmessige behov via munnen, må pasienten få sondeernæring. For korttidsbehandling benyttes nesesonde, men ved lengre og større behov for medisinsk støtteernæring, anbefales nedleggelse av perkutan endoskopisk gastrostomi/jejunostomi (PEG/PEJ). Pasienter som av ulike årsaker ikke kan motta ernæring gjennom tarmkanalen, må få intravenøs ernæring (parenteral ernæring). Helse- og omsorgsinstitusjoner som behandler pasienter, må ha nedskrevne og kvalitetssikrede prosedyrer for all ernæringsbehandling. Det er også viktig at poliklinikker og behandlere kjenner til hvor pasienter kan henvises for oppfølgning av ernæringsbehandling når det avdekkes behov for dette. 

Det er viktig at kvalifisert helsepersonell gjør en jevnlig vurdering av ernæringsstatus og gjennomgang av ernæringsbehandlingen som gis. Ernæringsmessige behov kan endres over tid og de kan endres raskt. Konsekvensene av feil ernæring over tid kan være store og vanskelige å reversere. Med enkle tiltak kan dette forebygges: benytte standardiserte screeningsverktøy, ta vekt og henvis til klinisk ernæringsfysiolog ved behov. 

Relevante lenker og litteratur 

Ernæring, kosthold og måltider i helse- og omsorgstjenesten - Helsedirektoratet

Forebygging og behandling av underernæring - Helsedirektoratet

Hjerneslag - Helsedirektoratet

ESPEN guidelines (European society for Clinical Nutrition and Metabolism): ESPEN Guidelines

• Guideline on hospital nutrition:
  https://www.espen.org/files/ESPEN-Guidelines/ESPEN_guideline_on_hospital_nutrition.pdf
• Guideline on clinical nutrition in the intensive care unit:
  ESPEN guideline on clinical nutrition in the intensive care unit
• Guideline clinical nutrition in neurology:
  ESPEN guideline clinical nutrition in neurology

Hanne Bjørg Slettahjell er klinisk ernæringsfysiolog, fagsjef og PhD student ved Sunnaas sykehus HF.