Bakgrunn

Afasi, dvs. språkvansker, kan defineres som en «språkdefekt etter hjerneskade hos et individ som har gjennomgått normal språklig utvikling inntil tidspunktet for skaden» (Reinvang 1978). Den hyppigste årsaken er hjerneslag, andre er f.eks. traumatisk hjerneskade, hjernesvulst, og infeksjoner. Det anslås en insidens på grunn av hjerneslag på mellom 3.000 og 5.000 tilfeller i Norge per år, og en prevalens på ca. 10.000 i Norge.

I en undersøkelse av 60 sykdommer og 15 tilstander hos 60.000 pasienter var afasi den tilstanden som ble vurdert å mest redusere helserelatert livskvalitet (foran kreft, demens mm.; Lam & Wodchis, 2010). Afasi er en negativ prediktor for tilbakevending til arbeidslivet.

Mennesker med afasi kan ha vansker med å produsere og forstå både muntlig og skriftlig språk, ofte foreligger det en kombinasjon. Produksjonsvanskene er enkelt for oss å observere, mens vi lett kan gå glipp av forståelsesvanskene. Lingvistisk sett kan vanskene både være på språklyd-, ord- og setningsnivå og også gjelde betydningen av ord og uttrykk.

Diagnostikk og utredning

Språkfunksjonen kan kartlegges med kartleggingsverktøy på ulike nivåer: 

• Screeningtester
• Tester av ulike språklige funksjoner
• Tester av evnen til kommunikasjon. 

Nasjonal retningslinje for rehabilitering ved hjerneslag inneholder en rekke anbefalinger for diagnostikk og behandling av afasi.

Alle med hjerneslag skal screenes for språkvansker, og alle med språkvansker skal kartlegges av logoped. En grundig utredning av språkfunksjonen hos de med afasi er viktig fordi resultatene danner grunnlag for valg av behandlingen.

Tradisjonelt skilles det mellom ulike afasityper (med Brocas, Wernickes og global afasi som de mest kjente og hyppige typene), men slike inndelinger brukes i mindre grad i den kliniske hverdagen i dag. Man tilpasser heller språktreningen individuelt etter en grundig kartlegging.

Behandling

Det viktigste terapeutiske tilnærmingene er logopedi/språktrening, informasjon og opplæring av pasient/pårørende, og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), dvs. ulike former for hjelpemidler.

Det finnes ulike metoder for språktrening basert på ulike teoretiske modeller, disse kan overordnet inndeles i to tilnærminger:

• «Funksjonsorientert» språktrening tar utgangspunkt i de språklige/lingvistiske funksjonene der pasienten har vansker, og trener opp disse. Denne metoden brukes spesielt ved lettere og moderat afasi.
• «Kommunikasjonsorientert» logopedi har som formål at pasienten i det hele tatt får kommunisert, ikke at alle språklige ytringer skal være mulige eller korrekte. Denne metoden inkluderer opplæring i individuelt tilpassede kommunikasjonsstrategier og brukes spesielt ved alvorlig afasi.

Språktrening bør være spesifikk, igangsettes i akuttfasen og være av tilstrekkelig mengde og hyppighet. En Cochrane-review fant at logopedi ved afasi pga. hjerneslag bedrer funksjonell kommunikasjon, lesing, skriving og språkproduksjon. Trening med høy intensitet, høy dose og over en lengre tidsperiode har større effekt. Det er ingen evidens for at visse typer språktrening har større effekt enn andre. Disse hovedfunnene har blitt støttet og nærmere detaljert gjennom studier av det store internasjonale samarbeidet RELEASE (Rehabilitation and Recovery of People With Aphasia After Stroke).

En europeisk retningslinje for behandling av afasi etter hjerneslag i regi av ESO (European Stroke Organization) ble publisert i 2025. Utover å bekrefte det forannevnte inneholder denne retningslinjen anbefalinger om å tilpasse innholdet i språktreningen til den individuelle pasienten med tanke på afasiens alvorlighetsgrad og funksjonell relevans. Videre fremheves det at både individuell og gruppetrening har effekt, og digital tilleggsbehandling anbefales. Det defineres også minimumsverdier for intensitet, frekvens og dose av språktrening, men det er en utfordring at det finnes for lite forskning om høye doser som antas å være mer effektive, men som man da ikke har forskningsgrunnlag for.

De aller fleste pasientene med afasi får bedre språk- og kommunikasjonsfunksjon over tid, med bedring gjerne over mange måneder og år etter hjerneskaden, men mange vil ikke bli helt bra. I kronisk fase foreslås intensiv språktrening i en tidsbegrenset periode.

Pasientinformasjon

God informasjon om afasi til pasient og pårørende er avgjørende. Systematisk opplæring av den afasirammedes nærmeste kommunikasjonspartnere seiler opp som en ny behandlingsmetode («communication partner training»), men er ikke særlig etablert enda. Denne metoden innebærer ikke kun undervisning/opplæring, men har fokus på praktisk ferdighetstrening; den har også vist seg effektiv i studier med helsepersonell.

Alle som formidler informasjon til pasienten må ta hensyn til kommunikasjonsvanskene, f.eks. legen når det skal gis informasjon om legemidler. De viktigste rådene er å sørge for gode fysiske rammebetingelser, ha god tid, å si én ting om gangen, å bruke enkelt språk og å skrive ned nøkkelord og tegne illustrasjoner. Det finnes en rekke støttemateriell, f. eks. «Samtaler om helse».

Fordypningsstoff

• «Afasi og språk» med god informasjon om afasi inkl. videoeksempler - Universitetet i Oslo
• Afasi - årsaker, rehabilitering - Sunnaas sykehus
• Tilrettelegging for gode samtaler: «What a difference some help makes» - Dyscover Aphasi Charity (Youtube)
• Pasientforeningen LHL Hjerneslag og afasi

Referanser

1. Brady, M. C., Kelly, H., Godwin, J., Enderby, P., & Campbell, P. (2016). Speech and language therapy for aphasia following stroke. Cochrane database of systematic reviews, (6)  (pdf) 
2. Rehabilitation and Recovery of People With Aphasia After Stroke (RELEASE) Collaborators. (2021). Predictors of poststroke aphasia recovery: A systematic review-informed individual participant data meta-analysis. Stroke, 52(5), 1778-1787.
3. Release Collaborators, Brady, M. C., Ali, M., VandenBerg, K., Williams, L. J., Williams, L. R., ... & Harris Wright, H. (2022). Precision rehabilitation for aphasia by patient age, sex, aphasia severity, and time since stroke? A prespecified, systematic review-based, individual participant data, network, subgroup meta-analysis. International Journal of Stroke, 17(10), 1067-1077.
4. Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje Hjerneslag, Rehabilitering etter hjerneslag, Syn hørsel og kommunikasjon.
5. Brady MC, Mills C, Øra HP, Novaes N, Becker F, Constantinidou F, Flöel A, Sunnerhagen KS, Isaksen J, Jagoe C, Jesus LMT, Marongolo P, Meinzer M, van der Meulen I, Campbell P, Ho L, Hussain S, Hilari K (2025): “European Stroke Organisation (ESO) Guideline on Aphasia Rehabilitation”

 

Frank Becker er klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus og professor ved Universitetet i Oslo.