Det er gjennomført en rekke studier på bruk av antidepressiva i etterforløpet av traumatisk hjerneskade (TBI) og slag. Her oppsummeres de viktigste resultatene fra publiserte meta-anlayser på behandlingseffekten av antidepressiva etter TBI og slag. Det finnes flest studier på effekten av antidepressiva hos pasienter med depresjon etter TBI og slag, men det er også gjort studier der det er undersøkt om bruk av antidepressiva kan bedre funksjonell tilfriskning ved disse tilstandene, uavhengig av en eventuell depresjon.

Bruk av antidepressiva etter TBI

Resultatene fra meta-analyser viser at effekten på depressive symptomer generelt sett er svak, og på grensen til å være både statistisk og klinisk signifikant (1-5). Det er heller ingen ting som tyder på at noen antidepressive midler er bedre (eller dårligere) enn andre i så måte – dette ser ut til å være en gruppeeffekt som gjelder alle antidepressiva (6). 

Til tross for at den svake effekten er relativt overbevisende dokumentert i kliniske studier, mener noen fortsatt at antidepressiva kan eller bør brukes etter TBI, med argumenter av typen «det kan være gunstige effekter som ikke fanges opp i vanlige studier», eller «det kan være nyttig i det minste hos noen individer» (7). Hvis man velger å se bort fra resultatene fra kliniske studier men likevel av en eller annen grunn velger å forsøke behandling med et antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, må i det minste pasienten følges nøye med tanke på klinisk effekt og bivirkninger, og behandlingen stoppes (trappes ned gradvis hvis den har pågått over lang tid) hvis det ikke er noen tydelig nytteverdi.

Det pågår for tiden en britisk mulitisenterstudie, STOP-D-studien, der det blir gitt sertralin eller placebo til alle pasienter i akuttfasen etter TBI og i inntil 12 måneder etterpå. Resultatene fra denne studien vil vise om behandling med antidepressiva vil kunne virke forbyggende mot depresjon i etterforløpet av en TBI (8). 

Dokumentasjonen på effekt av antidepressiva på andre symptomer etter TBI, inkludert agitasjon, aggressivitet, irritabilitet og redusert kognisjon, er svært mangelfull og data er motstridende (8). Man kan også tenke seg at man kan få paradoksale effekter i form av økt agitasjon og aggressivitet som bivirkninger av det antidepressive midlet. Antidepressiva bør derfor ikke brukes på disse indikasjonene.

Bruk av antidepressiva etter slag

I motsetning til situasjonen ved TBI, er det påvist tydelige positive effekter av antidepressiva hos pasienter med depresjon etter slag (6,10). Hvorfor det er en slik forskjell avhengig av den underliggende diagnosen, kan ikke forklares. Ved depresjon etter slag vil det derfor være en mye klarere indikasjon for legemiddelbehandling. Siden denne pasientgruppen i stor grad består av eldre individer som gjerne bruker andre legemidler og dessuten er mer følsomme for bivirkninger, må risikoen for interaksjoner og bivirkninger alltid has i bakhodet.

I dyremodeller er det vist at antidepressiva har positive effekter på funksjonell tilfriskning etter slag (9). Det er foreslått at dette kan tenkes å henge sammen med mekanismer som stimulering av nevrogenese, hemming av inflammasjon, bedring av cerebral blodflow og modulering av adrenerge systemer (11), men disse mekanismene er spekulative. Til sammen tre store kliniske studier med flere tusen inkluderte pasienter har derimot entydig vist at antidepressiva (i form av SSRI-preparatet fluoksetin) ikke har noen som helst positiv effekt på funksjonell tilfriskning (12-14). Man så en lavere risiko for å utvikle depresjon hos de som fikk antidepressiva, men på den annen side var bivirkningsrisikoen klart økt, inklusive forekomst av alvorlige bivirkninger. For eksempel ble det påvist en fordobling i frakturrisikoen (2,9 % mot 1,4 % i placebogruppen i den ene studien) og en betydelig økt risiko for hyponatremi. To meta-analyser publisert i 2026 bekrefter at datagrunnlaget er for sparsomt for å kunne trekke sikre konklusjoner om at antidepressiva har noen positive effekter på funksjonell tilfriskning etter slag (15-16).

Antidepressiva skal derfor kun brukes på klar indikasjon etter slag, og ikke som generell rutinebehandling.

Referanser

1. Slowinski A, Coetzer R, Byrne C. Pharmacotherapy Effectiveness in Treating Depression After Traumatic Brain Injury: A Meta-Analysis. J Neuropsychiatry Clin Neurosci. 2019;31(3):220–7. doi:10.1176/appi.neuropsych.18070158 PubMed PMID: 30636565.
2. Kreitzer N, Ancona R, McCullumsmith C, Kurowski BG, Foreman B, Ngwenya LB, mfl. The Effect of Antidepressants on Depression After Traumatic Brain Injury: A Meta-analysis. J Head Trauma Rehabil. 2019;34(3):E47–54. doi:10.1097/HTR.0000000000000439 PubMed PMID: 30169440; PubMed Central PMCID: PMC8730802.
3. Narapareddy BR, Narapareddy L, Lin A, Wigh S, Nanavati J, Dougherty J, mfl. Treatment of Depression After Traumatic Brain Injury: A Systematic Review Focused on Pharmacological and Neuromodulatory Interventions. Psychosomatics. 2020;61(5):481–97. doi:10.1016/j.psym.2020.04.012 PubMed PMID: 32660873.
4. Beedham W, Belli A, Ingaralingam S, Haque S, Upthegrove R. The management of depression following traumatic brain injury: A systematic review with meta-analysis. Brain Inj. 23. august 2020;34(10):1287–304. doi:10.1080/02699052.2020.1797169 PubMed PMID: 32809854.
5. Köhler-Forsberg O, Stiglbauer V, Brasanac J, Chae WR, Wagener F, Zimbalski K, mfl. Efficacy and Safety of Antidepressants in Patients With Comorbid Depression and Medical Diseases: An Umbrella Systematic Review and Meta-Analysis. JAMA Psychiatry. 1. desember 2023;80(12):1196–207. doi:10.1001/jamapsychiatry.2023.2983PubMed PMID: 37672261; PubMed Central PMCID: PMC10483387.
6. Hicks AJ, Clay FJ, James AC, Hopwood M, Ponsford JL. Effectiveness of Pharmacotherapy for Depression after Adult Traumatic Brain Injury: an Umbrella Review. Neuropsychol Rev. juni 2023;33(2):393–431. doi:10.1007/s11065-022-09543-6 PubMed PMID: 35699850; PubMed Central PMCID: PMC10148771.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35699850
7. Silverberg ND, Panenka WJ. Antidepressants for depression after concussion and traumatic brain injury are still best practice. BMC Psychiatry. 27. mars 2019;19(1):100. doi:10.1186/s12888-019-2076-9 PubMed PMID: 30917802; PubMed Central PMCID: PMC6438030.3.
8. Burgess J, Ismail K, Raymont V, Emsley R, Beckley-Hoelscher N, Wall J, mfl. The clinical and cost-effectiveness of sertraline in preventing depression in adults following a traumatic brain injury (STOP-D): study protocol for a multi-centre randomised controlled trial. Trials. 27. oktober 2025;26(1):438. doi:10.1186/s13063-025-09027-xPubMed PMID: 41146233; PubMed Central PMCID: PMC12560570.
9. Yue JK, Burke JF, Upadhyayula PS, Winkler EA, Deng H, Robinson CK, mfl. Selective Serotonin Reuptake Inhibitors for Treating Neurocognitive and Neuropsychiatric Disorders Following Traumatic Brain Injury: An Evaluation of Current Evidence. Brain Sci. 25. juli 2017;7(8):93. doi:10.3390/brainsci7080093 PubMed PMID: 28757598; PubMed Central PMCID: PMC5575613.
10. Deng L, Sun X, Qiu S, Xiong Y, Li Y, Wang L, mfl. Interventions for management of post-stroke depression: A Bayesian network meta-analysis of 23 randomized controlled trials. Sci Rep. 28. november 2017;7(1):16466. doi:10.1038/s41598-017-16663-0 PubMed PMID: 29184194; PubMed Central PMCID: PMC5705605.
11. Elzib H, Pawloski J, Ding Y, Asmaro K. Antidepressant pharmacotherapy and poststroke motor rehabilitation: A review of neurophysiologic mechanisms and clinical relevance. Brain Circ. 2019;5(2):62–7. doi:10.4103/bc.bc_3_19 PubMed PMID: 31334358; PubMed Central PMCID: PMC6611192.
12. FOCUS Trial Collaboration. Effects of fluoxetine on functional outcomes after acute stroke (FOCUS): a pragmatic, double-blind, randomised, controlled trial. Lancet. 19. januar 2019;393(10168):265–74. doi:10.1016/S0140-6736(18)32823-X PubMed PMID: 30528472; PubMed Central PMCID: PMC6336936.
13. EFFECTS Trial Collaboration. Safety and efficacy of fluoxetine on functional recovery after acute stroke (EFFECTS): a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet Neurol. august 2020;19(8):661–9. doi:10.1016/S1474-4422(20)30219-2 PubMed PMID: 32702335.
14. AFFINITY Trial Collaboration. Safety and efficacy of fluoxetine on functional outcome after acute stroke (AFFINITY): a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet Neurol. august 2020;19(8):651–60. doi:10.1016/S1474-4422(20)30207-6 PubMed PMID: 32702334.
15. Kamel MA, Abdelsattar NK, Taha TAEA, Fadl ZA, Aboelmajd NO, Hejazi AMA, mfl. Effect of antidepressants on motor and functional recovery in stroke: a systematic review and meta-analysis. BMC Neurol. 16. januar 2026;26(1):58. doi:10.1186/s12883-025-04470-4 PubMed PMID: 41540346; PubMed Central PMCID: PMC12853742.
16. Sun Y, Mu S. The influence of selective serotonin reuptake inhibitors on stroke outcome: a systematic review and meta-analysis. Front Neurol. 2026;17:1894976. doi:10.3389/fneur.2026.1894976 PubMed PMID: 42718549; PubMed Central PMCID: PMC13553457.

Olav Spigset er overlege ved Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs hospital og professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU.