Innholdsfortegnelse

Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder

Hjerneslag

Aneurismal subaraknoidalblødning: Klinikk, prognose og tidlig rehabilitering

Sist faglig oppdatert: 25.09.2024

Tanja Karic

Aneurismal subaraknnoidalblødning (aSAH) oppstår når et aneurisme på et blodåre i hjernen sprekker.

Diagnostikk og utredning

Symptomer: Plutselig, voldsom smerte i hode og noen ganger nakken, ofte ledsaget av kvalme og brekning. Avhengig av alvorlighetsgrad følger bevissthetstap og nevrologiske utfall.
Undersøkelse: Vitale parametre, Glasgow Coma Scale score, nevrologisk undersøkelse. Alvorlighetsgrad graderes med Hunt & Hess. Mengde blod på CT-caput graderes med Fisher-skala. 
Supplerende undersøkelser: CT viser blødningen. CT angio fremstiller blodårene og aneurismet.

Behandling

Pasienten behandles på nevrointensiv og nevrokirurgisk avdeling. Behandlingen har som mål å reparere aneurismet slik at det ikke blør på nytt, redusere sekundær hjerneskade og behandle komplikasjoner (1). Reparasjon av aneurismet kan gjøres med åpen kirurgi og klipsing eller endovaskulært med coiling. Ved behov for permanent drenasje av cerebrospinal væske opereres inn VP shunt.

Oppfølging

Pasienter som selvstendig kan ivareta sine behov reiser hjem når behandling på akuttsykehus er ferdig. De som trenger rehabilitering overflyttes til rehabiliteringsinstitusjon eller rehabilitering i kommunen. Pasientene følges opp poliklinisk hos nevrokirurg 3-6 måneder etter aSAH og videre avhengig av behov. De fleste som overlever blødning er selvstendig i det daglige, men mange har redusert livskvalitet og klarer ikke å delta i arbeidslivet (3,4).

Blødning påvirker oftest hjernen globalt og gir redusert kapasitet og utholdenhet. Blødning eller iskemi i spesifikke hjerneområder kan føre til redusert motorisk og kognitiv funksjon. Mange sliter med angst, depresjon, uttalt trettbarhet, har vansker med mestring av redusert funksjon og opplever forandring i relasjoner (3,4,5). Det er viktig å oppdage vanskene og få hjelp til å mestre dem.

Rehabilitering etter aSAH

Det anbefales gradvis opptrapping av alle aktiviteter. De fleste kan leve uten spesielle restriksjoner. De som har redusert kognitiv og/eller fysisk funksjon trenger målrettet rehabilitering. Uttalt trettbarhet og redusert kapasitet preger tidlig forløp. Derfor anbefales flere korte treningsøkter med pauser imellom. Dette er vanskelig å oppnå poliklinisk og pasienter med stort rehabiliteringsbehov ivaretas best på rehabiliteringsinstitusjon.

5 viktige faktorer i rehabiliteringen:

  • Tidlig start (på intensivavdeling) og kontinuitet. Det innebærer repeterte vurderinger av rehabiliteringsbehov (2).
  • Trene målrettet med pasientens utfordringer og tilpasse hjelpemidler ved behov. 
  • Holde ved like oppnådd funksjon med trening og aktivisering i det daglige. 
  • Forhindre komplikasjoner. 
  • Hjelpe pasienten å akseptere og mestre nytt funksjonsnivå og livssituasjon.

Pasientinformasjon

Hjernehinneblødning - HelseNorge.

Referanser

  1. Hoh BL, Ko NU,et al. 2023 Guideline for the Management of Patients With Aneurysmal Subarachnoid Hemorrhage: A Guideline From the American Heart Association/American Stroke Association. Stroke. 2023 Jul;54(7):e314-e370.
  2. Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Roe C. Early rehabilitation in patients with acute aneurysmal subarachnoid hemorrhage. Disabil Rehabil. 2015;37(16):1446-54.
  3. Al-Khindi T, Macdonald RL, Schweizer TA. Cognitive and functional outcome after aneurysmal subarachnoid hemorrhage. Stroke. 2010;41(8):e519-36.
  4. Haug Nordenmark T, Karic T, et alThe post-aSAH syndrome: a self-reported cluster of symptoms in patients with aneurysmal subarachnoid hemorrhage. J Neurosurg. 2019;1-10.
  5. Ghafaji H, Nordenmark TH, Western E, Sorteberg W, Karic T, Sorteberg A. Coping strategies in patients with good outcome but chronic fatigue after aneurysmal subarachnoid hemorrhage. Acta Neurochir (Wien). 2023 Apr;165(4):1007-1019.

Videre lesning

Hjernehinneblødning - Oslo universitetssykehus HF

Hjernehinneblødning - LHL

 

Tanja Karic er ph.d. og overlege ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, OUS.