Bakgrunn

Svelging er en dynamisk og kompleks fysiologisk funksjon, som krever både sensorisk og motorisk informasjon. Hjernebarken, hjernestammen og hjernenervene er involvert i svelging. Svelging tar ca 1 sekund og krever dermed samhandling og presisjon av alle involverte strukturer. Da svelging involverer strukturer som vi også bruker for respirasjon, stemmeproduksjon og tale, er disse funksjonene tett knyttet til hverandre. Orofaryngeal dysfagi er et symptom eller tegn av en underliggende årsak. Dysfagi defineres som vansker med å føre mat, væske, medisiner fra munnen gjennom svelget, forbi luftveiene og til spiserøret på en sikker og effektiv måte. Svelgevansker kan oppstå ved en rekke diagnoser, men det er godt kjent at svelgevansker ofte er en følgetilstand etter hjerneslag og traumatisk hodeskade. På studier varierer forekomst fra 37-78% av hjerneslag pasienter, avhengigs av tidspunkt og undersøkelsesmetode. Hos pasienter med TBI har ca 30% av pasienter dysfagi i rehabiliteringsfase. Andre diagnoser med hyppig dysfagi er Munn- og halskreft, ryggmargskade, progressive nevrologiske sykdommer, CP, post polio, demens, eldre. Dysfagi gir mange konsekvenser; vekttap, underernæring, dehydrering, aspirasjonsfare, lungebetennelser og død. Den gir også økonomiske konsekvenser som f.eks kostander for lengre og hyppigere sykehusinnleggelser og behov for mer ressurser. Pasienten får ofte betydelig nedsatt livskvalitet. 

Diagnostikk og utredning

Orofaryngeal dysfagi oppdages ofte ved screening. I følge nasjonale retningslinjer for slagrehabilitering skal alle slagpasienter gjennomgå screeening for svelgevansker. Klinisk undersøkelse ved logoped er mer fullstendig og innebærer vurdering av oralmotorikk, stemme, pust og spiseobservasjon. En instrumentell undersøkelse er nyttig «gold standart», videofluoroskopi eller fiberendoskopisk undersøkelse (FEES) innebærer inntak av mat og drikke. Instrumentell undersøkelse gir svar på hvilke konsistenser er trygge, hva i svelgeprosessen som forårsaker vansker og man kan prøve ut svelgeteknikker eller manøver. 

Behandling

Tiltak i svelgerehabilitering kan deles i kompenserende og rehabiliterende tiltak. Kompenserende tiltak innebærer endring av konsistens, sittestilling, spiseredskaper, tempo og bruk av svelgeteknikker. IDDSI er en internasjonal beskrivelse av konsistenser som brukes i Norge. Rehabiliterende tiltak skal resultere i varig bedring i svelgefunksjon. «Use it or lose it» prinsipp brukes ved en rekke tilnærmiger som f.eks Svegetreningsprogrammer, nevromuskulær elektrisk stimulering, biofeedback ved svelgetrening eller program for å bedre tungestyrke.  Shaker og Masako øvelser er evidensbaserte treningsopplegg. Manøvrer kan brukes både som en kompenserende og rehabiliterende tiltak.  Ved alle tiltak som igangsettes er det viktig at pasienten forstår sin vanske og hvorfor man setter i gang tiltakene.  Tverrfaglig tilnærming er vesentlig for fremgang i spise- og svelgefunksjon som gir økt livskvalitet til våre pasienter med slag og TBI.

Fordypningsstoff

• Dysphagia: https://www.asha.org/practical portal/clinical topics/dysphagia
• Evidence map:  https://www.asha.org/EvidenceMapLanding.aspx?id=8589936249&recentarticles=false&year=undefined&tab=all
• ESSD- European Society for Swallowing Disorders http://www.myessd.org/
• https://www.northernspeech.com/

Päivi Tupala er logoped og fagsjef ved Sunnaas sykehus.