Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder
Generelle ikke sykdomsspesifikke tema
Pain Reprocessing Therapy (PRT) – en ny tilnærming til langvarig smerte
Sist faglig oppdatert: 25.05.2026
Pain Reprocessing Therapy (PRT) er en strukturert, manualbasert behandling utviklet spesifikt for langvarige smerter der endret sentral smerteprosessering antas å spille en sentral rolle – det vi i dag kaller nociplastisk smerte.
Teoretisk grunnlag
Moderne smerteforskning har gitt oss en ny forståelse av langvarig smerte. ICD-11 anerkjenner visse typer langvarig smerte som en sykdom i seg selv, og nociplastisk smerte er etablert som en egen smertemekanismekategori (Kosek et al., 2016). Kjernen i denne forståelsen er at smerten oppstår fordi hjernen feiltolker kroppens sansesignaler som farlige, ikke fordi det foreligger pågående vevsskade. Psykologiske faktorer som forventning, oppmerksomhet, trusselvurdering og emosjonell tilstand bidrar aktivt til å generere og opprettholde smerteopplevelsen.
Evidensgrunnlag
I en randomisert kontrollert studie (Ashar et al., 2022) ble pasienter med primære nociplastiske ryggsmerter randomisert til PRT, placebo eller ventelistebehandling. To av tre pasienter i PRT-armen ble helt eller nesten helt smertefrie etter endt behandling, og for majoriteten var effekten vedvarende ved 12 måneders oppfølging. En nyere studie viste at PRT ga større smertelindring enn kognitiv atferdsterapi og standardbehandling. Evidensgrunnlaget er fortsatt begrenset, og robuste studier etterspørres.
Innhold og gjennomføring
PRT gjennomføres typisk over 8 uker med inntil 8 individuelle konsultasjoner, og består av to hoveddeler:
Smerteedukasjon
Pasienten lærer at smerten er ekte og fysiologisk, men at den kan oppstå uten pågående vevsskade, som en hjernegenerert falsk alarm. Målet er å redusere trusselvurderingen knyttet til smerte og gi pasienten en ny forståelsesramme for plagene sine.
Behandlingsteknikker
Gjennom dialogisk hypnose, guidet mindfulness og ulike eksponeringsteknikker trener pasienten på å møte smertesignaler med trygghet fremfor frykt. Behandleren arbeider aktivt med å samle bevis for at kroppen er frisk, og å trygge pasienten i at smerten ikke er truende.
Referanser
- Nicholas, M., Vlaeyen, J. W., Rief, W., Barke, A., Aziz, Q., Benoliel, R., ... & Treede, R. D. (2019). The IASP classification of chronic pain for ICD-11: chronic primary pain. Pain, 160(1), 28-37.
- Kosek, E., Cohen, M., Baron, R., Gebhart, G. F., Mico, J. A., Rice, A. S., ... & Sluka, A. K. (2016). Do we need a third mechanistic descriptor for chronic pain states?. Pain, 157(7), 1382-1386.
- Ashar, Y. K., Gordon, A., Schubiner, H., Uipi, C., Knight, K., Anderson, Z., ... & Wager, T. D. (2022). Effect of pain reprocessing therapy vs placebo and usual care for patients with chronic back pain: a randomized clinical trial. JAMA psychiatry, 79(1), 13-23.
Andreas Pahle er spesialist i allmennmedisin. Han arbeider smertelege og PhD-kandiat ved Avdeling for smertebehandling, Oslo Universitetssykehus.