Innholdsfortegnelse

Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder

Kne

Ligamentskader i kneet

Sist faglig oppdatert: 25.05.2018

Forekomst

Ligamentskader i knærne er utbredt spesielt innen idretter som involverer vendinger, vridninger, hopp/landinger og høy energi. I Skandinavia er det høy forekomst av fremre korsbåndsskader særlig i fotball, håndball og alpin skisport 1-5, mens det i USA er tilsvarende høy forekomst relatert til særlig amerikansk fotball og basketball 6. Publikasjoner basert på data fra internasjonale korsbåndsregistre beskriver at unge kvinner i alderen 14 til 19 år har høyest forekomst av primære fremre korsbåndsrupturer og revisjonsoperasjoner 7 8. Unge jenter har også signifikant høyere risiko for patellaluksasjon med ruptur av mediale patellofemorale ligament (MPFL) enn gutter 9. I mannlig profesjonell fotball er mediale sidebåndsskader hyppig forekommende, men disse skadene medfører betydelig kortere fravær fra idrett og sjelden indikasjon for operativ behandling 10. Skader av laterale knestrukturer er mindre hyppig forekommende, men er ofte kombinerte skader med indikasjon for rask kirurgisk behandling 11 12.

Diagnostiske kriterier

- Kombinasjonen av en god skadeanamnese og klinisk undersøkelse med spesifikke tester. Den viktigste kliniske testen er Lachmans test som har høy sensitivitet og spesifisitet for å avdekke akutte fremre korsbåndsskade, mens pivot shift test har høy treffsikkerhet ved kroniske fremre korsbåndsskader 13.

Behandling

Det foreligger konsensus for at idrettsutøvere på høyt nivå som hovedregel bør tilbys operasjon med rekonstruksjon av fremre korsbånd hvis de ønsker å fortsette med idrett 2. Samtidig har det de siste årene fremkommet betydelig mer dokumentasjon på at mange pasienter vil kunne få et vel så godt resultat uten operasjon. Det foreligger en randomisert kontrollert studie fra Sverige som viser at det ikke blir forskjell i funksjon for pasienter som har gjennomført operasjon versus rehabilitering 14. Det er viktig å observere at det ikke var inkludert idrettsutøvere i denne studien, samtidig som det publisert case rapporter som dokumenterer unntak fra dette også 15.

Risiko for re-skade av fremre korsbånd oppstår hos omtrent 10% av pasienter som er operert 16 17. Omtrent halvparten av disse skadene oppstår i motsatt kne. Unge jenter som driver vridningsidrett har høyere forekomst av re-skader med studier som viser opptil 30% 8. De siste årene har det vært et økende fokus på å kvalitetssikre knefunksjon etter rehabilitering før utøvere tillates å returnere til idrett 18 19. Utøvere som består funksjonelle testbatterier, venter mer enn 9 måneder fra operasjon til konkurranse og har høy grad av psykologisk trygghet har 4 til 7 ganger lavere risiko for re-skade sammenlignet med utøvere som ikke møter de overnevnte kriteriene 20-22.

Barn med fremre korsbåndsskade behandlet i de skandinaviske landene konservativt fram til de er utvokst23 24, mens det i andre deler av verden i større grad anbefaler tidlig operasjon 25. På bakgrunn av manglende kunnskap om hvilken behandling som gir optimalt resultat på kort og lang sikt har den europeiske kneartroskopi foreningen iverksatt et arbeid med å dokumentere resultater fra forskjellige behandlingalgoritmer som benyttes på de yngste pasientene 26.

Personer som har hatt en stor ligamentskade i kneet har økt risiko for fremtidig kneartrose 27 28. Fremre korsbåndsskader kombinert med reseksjon av meniskvev øker risikoen for fremtidig artrose betydelig. Det er ikke holdepunkter i litteraturen for at rekonstruksjon av fremre korsbånd reduserer risikoen for fremtidig artrose sammenlignet med ikke-operativ behandling 28 29.

Knefunksjon og endring i knefunksjon kan måles som del av behandlingsavgjørelser og monitorering av progresjon i rehabilitering. De best validerte og mest benyttede spørreskjemaene er Knee injury and Osteoarthritis Outcome Score (KOOS)30 31, og International Knee Documentation Commitee Score (IKDC)32 33. Begge er oversatt til norsk og kan hentes her:  KOOS eller www.aktiv-rehab.no

Det er godt dokumentert at ligamentskader i knærne kan forebygges ved gjennomføring av spesifikke oppvarmingsøvelser 34-39. Unge idrettsutøvere som gjennomfører strukturert skadeforebyggende trening reduserer risikoen for kneskader med over 50% sammenlignet med utøvere som ikke gjør den samme treningen. En nyttig ressurs for praktisk informasjon og konkrete forebyggingstiltak finnes på www.skadefri.no

 

Referanser

  1. Florenes TW, Nordsletten L, Heir S, et al. Injuries among World Cup ski and snowboard athletes. Scandinavian journal of medicine & science in sports 2012;22(1):58-66.
  2. Walden M, Hagglund M, Magnusson H, et al. ACL injuries in men's professional football: a 15-year prospective study on time trends and return-to-play rates reveals only 65% of players still play at the top level 3 years after ACL rupture. British journal of sports medicine 2016.
  3. Walden M, Hagglund M, Werner J, et al. The epidemiology of anterior cruciate ligament injury in football (soccer): a review of the literature from a gender-related perspective. Knee surgery, sports traumatology, arthroscopy : official journal of the ESSKA 2011;19(1):3-10.
  4. Haaland B, Steenstrup SE, Bere T, et al. Injury rate and injury patterns in FIS World Cup Alpine skiing (2006-2015): have the new ski regulations made an impact? British journal of sports medicine 2016;50(1):32-6.
  5. Renstrom P, Ljungqvist A, Arendt E, et al. Non-contact ACL injuries in female athletes: an International Olympic Committee current concepts statement. British journal of sports medicine 2008;42(6):394-412.
  6. Magnussen RA, Granan LP, Dunn WR, et al. Cross-cultural comparison of patients undergoing ACL reconstruction in the United States and Norway. Knee surgery, sports traumatology, arthroscopy : official journal of the ESSKA 2010;18(1):98-105.
  7. 7. Gifstad T, Foss OA, Engebretsen L, et al. Lower risk of revision with patellar tendon autografts compared with hamstring autografts: a registry study based on 45,998 primary ACL reconstructions in Scandinavia. The American journal of sports medicine 2014;42(10):2319-28.
  8. 8. Kvist J, Kartus J, Karlsson J, et al. Results from the Swedish national anterior cruciate ligament register. Arthroscopy : the journal of arthroscopic & related surgery : official publication of the Arthroscopy Association of North America and the International Arthroscopy Association 2014;30(7):803-10.
  9. 9. Wang SN, Qin CH, Jiang N, et al. Is surgical treatment better than conservative treatment for primary patellar dislocations? A meta-analysis of randomized controlled trials. Archives of orthopaedic and trauma surgery 2016;136(3):371-9.
  10. 10. Lundblad M, Walden M, Magnusson H, et al. The UEFA injury study: 11-year data concerning 346 MCL injuries and time to return to play. British journal of sports medicine 2013;47(12):759-62.
  11. 11. LaPrade RF, Johansen S, Agel J, et al. Outcomes of an anatomic posterolateral knee reconstruction. The Journal of bone and joint surgery American volume 2010;92(1):16-22.
  12. 12. LaPrade RF, Morgan PM, Wentorf FA, et al. The anatomy of the posterior aspect of the knee. An anatomic study. The Journal of bone and joint surgery American volume 2007;89(4):758-64.
  13. 13. Benjaminse A, Gokeler A, van der Schans CP. Clinical diagnosis of an anterior cruciate ligament rupture: a meta-analysis. The Journal of orthopaedic and sports physical therapy 2006;36(5):267-88.
  14. 14. Frobell RB, Roos HP, Roos EM, et al. Treatment for acute anterior cruciate ligament tear: five year outcome of randomised trial. Bmj 2013;346:f232.
  15. 15. Weiler R, Monte-Colombo M, Mitchell A, et al. Non-operative management of a complete anterior cruciate ligament injury in an English Premier League football player with return to play in less than 8 weeks: applying common sense in the absence of evidence. BMJ Case Rep 2015;2015.
  16. 16. Hettrich CM, Dunn WR, Reinke EK, et al. The rate of subsequent surgery and predictors after anterior cruciate ligament reconstruction: two- and 6-year follow-up results from a multicenter cohort. The American journal of sports medicine 2013;41(7):1534-40.
  17. 17. Kaeding CC, Aros B, Pedroza A, et al. Allograft Versus Autograft Anterior Cruciate Ligament Reconstruction: Predictors of Failure From a MOON Prospective Longitudinal Cohort. Sports health 2011;3(1):73-81.
  18. 18. Thomee R, Walden M, Hagglund M. Return to sports after anterior cruciate ligament injury: neither surgery nor rehabilitation alone guarantees success-it is much more complicated. British journal of sports medicine 2015;49(22):1422.
  19. 19. Thomee R, Kaplan Y, Kvist J, et al. Muscle strength and hop performance criteria prior to return to sports after ACL reconstruction. Knee surgery, sports traumatology, arthroscopy : official journal of the ESSKA 2011;19(11):1798-805.
  20. 20. Grindem H, Snyder-Mackler L, Moksnes H, et al. Simple decision rules can reduce reinjury risk by 84% after ACL reconstruction: the Delaware-Oslo ACL cohort study. British journal of sports medicine 2016.
  21. 21. Kyritsis P, Bahr R, Landreau P, et al. Likelihood of ACL graft rupture: not meeting six clinical discharge criteria before return to sport is associated with a four times greater risk of rupture. British journal of sports medicine 2016.
  22. 22. Ardern CL, Osterberg A, Tagesson S, et al. The impact of psychological readiness to return to sport and recreational activities after anterior cruciate ligament reconstruction. British journal of sports medicine 2014;48(22):1613-9.
  23. 23. Moksnes H, Engebretsen L, Eitzen I, et al. Functional outcomes following a non-operative treatment algorithm for anterior cruciate ligament injuries in skeletally immature children 12 years and younger. A prospective cohort with 2 years follow-up. British journal of sports medicine 2013;47(8):488-94.
  24. 24. Moksnes H, Engebretsen L, Risberg MA. Management of anterior cruciate ligament injuries in skeletally immature individuals. The Journal of orthopaedic and sports physical therapy 2012;42(3):172-83.
  25. 25. Kaeding CC, Flanigan D, Donaldson C. Surgical techniques and outcomes after anterior cruciate ligament reconstruction in preadolescent patients. Arthroscopy : the journal of arthroscopic & related surgery : official publication of the Arthroscopy Association of North America and the International Arthroscopy Association 2010;26(11):1530-8.
  26. 26. Moksnes H, Engebretsen L, Seil R. The ESSKA paediatric anterior cruciate ligament monitoring initiative. Knee surgery, sports traumatology, arthroscopy : official journal of the ESSKA 2016;24(3):680-7.
  27. 27. Risberg MA, Oiestad BE, Gunderson R, et al. Changes in Knee Osteoarthritis, Symptoms, and Function After Anterior Cruciate Ligament Reconstruction: A 20-Year Prospective Follow-up Study. The American journal of sports medicine 2016;44(5):1215-24.
  28. 28. Oiestad BE, Engebretsen L, Storheim K, et al. Knee osteoarthritis after anterior cruciate ligament injury: a systematic review. The American journal of sports medicine 2009;37(7):1434-43.
  29. 29. Oiestad BE, Holm I, Engebretsen L, et al. The association between radiographic knee osteoarthritis and knee symptoms, function and quality of life 10-15 years after anterior cruciate ligament reconstruction. British journal of sports medicine 2011;45(7):583-8.
  30. 30. Roos EM, Toksvig-Larsen S. Knee injury and Osteoarthritis Outcome Score (KOOS) - validation and comparison to the WOMAC in total knee replacement. Health Qual Life Outcomes 2003;1:17.
  31. 31. Roos EM, Roos HP, Lohmander LS, et al. Knee Injury and Osteoarthritis Outcome Score (KOOS)--development of a self-administered outcome measure. The Journal of orthopaedic and sports physical therapy 1998;28(2):88-96.
  32. 32. Anderson AF, Irrgang JJ, Kocher MS, et al. The International Knee Documentation Committee Subjective Knee Evaluation Form: normative data. The American journal of sports medicine 2006;34(1):128-35.
  33. 33. Irrgang JJ, Ho H, Harner CD, et al. Use of the International Knee Documentation Committee guidelines to assess outcome following anterior cruciate ligament reconstruction. Knee surgery, sports traumatology, arthroscopy : official journal of the ESSKA 1998;6(2):107-14.
  34. 34. Steffen K, Myklebust G, Olsen OE, et al. Preventing injuries in female youth football--a cluster-randomized controlled trial. Scandinavian journal of medicine & science in sports 2008;18(5):605-14.
  35. 35. Olsen OE, Myklebust G, Engebretsen L, et al. Exercises to prevent lower limb injuries in youth sports: cluster randomised controlled trial. Bmj 2005;330(7489):449.
  36. 36. Soligard T, Myklebust G, Steffen K, et al. Comprehensive warm-up programme to prevent injuries in young female footballers: cluster randomised controlled trial. Bmj 2008;337:a2469.
  37. 37. Silvers-Granelli H, Mandelbaum B, Adeniji O, et al. Efficacy of the FIFA 11+ Injury Prevention Program in the Collegiate Male Soccer Player. The American journal of sports medicine 2015.
  38. 38. Hagglund M, Atroshi I, Wagner P, et al. Superior compliance with a neuromuscular training programme is associated with fewer ACL injuries and fewer acute knee injuries in female adolescent football players: secondary analysis of an RCT. British journal of sports medicine 2013;47(15):974-9.
  39. 39. Walden M, Atroshi I, Magnusson H, et al. Prevention of acute knee injuries in adolescent female football players: cluster randomised controlled trial. Bmj 2012;344:e3042.