Lateral og medial humerusepikondylalgi

Oversikten gir en kortfattet gjennomgang av vanlige albueplager for LIS i fysikalsk medisin og rehabilitering, med vekt på klinikk, differensialdiagnostikk og konservativ behandling.

Lateral og medial humerusepikondylalgi

Symptomer

• Typisk anamnese med og hvor smertene forverres ved belastning, særlig ved grep og løft med strak albue.
• Distinkt smerte over laterale og mediale humerusepikondyl i utspringet for håndledds-ekstensorene og fleksorene.
• Noen opplever stivhetsfølelse i albuen, men leddutslag er som regel normalt.

Kliniske funn

• Isometrisk test av ekstensor carpi radialis brevis med håndleddsekstensjon på strak albue mot motstand. Testen er positiv ved smerter over laterale humerusepikondyl som kan reproduseres.
• Positiv isometrisk test med fleksjon av håndleddet mot motstand med distinkte smerter over mediale humerusepikondylsom kan reproduseres.
• Smerter over laterale/mediale humerusepikondyl ved passiv håndledds palmar/dorsalfleksjon med albuen fullt ekstendert.
• Palpasjonsømhet over laterale/mediale humerusepikondyl.

Supplerende undersøkelser

• Lateral og medial humerusepikondylalgi er en klinisk diagnose; bildediagnostikk er ikke nødvendig ved typisk klinikk.
• MR og ultralyd kan vise tendinopati i senen.

Differensialdiagnoser

• Intraartikulær patologi i albuen dersom redusert og smertefull bevegelse av albuen.
• Cervikal radikulopati.
• Diffuse muskulære plager i underarmen.
• Ved laterale smerter:
• Supinatorsyndrom med mulig nerveaffeksjon av N. interosseus posterior i Frohses arkade.
• Ved mediale smerter: 
• Affeksjon av nervus ulnaris.
• Plager fra det mediale sideligamentet.

Behandling

• Over halvparten bedres spontant ved aktivitetsregulering. Ved plager utover 3 måneder som påvirker funksjon anbefales strukturert behandling.
• Få kontroll over smerte, opprettholde bevegelighet, forbedre utholdenhet og styrke i overekstremitetene.
• Bruke håndleddsortose evt. epikondylittbånd for avlastning.
• Eksentrisk trening og «Tung langsom styrketrening» er anbefalte tilnærminger kombinert med tøyning.
• Glukokortikoidinjeksjon kan bedre smerte og funksjon på kort sikt (ca. 6 uker) og muliggjøre fysioterapi, men reduserer ikke risiko for tilbakefall og kan gi dårligere langtidsresultater. Gjentatte injeksjoner anbefales ikke. Injeksjoner medialt utgjør en teoretisk risiko grunnet nærheten til nervus ulnaris.
• Topikal applikasjon av nitroglyserin (glyceryltrinitrat) er en trygg behandling som forbedrer symptomene for noen pasienter, men det er behov for flere studier.
• De fleste (80-90 %) oppnår god bedring ved konservativ behandling.
• Kirurgi vurderes ved sikker diagnose og funksjonstap som vedvarer > 12 måneder til tross for adekvat konservativ behandling. Ved medial affeksjon utvises særlig forsiktighet pga nærhet til nervus ulnaris.

Bakgrunn

• Etiologien er delvis ukjent, men konsensus at tilstanden innebærer tendinose som defineres som en degenerativ tilstand. 
• Histologiske studier av laterale albuesmerter har ikke vist sammenheng mellom smertens intensitet eller varighet og degenerative eller inflammatoriske funn over laterale humerusepikondyl. 
• Den årlige prevalensen for lateral humerusepikondylalgi er 1-2 % i den voksne befolkningen, mediale smerter er sjeldnere, hyppigst forekommende i alder 45-64 år, noe høyere hos kvinner enn menn og vanligst forekommende innen yrker med manuelt arbeid. 
• Plagene er ofte forårsaket av repetitive håndleddsbevegelser og ensformig arbeid som involverer skrubevegelser. 

Fritt legeme i albuen

Symptomer

• Unge (13-18 år) 
  • Smertefulle låsningsepisoder.
• Voksne (> 18 år)
  • Intermitterende smerte- og funksjonsproblemer i albuen, sjeldnere låsningssituasjoner.

Kliniske funn

• Bevegelsesinnskrenkning i fleksjon og ekstensjon spesielt for unge pasienter.
• Hevelse i albueleddet kan forekomme.
• Smerter ved trykk på leddet.

Supplerende undersøkelser

• Røntgen vil oftest vise det løse fragmentet
• CT og MR (men negativ MR utelukker ikke fritt legeme).
• Ved typisk sykehistorie med negativ røntgen vurderes artroskopi.

Differensialdiagnoser

• Artritt.
• Olecranonbursitt.
• Inneklemming av synovialfold.
• Artrose (sjeldent).

Behandling

• Hvile og avlastning dersom det løse legemet sitter på plass i leddbrusken.
• Kirurgisk behandling innebærer enten fjerning av fragmentet eller refiksering dersom store.
• God prognose; plagene vil oftest forsvinne etter avlastning eller operasjon.

Bakgrunn

• Unge har atraumatisk årsak og som oftest osteochondritis dissecans. Årsaken er ukjent, men skyldes sannsynlig forbigående redusert blodtilførsel til leddet. 
• Voksne er oftest traumeutløst. 
• Låsningene skyldes ben og brusk fra humerusepikondylen som kommer i klem mellom leddflatene. 

Olekranonbursitt

Symptomer

• Smerter på strekksiden av albuen og sprengfølelse som forverres når en bøyer albuen spesielt ved akutte og traumatiske tilstander.
• Mer gradvis innsettende smerte ved infeksiøs bursitt.
• Bevegelsesinnskrenkning i albueleddet er ikke uvanlig.

Kliniske funn

• Hevelse over albuespissen.
• Inflammasjonstegn ved akutte og infeksiøse bursitter; rødme og varme.

Supplerende undersøkelser

• Klinisk diagnose, ikke nødvendig med billedundersøkelse ved typisk klinikk.
• Ved mistanke om infeksjon er aspiratet ofte blakket og tyntflytende. Aspiratet bør da mikroskoperes og sendes til dyrkning og resistensbestemmelse.

Behandling

• Avlaste albue og unngå trykk og irritasjon mot bursa.
• Ved mindre væskevolum i bursa etter akutt skade kan man behandle med is og NSAID i 3 døgn.
• Tapping av bursa er aktuelt ved mistanke om bakteriell infeksjon eller manglende effekt av avlastning og kompresjon.Benytt steril prosedyre. Tappingen kan ved behov gjentas én eller flere ganger. Etter aspirasjon av væske fra bursalegges alltid komprimerende bandasje ett døgn. Strågul væske er vanlig ved aseptisk bursitt. Ved mistanke om septisk bursitt, send til dyrkning. 
• Glukokortikoidinjeksjon i bursa reduserer produksjonen av ny væske, men forutsetter at bakteriell årsak er utelukket. Residiv er ikke uvanlig.
• Ved bakteriell infeksjon gis systemisk antibiotika, ofte et penicillinpreparat i 1 uke, justert etter resistensbestemmelse.Obs på septisk artritt i albueleddet som en alvorlig komplikasjon.
• God prognose, men ved residiverende bursitter kan det være nødvendig å fjerne bursa kirurgisk.

Bakgrunn

• Slimposen i albuen kan hovne som følge av skade, vedvarende irritasjon for eksempel støtte seg på albuen eller bakteriell infeksjon. 
• Ganske vanlig spesielt ved langvarig friksjon eller akutt traume.
• Olekranonbursitt kan også forekomme ved underliggende revmatisk sykdom som urinsyregikt.

Nerveavklemming i albueregionen

Ulnarissyndrom 

Symptomer

• Diffuse symptomer initialt.
• Smerter i albue overliggende nerven der den løper bak knoken på innsiden av albuen.
• Parestesier ulnart underarm og ned i 4. og 5. finger. 
• Symptomene øker ofte om natten hvis pasienten sovner med bøyd albue, eller når armen holdes bøyd over lengre tid.
• Krampetendens i fingerfleksorene.

Behandling

• Avhengig av alvorlighetsgrad. Ved lette symptomer uten tegn til aksonal skade på nevrofysiologisk undersøkelse kan tilstanden observeres med konservativ behandling.
• Korrigere evt systemisk årsak eller traume.
• Unngå trykk på nerven og albuefleksjon.
• Avlaste med strekkeskinne til albuen til bruk om natten.
• Dersom pareser er det mulig å avlaste nerven ved kirurgisk å frigjøre den.

Kliniske funn

• Redusert sensibilitet på lillefingersiden av håndbaken, ringe- og lillefinger.
• Redusert kraft i ulnarisinnervert muskulatur i hånden (mm. interossei, hypotenarmuskualtur, fleksor carpi ulnaris) som oftest i form av lett svakhet i hånden for grep og klossethet.

Supplerende undersøkelser

• Nevrofysiologisk undersøkelse; men nevrografi er oftest negativ tidlig i forløpet.
• Røntgen av albue for å avdekke evt. eksostose/osteofyttdannelser som kan forsnevre kubitaltunnelen.
• MR og ultralyd med kartlegging av nerven og prosesser/skade som affiserer nerven.

Differensialdiagnoser

• Rotaffeksjon av C8-Th1.
• Affeksjon av plexus brachialis.
• Refererte smerter fra skulder.
• Myalgier i håndleddets fleksorgruppe.

Bakgrunn

• Kan være både lokal og systemisk årsak til dårlige plassforhold for nerven i albuen, men etiologien er ofte ukjent.
• Kompresjon av nerven i albueregionen forekommer vanligvis i kubitaltunnel.
• Kubitaltunnelen er tredelt og utgjøres av sulcus ulnaris bak mediale epikondyl (proksimale 
• del), fasciearkaden mellom mediale humerusepikondyl og olekranon (midtre del), samt fleksor carpi ulnarismuskulaturen (FCU) hvor nerven løper mellom det humerale og ulnare muskelhodet av FCU og videre distalt gjennom fleksor-pronator muskelgruppen (distale del).
• Nerven blir hyppigst klemt ved bøy av albuen hvor volumet eller tverrsnittet av kubitaltunnelen minsker. Dette medfører ofte økt trykk i tunnelen selv i normale albuer. Grunnet nervens overfladiske posisjon samt nervens forløp bak albueknoken på innsiden av albuen, vil langvarig bøy av albuen kombinert med trykk mot hardt underlag, resultere i bortdovninger i ring- og lillefinger.
• Nerven ligger også utsatt til for traumer grunnet dens overfladiske posisjon.
• I albueledd med slitasjegikt (artrose) eller senfølger etter brudd kan ulnarisnerven også bli klemt av henholdsvis synovitt eller benpåleiringer.
• Ulnarissyndrom er nest hyppigste nerveavklemming i overekstremitetene, kan være både traumatisk og belastningsrelatert, menn>kvinner og økende med alder.
• Prognosen avhenger av grad og varighet av nevropati. Ved alvorlige eller langvarige tilfeller er sensoriske og motoriske sekveler ikke uvanlig.

Supinatorsyndrom

Symptomer

• Smerter i underarmen proksimalt mot fossa cubita og i ekstensormuskualturen.
• Forverring av smertene ved repetert supinasjon og pronasjon.
• Parestesier ned i underarmen.

Kliniske funn

• Isometrisk testing av supinasjon med strak albue.
• Palpasjon av muskelen under ekstensorgruppen gir oftest smerter.
• Sjelden pareser.

Supplerende undersøkelser

• Generelt har nevrofysiologiske tester liten rolle i diagnosen av radialt tunnelsyndrom.
• Nevrofysiologiske tester er negative dersom smerte er det eneste symptomet. 

Differensialdiagnoser

• Lateral humerusepikondylalgi.
• Affeksjon av plexus brachialis.

Behandling

• Unngå smertefulle aktiviteter, spesielt repetitiv supinasjon og pronasjon.
• Muskulær behandling reduserer ofte plagene.

Bakgrunn

• Usikker årsak. Den proksimale kanten av supinatoren er fibrøs og kalles Frohses arkade og er stedet hvor n. interosseus posterior kan avklemmes. Mulig også muskulær årsak. 
• Trykket i radialtunnelen øker ved passivt strekk av m. supinator (ved pronasjon) og ved aktiv kontraksjon av m. supinator øker trykket enda mer.
• Oftest gradvis debut grunnet gjentatte supinasjons- og pronasjonsbevegelser og forekommer typisk hos håndverkere.

Referanser

• Jayanthi N. Elbow tendinopathy (tennis and golf elbow). UpToDate, last updated Febr 03, 2026. UpToDate.
• Hergenroeder AC, Harvey BS. Osteochondritis dissecans (OCD): Clinical manifestations, evaluation, and diagnosis. UpToDate, last updated Sep 23, 2025. UpToDate.
• Gillespie H, Kissin E. Bursitis: Clinical manifestations, diagnosis, and management. UpToDate, last updated Oct 24, 2024. UpToDate
• Rutkove SB. Overview of upper extremity peripheral nerve syndromes. UpToDate, last updated Nov 24, 2025.
• Doherty TJ, Tarulli A, Miller TA. Ulnar neuropathy at the elbow and wrist. UpToDate, last updated May 05, 2025. 

Torgeir Hellstrøm er PhD og overlege ved avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, OUS.