Innholdsfortegnelse

Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder

Generelle ikke sykdomsspesifikke tema

Et system for klinisk undersøkelse

Elementer i en god klinisk undersøkelse

  • Bakgrunnskunnskap
  • Klinisk undersøkelsesmetodikk
    • Anamnese
    • Undersøkelse
  • Supplerende undersøkelser
  • Vurdering

Bakgrunnskunnskap

Legen må ha god kunnskap på flere områder for å gjøre en god jobb med pasienter med muskel- og skjelettplager:

  • Somatikk (anatomi, biomekanikk, fysiologi, genetikk)
  • Klinisk kommunikasjon og beslutningsdeling
  • Epidemiologi (Hverdagsvondt, sykdomspanorama, naturlige forløp)
  • Diagnostikk på ulike nivå (ICF – vev, funksjon, aktivitet, deltagelse og laboratoriediagnostikk)
  • Personlige faktorer (intellektuelle, personlighetsmessige, psykiske, sosiale og kulturelle)
  • Prediktive faktorer (faktorer som kan påvirke utkomme av pasientens tilstand)
  • Samfunnsfaktorer (rammer og hindringer, informasjonskilder og media)

Klinisk undersøkelsesmetodikk

Anamnese

  • Gir oversikt over pasientens plager og tentative diagnoser gjennom en systematisk tilnærming. Viktig med kunnskap om klinisk kommunikasjon
  • Kartlegger pasientens aktuelle plager med smerte og funksjonstap
  • Spør om typiske diagnostiske symptomer (røde flagg, tilstander som skal ha særskilt behandling, kjennetegn på syndromdiagnoser, leddstivhet, nevrologiske symptomer etc)
  • Vedlikeholdende og prognostiske faktorer samt pasientens ressurser
  • Pasientens tanker om tilstanden
  • Forventninger 

Klinisk undersøkelse 

Vær klar over metodiske begrensninger ved kliniske undersøkelser og de ulike undersøkelsenes validitet i din pasientpopulasjon. En systematisk tilnærming gir normalt større sjanse for riktig vevsdiagnose, mindre behov for supplerende undersøkelser og bedre grunnlag for vurdering av behandling. Verdien av å undersøke vevsspesifikt avtar med varigheten og utbredelsen av tilstanden. Prognostiske faktorer har generelt større betydning for prognosen ved langvarige tilstander (>3mnd) enn vevsspesifikk og bildediagnostisk patologi.

Elementer som alltid bør være med i en klinisk undersøkelse

  • Inspeksjon
  • Funksjonsvurdering
    • Inkl. aktiv bevegelighet

  • Passiv bevegelighet
    • Ledd- eller bindevev?

  • Krafttester
  • Spesialtester
  • Palpasjon

Supplerende undersøkelser

Supplerende undersøkelser skal bare gjøres dersom det kan endre diagnosen og dette igjen kan endre behandlingen og/eller ha betydning for prognosen. Generelt er det for bildediagnostikk økende andel falsk negative funn med alder. Dette gjelder også ultralydundersøkelse. Se Nasjonal faglig retningslinje om bildediagnostikk ved atraumatiske muskel- og skjelettplager i primærhelsetjenesten. 

Referanser og forslag til videre fordypning

Lærebøker

  • Juel, NG (red). Norsk fysikalsk medisin. 3.utg., 2014. ISBN 978-82-450-1664-2
  • Juel, Faugli, Ludvigsen. Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet, 2.utg., 2018. ISBN 987-82-450-2475-3

Nettsteder

Niels Gunnar Juel er PhD og førsteamanuensis ved avd. for allmennmedisin, UiO. Han arbeider som overlege ved avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering ved OUS.