Karpaltunnelsyndrom (CTS)

Diagnose

• Parestesier i hånden er typisk (oftest i medianusgebetet)

• Kan være smertefull

• Ofte verre om natten, må “riste løs” hånden

• Atrofi av tommelmuskulaturen kan sees, spesielt når tilstanden har stått over noe tid

• Kliniske tester

  • Tinels tegn: Perkutering over nerven. Egentlig er et tegn på axonal skade. Kan enkelte ganger utløses over kanalen. Testen er positiv hvis pasienten angir ilinger/økende parestesier i medianusinnerverte fingre.I praksis er testen ikke spesielt nyttig (lav prediktiv verdi).

  • Phalens test: Klinikeren holder pasientens håndledd bøyd. Bruk gjerne motsatt side som kontroll. Ved CTS angir pasienten økende parestesier innen 1 minutt

• Supplerende undersøkelser:

  • EMG/nevrografi: Kan være nyttig for å bekrefte diagnosen og nivået for innklemming, samt som et utgangspunkt dersom komplikasjoner ved behandlingen skulle oppstå eller pasienten ikke blir bra

 Behandling

• Skinne/ortose som ekstenderer håndleddet og setter karpalligamentet på strekk

• Kirurgi: spalting av ligamentet åpent eller endoskopisk

• Konservativ behandling er trolig rimelig ved beskjedne plager, men kirurgisk behandling gir signifikant bedre resultater

Bakgrunn

• Medianusnerven er først og fremst en sensorisk nerve, men inneholder også motorisk fibere til thenarmuskulaturen samt de to radiale lumbrikalmusklene

• Karpaltunellen dannes av karpalbena dorsalt og karpalligamentet som spenner på tvers av håndroten volart. Kanalen inneholder 9 bøyesener og nervus medianus. Nerven er mest utsatt dersom det blir trangt

• Vanligst er tilstanden primær, eller idiopatisk, men den forekommer i økt hyppighet (sekundært) hos diabetikere, ved stoffskiftesykdom og revmatiske sykdommer og under graviditet

• Tilstanden ses også posttraumatisk etter radiusfraktur eller håndrotskader

• Trykket i kanalen øker ved håndleddsfleksjon. Dette er basis for en av de kliniske testene og benyttes også i behandlingsøyemed (skinner)

• Den vanligste kompresjonsnevropatien i overekstremiteten. Anslagsvis 1 av 20 vil utvikle CTS i løpet av sin livstid og behandlingen av tilstanden er kostbar

Ulnarisnevropati i hånden

Diagnose

• Parestesier ulnart i hånden

• Mer sjelden forekommer svekkelse av håndmuskulaturen

• Kliniske tester:

  • Phalens test

  • Tinels tegn

  • Undersøke kraften i de små håndmuskler

• Supplerende undersøkelser

  • EMG/nevrografi er viktig for å bekrefte diagnosen og sikre nivåbestemmelsen

  • MRI: Utelukke ganglia/andre tumores i kanalen, eller aksessoriske muskler

Behandling

• Kirurgisk med spalting av ligamentet over kanalen

Bakgrunn

• Vanligst er inneklemming av ulnarisnerven i albuenivå. Mer sjeldent kan nerven også klemmes av i hånden der nerven løper mellom os Pisiforme og os Hamatum. Mellom knoklene løper et ligament og dette danner Guyons kanal. Kanalen inneholder både nervus- og arteria ulnaris. Begge strukturene deler seg i slutten av kanalen der nerven avgir sin motoriske gren og de sensoriske grener.

• Tilstanden er ofte idiopatisk, men det kan forekomme ganglia/andre tumores i kanalen samt aksesoriske muskler som kan komprimere nerven

Pasientinformasjon

Karpaltunnelsyndrom - pasientbrosjyre

Referanser

Se felles referanser for håndkapitlene.

Relatert innhold/prosedyrer/verktøy

Tips: Lenker til relatert informasjon som skal være i en boks til høyre på nettsiden