Innholdsfortegnelse

Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder

Generelle ikke sykdomsspesifikke tema

Forekomst av muskel-skjelettplager

Sist faglig oppdatert: 03.06.2024

Bård Natvig

I norske befolkningsstudier har omtrent 75 % av befolkningen plager fra muskel-/skjelettsystemet i løpet av en måned og 90 % i løpet av ett år. Dette er selvrapporterte data som inkluderer alle grader av plager, både smerter, ubehag og stivhet.

Tallene for forekomst av muskel-skjelettplager varierer voldsomt mellom ulike studier. For eksempel er 1-års prevalens for skuldersmerter rapportert fra 4 % til 47 %. En årsak til variasjonen er at det ikke er klart hva muskel-skjelettplager egentlig er og hvordan det skal avgrenses. Kan man skille mellom syk og frisk, og hvor går i så fall grensen i forhold til alvorlighetsgrad? Det er også store forskjeller i hvilken tidsperiode forekomsten undersøkes i, med et spenn fra forekomst akkurat nå (punktprevalens) til forekomst i løpet av livet (livstidsprevalens). Avgrensningen av ulike kroppsdeler kan også være ulik. 

Det er vanligst med plager fra korsrygg, nakke, hode og skuldre, med over 50 % 1-års prevalens og vel 30 % 1-ukes prevalens for alle disse fire. Kvinner har jevnt over noe mer muskel-skjelettplager enn menn. Det er små kjønnsforskjeller i forekomst av korsryggsmerter og knesmerter, mens kvinner har mye mer nakkesmerter enn menn. Kvinner har også mer kontinuerlige plager og menn mer episodiske plager. Det er mest nakkeplager blant yngre voksne, mens kne- og hoftesmerter er vanligst blant eldre.

Det er vanlig med ulike grader av utbredte muskel-skjelettplager, og når man spør befolkningen om å angi muskel-skjelettplager fra hele kroppen er det sjelden at det angis lokaliserte plager fra et sted. 

Diagnoser

Forekomsten av ulike diagnoser i muskels-skjelettsystemet er det vanskelig å finne gode epidemiologiske data om. For sykdommer som har standardisert diagnosekriterier, som for eksempel leddgikt, er det gode tall om forekomst. Slike sykdommer utgjør en liten del av muskel-skjelettplagene. Problemet med diagnoser i denne sammenhengen er at diagnoser stilles på ulike nivåer (symptomdiagnoser, sykdomsmekanismediagnoser, struktur og/eller bildediagnostikkdiagnoser og antatt årsak-diagnoser). Disse nivåene er ikke gjensidig utelukkende og ofte overlappende. De fleste av disse diagnosene bygger ikke på diagnosekriterier.

Funksjonsevne

De fleste som har muskel-skjelettplager har ikke plager som hindrer dem i hverdagslige aktiviteter, det er omtrent 20 % av befolkningen som beskriver problemer med aktiviteter på grunn av korsryggssmerter, og 5-15 % for øvrige kroppsområder – og ofte er dette de samme personene som hindres av sammensatte muskel-skjelettplager. 

Det de som har utbredte muskel-skjelettplager med plager fra mange områder som har mest nedsatt funksjonsevne. Det er også de med utbredte muskel-skjelettsmerter som oftest blir uføre. Ved 14 års oppfølging ble 4 % uføre i gruppen som ikke hadde muskel-skjelettplager i utgangspunktet, mens det blant de som hadde 9 eller 10 smerteområder (av 10 mulige) var 44 % uføre 14 års senere. Det er en meget sterk sammenheng (mer enn 10-dobling), men samtidig er altså over halvparten av de med mest utbedte plager fortsatt i arbeid. Det er også verdt å merke seg at de som har nedsatt funksjon har det i mange ulike gjøremål, og at det er lite «spesifikke» funksjonsutfall knyttet til spesielle smerteområder. Profilen på problemer med gjøremål er for eksempel ganske lik for eksempel ved ryggsmerter og nakkesmerter, for eksempel angir personer med nakkeplager like ofte problemer med å ta på sko/strømper som personer med korsryggplager.

Konsekvenser

Muskel-skjelettplager har store samfunnsmessige konsekvenser også i form av kostnader. I muskel-skjelettregnskapet fra 2013 ble samlete utgifter anslått til 70 milliarder. Det har kanskje økt til nærmere 100 milliarder nå? Muskel-skjelettplagene utgjorde 46 % av alt sykefravær og 33 % av all uførepensjon i 2004. Siden den gang har de relative prosentandelen sunket noe – fordi det har vært en økning av arbeidsfravær på grunn av psykiske problemer i perioden etter 2004.

Referanser

  1. Ihlebæk C, Brage S, Natvig B, Bruusgaard D. Forekomst av muskel- og skjelettlidelser i Norge. Tdnlf nr.23,2010;130:2365-8.
  2. Kamaleri Y, Natvig B, Ihlebæk CM, Bruusgaard D. Does the number of musculoskeletal pain sites predict work disability? A 14-year prospective study. Eur J Pain. 2009 Apr;13(4):426-30. 
  3. Tschudi-Madsen H, Kjeldsberg M, Natvig B, Ihlebaek C, Dalen I, Kamaleri Y, Straand J, Bruusgaard D. A strong association between non-musculoskeletal symptoms and musculoskeletal pain symptoms: results from a population study. BMC Musculoskelet Disord. 2011 Dec 18;12:285.
  4. Lærum E et al. Et muskel- og skjelettregnskap. Forekomst og kostnader knyttet til skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet. MST1 2013. Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI) - Oslo universitetssykehus

 

Bård Natvig er professor ved UiO, avd. for allmennmedisin. Revisjon uten endringer i 2024 ved Niels Gunnar Juel.