Diagnostikk og utredning

Symptomer

• Smerte i senen under aktivitet

 Klinisk undersøkelse

• Hevelse og distinkt palpasjonsømhet over senen
• Funksjonsundersøkelse

 Supplerende undersøkelser

MR og ultralyd er ikke nødvendig for diagnosen, men kan vise:

• Fortykket sene med irregulær senestruktur
• Hypoekkoiske områder
• Unormalt mange blodkar

 Spørreskjema

For å kartlegge symptomer og funksjon. Disse er funnet reliable og valide (1, 2)

• VISA-patellar tendon score (VISA-P) for patellartendinopati
• VISA-achilles tendon score (VISA-A) for akillestendinopati

Psykososiale faktorer tendinopati

Betydningen av psykologiske faktorer for utvikling og opprettholdelse av tendinopati er uklar. Det er funnet høyere forekomst av angst, depresjon og katastrofetenking hos personer med tendinopati sammenliknet med de uten (3). Det er anbefalt å kartelegge følgende faktorer (4) :

• kinesofobi (bevegelsesfrykt)
• smerteoppfatning
• smerterelatert mestringstro
• frykt-unngåelsesatferd

Behandling

Akilles- og patellartendinopati ser ikke ut til å være noen selvbegrensende tilstand blant idrettsutøvere (5, 6). Ulike behandlingsalternativer foreligger

• Trening og belastningsstyring har sterkest evidens. Tung styrketrening har lenge vært den mest dominerende behandlingsstrategien med dokumentert effekt (7, 8). Det foreligger derimot ingen konsensus for hvilke treningsprogram som er mest effektive. 
• Trykkbølgebehandling, ultralydterapi og injeksjoner er også i bruk, men flere gode studier er nødvendig for å kunne konkludere (9).

Behandlingen bør baseres på en biopsykososial forståelse, individuell tilpasning og samvalg.

 Forebyggende tiltak

• Hormonbehandling hos postmenopausale kvinner ved akillestendinopati (10). 
• Støtdempende skotøy, styrketrening og belastningsstyring.

Bakgrunn

Definisjon

Tendinopati defineres som et klinisk syndrom som beskriver belastningsskade i senen, karakterisert av en kombinasjon av smerte, diffus eller lokaliserte hevelser, redusert funksjon og svekket prestasjonsevne.

Forekomst

Tendinopati er en hyppig tilstand hos både mosjonister og konkurranseutøvere, spesielt blant utøvere innen løps- og spenstidretter (13). 

• Livstidsprevalensen for akillestendinopati blant løpere er 52% og årlig insidens er 7-9%.
• Prevalensen for patellartendinopati er 40-50% blant volleyballspillere, mellom 35% til 40% blant basketballspillere, og 14% blant mosjonister (6). 

Anatomi og funksjon

Senen består av fibrøst bindevev som forbinder muskler til ben, og som lagrer og overfører energi mellom muskel og skjelett. Senen med dens struktur tillater dynamiske interaksjoner mellom muskulatur og skjelett. 

• Mikroskopisk består senen hovedsakelig av ECM (extracellulær matrix), der hovedbestanddelen er kollagen. Kollagenet er organisert slik at senen tåler svært sterke krefter og samtidig har en fjærliknende struktur. På den måten virker den som en buffer mellom muskulatur og skjelett. Mikroskopundersøkelse avdekker ofte uorganiserte kollagenfibre, samt reduserte celleantall og avrundende celler i sener med tendinopati.
• Makroskopisk er en frisk sene slank, hvit, glinsende og med tydelige, velorganiserte og parallelle fiberstrukturer.

Etiologi og skademekanismer

Årsakene til tendinopati er ukjent. På bakgrunn av eksisterende evidens, er det foreslått en dynamisk, multifaktoriell årsaksmodell. Modellen inkluderer en kombinasjon av indre (intrinsic) faktorer, ytre (extrinsic) faktorer og en hendelse. Indre risikofaktorer kan være kjønn, kroppsvekt, tidligere skade, hyperkolesterolemi, teknikk (hopp og løp) og genetikk (12). Ytre risikofaktorer kan være skade, underlag, skotøy og belastning. En eller flere av disse faktorene sammen med en hendelse, ofte overbelastning eller mekanisk under- eller overstimulering, kan videre føre til tendinopati. 

Videre lesning

• Overview of overuse chronic tendinopathy - UpToDate
• Andersson G. Influences of paratendinous innervation and non-neural substance P in tendinopathy: studies on human tendon tissue and an experimental model on Achilles tendinoapthy. Umeå University 2010.
• Millar NL, Silbernagel KG, Thorborg K, Kirwan PD, Galatz LM, Abrams GD, Murrell GAC, McInnes IB, Rodeo SA. Tendinopathy. Nat Rev Dis Primers. 2021 Jan 7;7(1):1. doi: 10.1038/s41572-020-00234-1. Erratum in: Nat Rev Dis Primers. 2021 Feb 3;7(1):10. doi: 10.1038/s41572-021-00251-8. PMID: 33414454.

Referanser

1. Robinson JM, Cook JL, Purdam C, Visentini PJ, Ross J, Maffulli N, et al. The VISA-A questionnaire: a valid and reliable index of the clinical severity of Achilles tendinopathy. British journal of sports medicine. 2001;35(5):335-41.
2. Visentini PJ, Khan KM, Cook JL, Kiss ZS, Harcourt PR, Wark JD. The VISA score: an index of severity of symptoms in patients with jumper's knee (patellar tendinosis). Victorian Institute of Sport Tendon Study Group. J Sci Med Sport. 1998;1(1):22-8. 
3. Mest J, Flood A, Toufexis C, Waddington G, Malliaras P, Fearon AM. Differences in Psychological Factors Between People With Persistent Tendinopathy and Those Without Tendinopathy: A Systematic Review With Meta-Analysis. J Orthop Sports Phys Ther. 2025 Dec;55(12):1-18. 
4. Stubbs C, McAuliffe S, Chimenti RL, Coombes BK, Haines T, Heales L, de Vos RJ, Lehman G, Mallows A, Michner LA, Millar NL, O'Neill S, O'Sullivan K, Plinsinga M, Rathleff M, Rio E, Ross M, Roy JS, Silbernagel KG, Thomson A, Trevail T, van den Akker-Scheek I, Vicenzino B, Vlaeyen JWS, Pinto RZ, Malliaras P. Which Psychological and Psychosocial Constructs Are Important to Measure in Future Tendinopathy Clinical Trials? A Modified International Delphi Study With Expert Clinician/Researchers and People With Tendinopathy. J Orthop Sports Phys Ther. 2024 Jan;54(1):14-25.
5. Cook JL, Purdam CR. Is tendon pathology a continuum? A pathology model to explain the clinical presentation of load-induced tendinopathy. British journal of sports medicine. 2009;43(6):409-16.
6. Lian OB, Engebretsen L, Bahr R. Prevalence of jumper's knee among elite athletes from different sports: a cross-sectional study. The American journal of sports medicine. 2005;33(4):561-7.
7. Beyer R, Kongsgaard M, Hougs Kjaer B, Ohlenschlaeger T, Kjaer M, Magnusson SP. Heavy Slow Resistance Versus Eccentric Training as Treatment for Achilles Tendinopathy: A Randomized Controlled Trial. The American journal of sports medicine. 2015;43(7):1704-11.
8. Hoksrud A, Torgalsen T, Harstad H, Haugen S, Andersen TE, Risberg MA, et al. Ultrasound-guided sclerosis of neovessels in patellar tendinopathy: a prospective study of 101 patients. The American journal of sports medicine. 2012;40(3):542-7.
9. Kearney RS, Parsons N, Metcalfe D, Costa ML. Injection therapies for Achilles tendinopathy. The Cochrane database of systematic reviews. 2015(5):Cd010960.
10. Peters JA, Zwerver J, Diercks RL, Elferink-Gemser MT, van den Akker-Scheek I. Preventive interventions for tendinopathy: A systematic review. J Sci Med Sport. 2016;19(3):205-11.
11. Kannus P, Natri A. Etiology and pathophysiology of tendon ruptures in sports. Scandinavian journal of medicine & science in sports. 1997;7(2):107-12.
12. Posthumus M, Collins M, Cook J, Handley CJ, Ribbans WJ, Smith RK, et al. Components of the transforming growth factor-beta family and the pathogenesis of human Achilles tendon pathology--a genetic association study. Rheumatology (Oxford). 2010;49(11):2090-7.

Aasne Fenne Hoksrud er PhD og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Hun arbeider ved Olympiatoppen. (2024)

Marianne Mørk, master i idrettsfysioterapi, PhD og jobber på Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, OUS. (Revisjon 2026)