Definisjon og nytte

Hjerterehabilitering (HR) er av Verdens Helseorganisasjon (WHO) definert som summen av aktiviteter og intervensjoner som er nødvendig for å sikre fysiske, mentale, og sosiale forhold slik at pasienter med kronisk eller post-akutt hjertesykdom (CHD og/eller hjertesvikt) kan komme tilbake til tidligere plass i samfunnet og leve et aktivt liv.

Hjerterehabilitering er sammensatte, langvarige programmer som involverer medisinsk evaluering, forskrivning av fysisk aktivitet, reduksjon av risikofaktorer, undervisning og psykososial støtte. Programmene gjennomføres at et tverrfaglig team med minimum 4 forskjellige yrkesgrupper for enkel rehabilitering og minimum 6 forskjellige yrkesgrupper for kompleks rehabilitering. Sistnevnte utføres oftest i spesialisthelsetjenesten ved opptreningsinstitusjoner med avtale med helseforetakene. De mest sentrale yrkesgruppene er i alfabetisk rekkefølge arbeidskonsulent/sosionom, ernæringsfysiologer, fysioterapeuter, leger, psykologer, sykepleiere, og treningsinstruktører.

Hjerterehabilitering har som mål å forbedre pasientens funksjonsnivå fysisk, psykisk og sosialt, og fjerne eller redusere aktivitetsrelaterte symptomer, minimere graden av invaliditet, og gjøre det mulig for den enkelte hjertepasient å leve et så godt liv som mulig med hjertesykdommen. Et overordnet formål med hjerterehabilitering er å redusere risikoen for progresjon av hjertesykdommen.

Hjerterehabilitering har i europeiske og amerikanske guidelines den høyeste vitenskapelige anbefaling (klasse 1A) for pasienter med koronar hjertesykdom (etter hjerteinfarkt og angina pectoris med eller uten behandling med utblokking eller bypass operasjon) og med hjertesvikt (1,2). Hjerterehabilitering øker livskvaliteten og reduserer risikoen for nye hendelser av hjerte- og karsykdom.

Helsepolitikk

På tross av klare vitenskapelige anbefalinger viser norske studier at bare en drøy fjerdedel av norske pasienter deltar på organisert rehabilitering etter utblokking for hjerteinfarkt eller angina. Studiene har også vist at det er store forskjeller mellom sykehus i hvor stor grad hjertepasienter får informasjon om, henvises til og deltar i rehabilitering (3). Det er forskjell i deltakelse i hjerterehabilitering mellom helseregionene (lavest deltakelse i Helse Nord og Helse Vest). I sammenlignbare land er det også vist at lavere sosioøkonomisk status medfører redusert deltakelse (4).

Retningslinjer

Det foreligger ikke egne retningslinjer eller anbefalinger for hjerterehabilitering i Norge. Dette er med på å skape forskjeller i tilbud og deltakelse, da henvisning til og deltakelse i hjerterehabilitering blir avhengig av kunnskap om hjerterehabilitering hos pasient, institusjon og behandler. Henvisning til – og deltakelse i hjerterehabilitering blir videre avhengig av individuell henvisning fra lege, uten at det foreligger noen overordnede føringer som sier noe om hvor og hvordan rehabilitering skal foregå, eller for hvem den skal tilbys på hvilket nivå i helsetjenesten. I Norge støtter vi oss på europeiske guidelines og retningslinjer, samt Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom (1,2,5).

Hjerterehabilitering i Norge

Det er tilbud om hjerterehabilitering i nesten hele Norge på forskjellige måter:

• oppstart direkte i sykehusavdeling (fase 1)
• tidlig rehabilitering direkte etter sykehusopphold poliklinisk eller i institusjon (fase 2a)
• etter uker til måneder poliklinisk eller i rehabiliteringsinstitusjon (fase 2b)
• mer langvarig oppfølging i kommunal regi, frisklivssentral, hos fysioterapeut eller treningsgrupper (fase 3).

Mange sykehus/helseforetak har tilbud om hjerteskole, som er et tilbud til pasienter som har vært innlagt for en akutt hjertehendelse. I tillegg finnes det institusjonsbaserte tilbud på private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtaler med de regionale helseforetakene. Mange hjertepasienter kan også ha god nytte av å få tilbud i kommunal regi i tillegg til eller i istedenfor et tilbud i spesialisthelsetjenesten. Dette er i tråd med samhandlingsreformen og opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering som sier at mer av rehabiliteringstjenestene skal overføres til kommunene. Her kan blant annet kommunale frisklivssentraler spille en sentral rolle (7).

Hjerterehabilitering er også vist å være et kostnadseffektivt tiltak, spesielt hvis trening er en komponent i tilbudet, men vi mangler kunnskap om hva som er den mest effektive organiseringen av hjerterehabilitering (6).

Innhold i hjerterehabilitering

Kartlegging av psykososial og medisinsk status står sentralt før oppstart i et rehabiliteringsprogram. Det er viktig å kjenne risiko før deltakelse i trening, både mht. hjertetilstand og komorbiditet (hypertensjon, diabetes type 1 og 2, nyresvikt, muskel- og skjelettplager, tidligere hjerneslag mm). Sekundærprevensjon står sentralt hos den største gruppen som deltar i hjerterehabilitering. Hjerterehabiliteringsprogram består derfor ofte av å optimalisere medikamentell behandling, røykesluttopplegg, vektkontroll og hjertevennlig kostholdslære, diabeteskontroll, lipidkontroll, gjennomgang av psykiske og sosiale faktorer med støtte i form av stressmestring, trygghet, motivasjon til livsstilsendring (motiverende intervju og kognitive teknikker; samtalegrupper), motivasjon for tilbakeføring til arbeid og fysisk testing og trening (7,).

I 2021 ble det for første gang publisert et stort «position paper» i hjerterehabilitering fra European Association of Preventive Cardiology i European Society of Cardiology (ESC: escardio.org). Dette er en omfattende veileder i rehabilitering av de største diagnosegruppene og noen mindre som deltar i hjerterehabilitering, og kan brukes som et oppslagsverk mht. til de forskjellige delene av et tverrfaglig hjerterehabiliteringsprogram. De anbefalingene som gis er stort sett sammenfallende med det som er vanlig praksis også i Norge. Det anbefales derfor at alle som skal jobbe med rehabilitering av hjertepasienter setter seg inn i denne artikkelen (8).

Referanser

1. Piepoli MF, Hoes AW, Agewall S, et al. 2016 European Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice: The Sixth Joint Task Force of the European Society of Cardiology and Other Societies on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice (constituted by representatives of 10 societies and by invited experts) Developed with the special contribution of the European Association for Cardiovascular Prevention & Rehabilitation (EACPR). Eur Heart J. 2016; 37(29):2315-2381.
2. McDonaghTA, Metra M, Adamo M, et al. 2021 ESC Guidelines for the diagnosis and
3. treatment of acute and chronic heart failure. Eur Heart Jour 2021; 00-128 (ahead of print) doi:10.1093/eurheartj/ehab368
4. Peersen K, Munkhaugen J, Gullestad L, et al. The role of cardiac rehabilitation in secondary prevention after coronary events. Eur J Prev Cardiol. 2017;24(13):1360-1368.
5. Graversen CB, Eichhorst R, Ravn L, et al. Social inequality and barriers to cardiac rehabilitation in the Rehab-North Register. Scand Cardiovasc J. 2017; 51(6):316-322.
6. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte og karsykdom. Oslo: 2018.
7. Shields GE, Wells A, Doherty P, Heagerty A, Buck D, Davies LM. Cost-effectiveness of cardiac rehabilitation: a systematic review. Heart (British Cardiac Society). 2018.
8. Ambrosetti M, Abreu A, Corrà U, et al. Secondary prevention through comprehensive cardiovascular rehabilitation: From knowledge to implementation. 2020 update. A position paper from the Secondary Prevention and Rehabilitation Section of the European Association of Preventive Cardiology. Eur J Prev Cardiol. 2020; :2047487320913379. doi: 10.1177/2047487320913379. Epub ahead of print.

Jostein Grimsmo er fagansvarlig overlege, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering og ph.d. ved Lovisenberg Rehabilitering AS, Cathinka Guldbergs Sykehus, Gardermoen.

Søkeord: hjertesykdom, hjerterehabilitering