Innholdsfortegnelse

Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder

Arbeidsfysiologi og hjerterehabilitering

Hva skjer når vi immobiliseres?

Sist faglig oppdatert: 11202311.10.2023

Jonny Hisdal

Det er velkjent, og vist i en rekke studier, at regelmessig fysisk aktivitet har god effekt på mange risikofaktorer relatert til hjerte- og karsykdommer. I tillegg til effekt på risikofaktorer som lipidprofil, insulinsensitivitet, appetittkontroll og blodtrykk vil regelmessig trening også ha en direkte effekt på både muskler, organer og reflekser. Dette inkluderer blant annet hjerte og blodårer.

Effekter av immobilisering og trening på hjertet

I tillegg til atrofi av skjelettmuskulatur som ikke brukes, vil immobilisering raskt få konsekvenser for hjertets slagvolum. Slagvolumet er direkte korrelert til kondisjon og vil bli redusert ved immobilisering. Slagvolumet er imidlertid svært trenbart og ved riktig og effektiv trening vil man raskt få god effekt av denne typen trening. Den første effekten av regelmessig trening er økt blodvolum. Dette bidrar til økt fylling av hjertet og dermed økt slagvolum. Deretter vil treningen føre til økt kontraktilitet av hjertemuskulaturen som bidrar til bedre tømning av ventriklene og dermed redusert endediastolisk volum. Etter langvarig og regelmessig utholdenhetstrening vil man også kunne observere morfologiske endringer i hjertet som for eksempel økte kammervolum.

Effekter på blodåreveggen

Blodåreveggen vil også bli positivt påvirket av regelmessig trening. Friksjonen mellom blodcellene og endotelcellene kalles "shear stress". Vi har ikke noe godt ord for dette på norsk så det er mest vanlig å bruke det engelske begrepet. Shear stress øker når blodstrømmen i en blodåre øker og variasjon i shear stress viser seg å være gunstig for blodåreveggen. Dette skjer under fysisk aktivitet, men også ved normale svingninger i kardiameterne. Dette fenomenet kalles vasomosjon og sørger for en variasjon i blodstrøm gjennom organer og vev også i hvile. Kardiameter vil også endres i de store tilførselsårene (arteriene) i forhold til behov. Ved regelmessig trening vil man kunne se økt diameter i de store arteriene, og redusert ved langvarig inaktivitet.

Jonny Hisdal er fysiolog og professor II ved karavdelingen, Universitetet i Oslo.