Lukk Lukk
Sykdom og behandling
Legemidler
Forebygging og helsefremming
Oppslagsverk og databaser
Retningslinjer og veiledere
Akuttmedisin
Pasientinformasjon
Kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedring
Kunnskapsstøtte til kommunene
Logg inn
Innholdsfortegnelse
  • Søk i alle retningslinjer
  • Søk i alle kilder

    • Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder

    Psykosomatikk

    Senfølger etter mildt forløp av covid-19

    Sist faglig oppdatert: 21.03.2025

    Tom Farmen Nerli

    Denne teksten er laget for kurset Psykosomatikk i faget fysikalsk medisin og rehabilitering. Vi vil derfor se på relevante temaer innen forskning hvor linken mellom senfølger etter covid-19 og psykosomatiske problemstillinger er til stede. Temaer som smittevern, alvorlig akutt sykdom og risikofaktorer for død berøres ikke her. Teksten prioriterer pasienter med vedvarende plager etter et mildt til moderat akutt sykdomsforløp, i all hovedsak uten sykehusinnleggelse.

    Forekomst

    Senfølger etter covid-19 påvirker ikke bare pasienter, pårørende og helsevesenet, men også samfunnet som helhet (1-3). Estimater om forekomst er utfordrende grunnet forskjellige studiedesign og populasjoner, valg av kontrollgrupper, vurdering av helse før infeksjon og definisjon av tilstand (4). Noen land har estimert long covid på populasjonsnivå. I England viser punktprevalens 2.9% (5) og i Skottland viser tall på forekomst 6.6% (6). En meta-analyse med tall fra 22 land og 54 studier viser lignende estimater (7).

    Bakgrunn

    Noen risikofaktorer for utvikling av senfølger etter covid-19 er beskrevet av flere, disse er kvinnelig kjønn, høyere alder, komorbiditeter, overvekt, alvorlig akutt sykdomsforløp, pre-Omicron varianter og antall symptomer i akuttfase (8, 9).

    Fra tidligere er det velkjent at flere forskjellige infeksjoner kan gi såkalte postinfeksiøse symptomer etter at den akutte infeksjonssykdommen er over (10-16). Mange anser senfølger etter covid-19 som en variant av samme fenomen, i alle fall hos den store majoriteten av pasienter som ikke ble alvorlig syke i akuttstadiet av infeksjonen (14, 17). Samtidig er det også mange likheter, overlappende klinikk og symptomer, mellom tilstander som kroniske smerter eksemplifisert med fibromyalgi, CFS/ME, irritabel tarm syndrom (IBS) og senfølger etter covid-19 (18-20).

    Det er i dag begrenset kunnskap om årsaksforhold og patofysiologien bak senfølger etter covid-19, særlig hos de uten organskade og alvorlig sykdom i akuttfasen. Dette på tross av at det er gjort mye biomedisinsk forskning og flere potensielle mekanismer er foreslått (21, 22), f.eks endotelial dysfunksjon (23), autoimmune reaksjoner, persisterende virus og inflammasjon (24, 25) samt vevsskade (26). Selv om de fleste studier har prioritert forskning på biologiske mekanismer, finnes det også god evidens på at psykososiale faktorer spiller en rolle (27, 28). Faktorer som ensomhet, nevrotisisme, engstelse, depresjon, angst og psykologisk stress er alle assosiert med senfølger etter covid-19 (14, 29-35). Forventninger (ubevisste) og betinget læring er fra tidligere også fremmet som mulig opprettholdende faktorer innen vedvarende postinfeksiøse plager (36-38). Subjektiv sykdomsforståelse spiller også inn, men blir av mange undervurdert sammenlignet med objektive funn (39).

    Diagnostikk

    Senfølger etter covid-19, eller long covid på folkemunne, er definert av WHO (40). De bruker begrepet post-covid-19 condition (PCC) på engelsk. Definisjonen innebærer at en person skal ha en bekreftet eller sannsynlig covid-19. Tilstanden kan ikke forklares av andre årsaker og skal påvirke daglig funksjon. Symptomene skal oppstå innen 3 måneder etter smitte, og ha en varighet på minst 2 måneder. Typisk symptomer er utmattelse, hjernetåke og tungpust. Andre vanlige symptomer er, uten at denne listen er komplett, kroppsverk, anstrengelsesutløst utmattelse (PEM), hodepine, svimmelhet, kvalme, mageplager, søvnutfordringer, lyd- og lyssky, hjertebank, sykdomsfølelse, tinnitus samt utfordringer med lukt og smak (41, 42). WHOs definisjon inkluderer også ulike symptomforløp (svingende, økende, nyoppstått, vedvarende, tilbakefall) etter gjennomgått covid-19. Flere andre lignende definisjoner finnes og brukes, de er godt oppsummert i denne artikkelen kalt «Long Covid Defined» (43).

    En begrepsavklaring er også gjort i Norge, via en konsensusprosess, og svart opp i covid-19 oppdrag nr. 518 fra HOD, hvor det norske begrepet er senfølger etter covid-19. Diagnosen brukt i spesialisthelsetjenesten i Norge er i dag U09.0 (Postinfeksiøs tilstand etter covid-19) som sekundærdiagnose etter en symptomdiagnose. G93.3 (Postviralt utmattelsessyndrom) brukes også av noen.

    Fram til i dag er fortsatt senfølger etter covid-19 en utelukkelsesdiagnose, og diagnosen baserer seg på subjektive helseplager som vedvarer etter infeksjon (40). Det er ingen validerte diagnostiske tester, billeddiagnostikk eller biomarkører tilgjengelig i helsevesenet som kan bekrefte eller avkrefte diagnosen (3, 21). Hvor mye utredning som trengs og hva som trengs for å utelukke er det ikke konsensus om, men det er flere rapporter om økende bruk av utredning og generelt økt søken etter svar i helsevesenet (2, 44).

    Behandling

    Kunnskapen om virksom behandling etter gjennomgått covid-19 er sparsom både nasjonalt og internasjonalt, og hva som er ansett som beste behandlingsstrategi vites ikke, men WHO har kommet ut med anbefalinger (45). Dette er stort sett anbefalinger som baserer seg på sammenlignbare tilstander, ekspertpaneler eller pasientpreferanser. Vurdering av vaksiner og antivirale midler for å hindre utvikling av senfølger etter covid-19 er også gjenstand for mye oppmerksomhet. Risikoen for å få senfølger er blitt redusert betydelig siden 2020/21, sannsynligvis på grunn av økt immunitet fra vaksiner eller gjennomgått smitte (46). For pasienter med minst en risikofaktor er det mulig at også antivirale midler i akutt fase kan gi noe redusert risiko for utvikling av senfølger (47), men dette er ikke blitt bevist i randomiserte kontrollerte studier.

    Selv om det er stor mangel på intervensjonsstudier er det publisert en systematisk oversiktsartikkel som inneholder 24 studier fra slutten av 2024 (48). Det er 4 studier som omhandler medikamenter, 8 studier som ser på fysisk aktivitet og rehabilitering, 3 studier som er kognitive og atferdsterapeutiske, 4 studier om kosthold/kosttilskudd, 4 studier som ser på medisinsk teknisk utstyr og 1 studie som kombinerer fysisk trening og mental rehabilitering. Konklusjonen er at det er moderat evidens for effekt av kognitiv atferdsterapi og fysisk og mental rehabilitering (49, 50), ellers er det ingen overbevisende effekt av de andre intervensjonene.

    At kognitive og atferdsterapeutiske behandlinger viser effekt utelukker ikke betydningen av rent biomedisinske forhold, men tar høyde for at også psykologiske og sosiale forhold er viktige for pasientens symptomopplevelse og funksjonstap. Dette er godt dokumentert og jeg viser til avsnittet «Bakgrunn» for relevante referanser.

    Tidligere forskning har også vist at kognitiv atferdsterapi designet for postinfeksiøse tilstander med utmattelse og senfølger etter covid-19 (49, 51, 52) samt andre atferdsterapeutiske intervensjoner (53-56) kan gi bedring og tilfriskning. En tidligere norsk studie viser også effekt av kognitiv atferdsterapi ved CFS/ME, en tilstand som er ofte er assosiert med gjennomgått infeksjon (57), det samme viser en nederlandsk meta-analyse (58). Det å utforske aktiviteter og gjøremål inkludert en form for gradert trening er også ansett som effektivt, det er vist for pasienter med utmattelsestilstander og senfølger etter covid-19 (56, 59, 60).

    Et stort tema innen dette feltet er om behandlingene som tilbys aksepteres og er gjennomførbare for pasientene samtidig som de er trygge. Den samme meta-analysen som nevnt i avsnittet over viser at det er stor grad av gjennomførbarhet, at de kognitive og atferdsterapeutiske intervensjonene aksepteres, samt at det er lite frafall (58). I tillegg er PEM ofte diskutert, da flere mener at dette symptomet øker sjansen for forverring og må tas spesielt hensyn til ved slike behandlinger (21, 45). Dog er det få systematiske oversikter hvor sikker PEM er identifisert. En individuell pasient data (IDP) meta-analyse fra Nederland viser at effekten var like stor ved kognitiv atferdsterapi med eller uten PEM ved langvarige utmattelsestilstander (61), det samme viser den norske RCTen nylig publisert (56). Det stemmer godt overens med andre nylige studier som ser på toleransen for trening ved PEM og at PEM ikke nødvendigvis er en kontraindikasjon for å utforske aktiviteter og gjøremål eller at PEM er annerledes enn andre subjektive symptomer (62-65).

    Fordypningsstoff

    Helt til slutt ber jeg deltagerne om å lese referanse 56 – Brief Outpatient Rehabilitation Program for Post-COVID-19 Condition: A Randomized Clinical Trial. Denne artikkelen vil danne grunnlag for undervisningen med påfølgende diskusjoner. Forhåpentligvis er det flere punkter som plukkes opp gjennom kurset som er direkte overførbart til selve intervensjonen i studien.

    Referanser

    1. Wulf Hanson S, Abbafati C, Aerts JG, Al-Aly Z, Ashbaugh C, Ballouz T, et al. Estimated Global Proportions of Individuals With Persistent Fatigue, Cognitive, and Respiratory Symptom Clusters Following Symptomatic COVID-19 in 2020 and 2021. JAMA. 2022;328(16):1604-15.
    2. Yael Wolff S, Ilan F, Shuli B-G, Gil L. Estimating the economic burden of long-Covid: the additive cost of healthcare utilisation among COVID-19 recoverees in Israel. BMJ Global Health. 2023;8(7):e012588.
    3. Al-Aly Z, Davis H, McCorkell L, Soares L, Wulf-Hanson S, Iwasaki A, et al. Long COVID science, research and policy. Nat Med. 2024;30(8):2148-64.
    4.  Ledford H. How common is long COVID? Why studies give different answers. Nature. 2022;606(7916):852-3.
    5. Office for National Statistics (ONS), released 30 March 2023, ONS website, statistical bulletin, Prevalence of ongoing symptoms following coronavirus (COVID-19) infection in the UK: 30 March 2023.
    6. Hastie CE, Lowe DJ, McAuley A, Mills NL, Winter AJ, Black C, et al. True prevalence of long-COVID in a nationwide, population cohort study. Nature Communications. 2023;14(1):7892.
    7. Collaborators GBoDLC. Estimated Global Proportions of Individuals With Persistent Fatigue, Cognitive, and Respiratory Symptom Clusters Following Symptomatic COVID-19 in 2020 and 2021. JAMA. 2022;328(16):1604-15.
    8. Tsampasian V, Elghazaly H, Chattopadhyay R, Debski M, Naing TKP, Garg P, et al. Risk Factors Associated With Post-COVID-19 Condition: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Intern Med. 2023.
    9. Antonelli M, Pujol JC, Spector TD, Ourselin S, Steves CJ. Risk of long COVID associated with delta versus omicron variants of SARS-CoV-2. The Lancet. 2022;399(10343):2263-4.
    10. Hickie I, Davenport T, Wakefield D, Vollmer-Conna U, Cameron B, Vernon SD, et al. Post-infective and chronic fatigue syndromes precipitated by viral and non-viral pathogens: prospective cohort study. BMJ. 2006;333(7568):575.
    11. Brown M, Gerrard J, McKinlay L, Marquess J, Sparrow T, Andrews R. Ongoing symptoms and functional impairment 12 weeks after testing positive for SARS-CoV-2 or influenza in Australia: an observational cohort study. BMJ Public Health. 2023;1(1):e000060.
    12. Hanevik K, Wensaas KA, Rortveit G, Eide GE, Morch K, Langeland N. Irritable bowel syndrome and chronic fatigue 6 years after giardia infection: a controlled prospective cohort study. Clin Infect Dis. 2014;59(10):1394-400.
    13. 1Pedersen M, Asprusten TT, Godang K, Leegaard TM, Osnes LT, Skovlund E, et al. Predictors of chronic fatigue in adolescents six months after acute Epstein-Barr virus infection: A prospective cohort study. Brain Behav Immun. 2019;75:94-100.
    14. Selvakumar J, Havdal LB, Drevvatne M, Brodwall EM, Lund Berven L, Stiansen-Sonerud T, et al. Prevalence and Characteristics Associated With Post–COVID-19 Condition Among Nonhospitalized Adolescents and Young Adults. JAMA Network Open. 2023;6(3):e235763-e.
    15. van Loenhout JA, van Tiel HH, van den Heuvel J, Vercoulen JH, Bor H, van der Velden K, et al. Serious long-term health consequences of Q-fever and Legionnaires' disease. J Infect. 2014;68(6):527-33.
    16. Honigsbaum M, Krishnan L. Taking pandemic sequelae seriously: from the Russian influenza to COVID-19 long-haulers. Lancet. 2020;396(10260):1389-91.
    17. Choutka J, Jansari V, Hornig M, Iwasaki A. Unexplained post-acute infection syndromes. Nat Med. 2022;28(5):911-23.
    18. Komaroff AL, Lipkin WI. ME/CFS and Long COVID share similar symptoms and biological abnormalities: road map to the literature. Front Med (Lausanne). 2023;10:1187163.
    19. Haider S, Janowski AJ, Lesnak JB, Hayashi K, Dailey DL, Chimenti R, et al. A comparison of pain, fatigue, and function between post-COVID-19 condition, fibromyalgia, and chronic fatigue syndrome: a survey study. Pain. 2023;164(2):385-401.
    20. Goldenberg DL. How to understand the overlap of long COVID, chronic fatigue syndrome/myalgic encephalomyelitis, fibromyalgia and irritable bowel syndromes. Semin Arthritis Rheum. 2024;67:152455.
    21. Davis HE, McCorkell L, Vogel JM, Topol EJ. Long COVID: major findings, mechanisms and recommendations. Nat Rev Microbiol. 2023;21(3):133-46.
    22. Walitt B, Singh K, LaMunion SR, Hallett M, Jacobson S, Chen K, et al. Deep phenotyping of post-infectious myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome. Nature Communications. 2024;15(1):907.
    23. Fogarty H, Townsend L, Morrin H, Ahmad A, Comerford C, Karampini E, et al. Persistent endotheliopathy in the pathogenesis of long COVID syndrome. J Thromb Haemost. 2021;19(10):2546-53.
    24. Monje M, Iwasaki A. The neurobiology of long COVID. Neuron. 2022;110(21):3484-96.
    25. Altmann DM, Whettlock EM, Liu S, Arachchillage DJ, Boyton RJ. The immunology of long COVID. Nature Reviews Immunology. 2023;23(10):618-34.
    26. Dennis A, Wamil M, Alberts J, Oben J, Cuthbertson DJ, Wootton D, et al. Multiorgan impairment in low-risk individuals with post-COVID-19 syndrome: a prospective, community-based study. BMJ Open. 2021;11(3):e048391.
    27. Schwartz CE, Borowiec K, Rapkin BD. The faces of Long-COVID: interplay of symptom burden with socioeconomic, behavioral and healthcare factors. Qual Life Res. 2024;33(10):2855-67.
    28. Sandler CX, Wyller VBB, Moss-Morris R, Buchwald D, Crawley E, Hautvast J, et al. Long COVID and Post-infective Fatigue Syndrome: A Review. Open Forum Infect Dis. 2021;8(10):ofab440.
    29. Matta J, Robineau O, Wiernik E, Carrat F, Severi G, Touvier M, et al. Depression and anxiety before and at the beginning of the COVID-19 pandemic and incident persistent symptoms: a prospective population-based cohort study. Mol Psychiatry. 2023;28(10):4261-71.
    30. Mogensen I, Ekström S, Hallberg J, Georgelis A, Melén E, Bergström A, et al. Post COVID-19 symptoms are common, also among young adults in the general population. Sci Rep. 2023;13(1):11300.
    31. Nishimi K, Neylan TC, Bertenthal D, Seal KH, O'Donovan A. Association of psychiatric disorders with clinical diagnosis of long COVID in US veterans. Psychol Med. 2024;54(9):2024-32.
    32. Hartung TJ, Bahmer T, Chaplinskaya-Sobol I, Deckert J, Endres M, Franzpötter K, et al. Predictors of non-recovery from fatigue and cognitive deficits after COVID-19: a prospective, longitudinal, population-based study. EClinicalMedicine. 2024;69:102456.
    33. Wang S, Quan L, Chavarro JE, Slopen N, Kubzansky LD, Koenen KC, et al. Associations of Depression, Anxiety, Worry, Perceived Stress, and Loneliness Prior to Infection With Risk of Post-COVID-19 Conditions. JAMA Psychiatry. 2022;79(11):1081-91.
    34. Thompson EJ, Williams DM, Walker AJ, Mitchell RE, Niedzwiedz CL, Yang TC, et al. Long COVID burden and risk factors in 10 UK longitudinal studies and electronic health records. Nat Commun. 2022;13(1):3528.
    35. Frontera JA, Sabadia S, Yang D, de Havenon A, Yaghi S, Lewis A, et al. Life stressors significantly impact long-term outcomes and post-acute symptoms 12-months after COVID-19 hospitalization. J Neurol Sci. 2022;443:120487.
    36. Wyller VB, Eriksen HR, Malterud K. Can sustained arousal explain the chronic fatigue syndrome? Behav Brain Funct. 2009;5(10):10.
    37. Hulme K, Hudson JL, Rojczyk P, Little P, Moss-Morris R. Biopsychosocial risk factors of persistent fatigue after acute infection: A systematic review to inform interventions. J Psychosom Res. 2017;99:120-9.
    38. Ursin H, Eriksen HR. Cognitive activation theory of stress (CATS). Neurosci Biobehav Rev. 2010;34(6):877-81.
    39. Hüfner K, Tymoszuk P, Sahanic S, Luger A, Boehm A, Pizzini A, et al. Persistent somatic symptoms are key to individual illness perception at one year after COVID-19 in a cross-sectional analysis of a prospective cohort study. J Psychosom Res. 2023;169:111234.
    40. Soriano JB, Murthy S, Marshall JC, Relan P, Diaz JV. A clinical case definition of post-COVID-19 condition by a Delphi consensus. Lancet Infect Dis. 2022;22(4):e102-e7.
    41. Davis HE, Assaf GS, McCorkell L, Wei H, Low RJ, Re'em Y, et al. Characterizing long COVID in an international cohort: 7 months of symptoms and their impact. EClinicalMedicine. 2021;38:101019.
    42. Thaweethai T, Jolley SE, Karlson EW, Levitan EB, Levy B, McComsey GA, et al. Development of a Definition of Postacute Sequelae of SARS-CoV-2 Infection. JAMA. 2023.
    43. Ely EW, Brown LM, Fineberg HV. Long Covid Defined. N Engl J Med. 2024;391(18):1746-53.
    44. Lin L-Y, Henderson AD, Carlile O, Dillingham I, Butler-Cole BFC, Marks M, et al. Healthcare utilisation in people with long COVID: an OpenSAFELY cohort study. BMC Med. 2024;22(1):255.
    45. WHO, Clinical management of COVID-19: living guideline, 15 September 2022. World Health Organization; 2022.
    46. Atchison CJ, Davies B, Cooper E, Lound A, Whitaker M, Hampshire A, et al. Long-term health impacts of COVID-19 among 242,712 adults in England. Nature Communications. 2023;14(1):6588.
    47. Xie Y, Choi T, Al-Aly Z. Association of Treatment With Nirmatrelvir and the Risk of Post–COVID-19 Condition. JAMA Internal Medicine. 2023;183(6):554-64.
    48. Zeraatkar D, Ling M, Kirsh S, Jassal T, Shahab M, Movahed H, et al. Interventions for the management of long covid (post-covid condition): living systematic review. BMJ. 2024;387:e081318.
    49. Kuut TA, Müller F, Csorba I, Braamse A, Aldenkamp A, Appelman B, et al. Efficacy of Cognitive-Behavioral Therapy Targeting Severe Fatigue Following Coronavirus Disease 2019: Results of a Randomized Controlled Trial. Clin Infect Dis. 2023;77(5):687-95.
    50. McGregor G, Sandhu H, Bruce J, Sheehan B, McWilliams D, Yeung J, et al. Clinical effectiveness of an online supervised group physical and mental health rehabilitation programme for adults with post-covid-19 condition (REGAIN study): multicentre randomised controlled trial. BMJ. 2024;384:e076506.
    51. Keijmel SP, Delsing CE, Bleijenberg G, van der Meer JWM, Donders RT, Leclercq M, et al. Effectiveness of Long-term Doxycycline Treatment and Cognitive-Behavioral Therapy on Fatigue Severity in Patients with Q Fever Fatigue Syndrome (Qure Study): A Randomized Controlled Trial. Clin Infect Dis. 2017;64(8):998-1005.
    52. Janse A, Worm-Smeitink M, Bleijenberg G, Donders R, Knoop H. Efficacy of web-based cognitive-behavioural therapy for chronic fatigue syndrome: randomised controlled trial. Br J Psychiatry. 2018;212(2):112-8.
    53. Donnino M, Howard P, Mehta S, Silverman J, Cabrera MJ, Yamin JB, et al. Psychophysiologic Symptom Relief Therapy (PSRT) for Post-acute Sequelae of COVID-19. Mayo Clin Proc Innov Qual Outcomes. 2023;7(4):337-48.
    54. Frisk B, Jurgensen M, Espehaug B, Njoten KL, Softeland E, Aarli BB, et al. A safe and effective micro-choice based rehabilitation for patients with long COVID: results from a quasi-experimental study. Sci Rep. 2023;13(1):9423.
    55. Frisk B, Jürgensen M, Espehaug B, Søfteland E, Kvale G. Sustained improvements in sick leave, fatigue and functional status following a concentrated micro-choice based treatment for patients with long COVID: A 1 year prospective uncontrolled study. J Psychosom Res. 2024;189:112023.
    56. Nerli TF, Selvakumar J, Cvejic E, Heier I, Pedersen M, Johnsen TL, et al. Brief Outpatient Rehabilitation Program for Post–COVID-19 Condition: A Randomized Clinical Trial. JAMA Network Open. 2024;7(12):e2450744-e.
    57. Gotaas ME, Stiles TC, Bjørngaard JH, Borchgrevink PC, Fors EA. Cognitive Behavioral Therapy Improves Physical Function and Fatigue in Mild and Moderate Chronic Fatigue Syndrome: A Consecutive Randomized Controlled Trial of Standard and Short Interventions. Front Psychiatry. 2021;12:580924.
    58. Maas Genannt Bermpohl F, Kucharczyk-Bodenburg AC, Martin A. Efficacy and Acceptance of Cognitive Behavioral Therapy in Adults with Chronic Fatigue Syndrome: A Meta-analysis. Int J Behav Med. 2024.
    59. 59. Larun L, Brurberg KG, Odgaard-Jensen J, Price JR. Exercise therapy for chronic fatigue syndrome. Cochrane Database Syst Rev. 2019;10(10):Cd003200.
    60. Casson S, Jones MD, Cassar J, Kwai N, Lloyd AR, Barry BK, et al. The effectiveness of activity pacing interventions for people with chronic fatigue syndrome: a systematic review and meta-analysis. Disabil Rehabil. 2023;45(23):3788-802.
    61. Kuut TA, Buffart LM, Braamse AMJ, Csorba I, Bleijenberg G, Nieuwkerk P, et al. Does the effect of cognitive behavior therapy for chronic fatigue syndrome (ME/CFS) vary by patient characteristics? A systematic review and individual patient data meta-analysis. Psychol Med. 2023:1-10.
    62. Barz A, Berger J, Speicher M, Morsch A, Wanjek M, Rissland J, et al. Effects of a symptom-titrated exercise program on fatigue and quality of life in people with post-COVID condition – a randomized controlled trial. Sci Rep. 2024;14(1):30511.
    63. Gattoni C, Abbasi A, Ferguson C, Lanks CW, Decato TW, Rossiter HB, et al. Two-day cardiopulmonary exercise testing in long COVID post-exertional malaise diagnosis. Respir Physiol Neurobiol. 2024;331:104362.
    64. Boruch AE, Barhorst EE, Rayne TJ, Roberge GA, Brukardt SM, Leitel ZT, et al. Exercise does not cause post-exertional malaise in Veterans with Gulf War Illness: A randomized, controlled, dose-response, crossover study. Brain Behav Immun. 2024;120:221-30.
    65. Tryfonos A, Pourhamidi K, Jörnåker G, Engvall M, Eriksson L, Elhallos S, er al. Functional Limitations and Exercise Intolerance in Patients With Post-COVID Condition: A Randomized Crossover Clinical Trial. JAMA Netw Open. 2024 Apr 1;7(4):e244386. doi: 10.1001/jamanetworkopen.2024.4386. PMID: 38573638; PMCID: PMC11192186

    Tom Nerli Farmen er overlege ved avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset i Vestfold og phd-stipendiat innen senfølger av covid-19.