Innholdsfortegnelse

Fysikalsk medisin og rehabilitering - veileder

Trygde- og forsikringsmedisin

Yrkessykdommer og yrkesskader

Sist faglig oppdatert: 19.03.2023

Kristin Beate Engebretsen

Formålet med folketrygdlovens yrkesskadedekning er å gi særfordeler utover folketrygdens stønadssystem. Dette følger av folketrygdloven § 13-1 (1). I praksis betyr dette at man blant annet kan få arbeidsavklaringspenger og uføretrygd med yrkesskadefordeler, samt at man kan få dekket utgifter til behandling. En kan også tilkjennes menerstatning.

Yrkesskade

For å få en skade godkjent som yrkesskade må følgende vilkår være oppfylt:

  • Det må foreligge en fysisk eller psykisk skade.
  • Det må foreligge en arbeidsulykke. Som arbeidsulykke regnes en plutselig og uventet ytre hendelse som man har vært utsatt for i forbindelse med arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.
  • Skaden/sykdommen må skyldes arbeidsulykken.

Dette følger av folketrygdloven § 13-3

For at man skal ha få godkjent en yrkesskade, må det være mest sannsynlig årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og plagene som søkes godkjent. Det er ikke tilstrekkelig at en årsakssammenheng fremstår som mulig, eller at den ikke kan utelukkes. Dette følger av hovedårsakslæren.

Når NAV vurderer om det er årsakssammenheng legger vi vekt på de opplysningene som er nærmest ulykken i tid. Dette sier noe om hvilken del av kroppen som ble skadet. Vi vektlegger i stor grad objektive, skadenære opplysninger. Deretter ser vi på hvordan plagene har utviklet seg og om det er andre forhold som kan forklare plagene.

Det er den som søker om å få godkjent yrkesskade som har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt. NAV har likevel en plikt til å veilede samt et selvstendig ansvar for å påse at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak fattes.

Yrkessykdom

For å få godkjent en yrkessykdom er det flere vilkår som alle må være oppfylt. Dette følger av folketrygdloven § 13-4.

Sykdommen og eksponeringen må være omfattet av yrkessykdomsforskriften (§ 13-4 første ledd).

Følgende fire vilkår må være oppfylt for å få en sykdom godkjent som yrkessykdom (§ 13-4 andre ledd):

a)  Sykdomsbildet må være karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan framkalle

b)  En må i tid og konsentrasjon ha vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet,

c)  symptomene må ha oppstått innen rimelig tid etter påvirkningen, og

d)  det må ikke være mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene.

Den som søker om godkjenning av yrkessykdom har bevisbyrden ved vurdering av bokstav a til c, mens NAV har bevisbyrden ved vurdering av bokstav d.

Menerstatning

Menerstatning er regulert av Forskrift om menerstatning ved yrkesskade (2). For å få rett til menerstatning må man:

  • ha en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom
  • ha en betydelig og varig skadefølge av medisinsk art. En skade eller sykdom er betydelig når den fører til minst 15 prosent varig medisinsk invaliditet.
  • Skaden/sykdommen må skyldes arbeidsulykken. 

Menerstatning ved yrkesskade skal gi kompensasjon for ulemper av ikke-økonomisk art som følge av yrkesskade som er godkjent etter folketrygdloven. Med medisinsk invaliditet forstår vi den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en bestemt skade eller sykdom erfaringsvis forårsaker. Dette må ikke forveksles med nedsatt arbeidsevne. Dette fremkommer av forskrift om menerstatning § 1.

For å ha rett til menerstatning må det være mest sannsynlig årsakssammenheng mellom den godkjente yrkesskadearbeidsulykken og plagene det søkes om menerstatning for. Det er ikke tilstrekkelig at en årsakssammenheng fremstår som mulig, eller at den ikke kan utelukkes. Yrkesskaden må være hovedårsaken til plagene en søker om menerstatning for (hovedårsakslæren).

Varig medisinsk invaliditet kan ikke fastsettes før man har gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og rehabilitering, og tilstanden har stabilisert seg.  Dette følger av forskrift om menerstatning § 2 nummer 1. I tilfeller der man vet at varig medisinsk invaliditet vil være over 15 prosent etter endt behandling, kan det fastsettes en foreløpig minsteinvaliditet.

Fastsettelse av varig medisinsk invaliditet gjøres utfra Invaliditetstabellen. Dersom skaden/sykdommen ikke finnes her, fastsettes varig medisinsk invaliditet skjønnsmessig. Dette følger av forskrift om menerstatning § 2 nummer 2.

Det er kun skaderelatert og varig medisinsk invaliditet som tas med i beregningen ved vurdering av menerstatning. I tilfeller der det er flere årsaker til søkers plager, må den skaderelaterte varige medisinske invaliditeten vurderes for seg.

Dersom en person har fått flere skadefølger etter samme yrkesskade eller etter flere yrkesskader som er godkjent etter folketrygdloven, fastsettes invaliditetsgraden ut fra en samlet vurdering. Dette følger av forskrift om menerstatning § 2 nummer 3. Bruk av reduksjonsmetoden skal ikke brukes ukritisk og skal ikke brukes i de tilfelle en har å gjøre med skadefølger som gjensidig forsterker hverandre, for eksempel flerfingerskader og skader på «parvise organer». Den bør heller ikke benyttes hvor det i den samlede vurdering inngår skadefølger hvor den medisinske invaliditet må fastsettes på rent skjønnsmessig grunnlag.

I tilfeller der det foreligger individuelle forhold som fører til at en skadefølge er vesentlig mer byrdefull å bære enn ved et normaltilfelle, kan det gis erstatning etter en eller to grupper høyere enn det den medisinske invaliditeten tilsier. Dette kalles gruppeopprykk og følger av forskrift om menerstatning § 3 nummer 3.

Det er den som søker om å få menerstatning som har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt. NAV har likevel en plikt til å veilede samt et selvstendig ansvar for å påse at saken er tilstrekkelig oppfylt før vedtak fattes.

Rettskilder

  1. Lov om folketrygd, del IV. Ytelser ved sykdom, kapittel 13. Yrkesskadedekning
  2. Forskrift om menerstatning ved yrkesskade

Første versjon (2021) av Kristin Engebretsen og Mathilde Lunde Fjæstad. Siste versjon av Kristin Engebretsen.

Kristin Engebretsen er fagleder i Nav Klageinstans Oslo og Akershus med ansvar for blant annet yrkesskade.