- Teaterbesøk, bollebaking og skogsturer. Flere hundretusen mennesker som mottar helse- og omsorgstjenester kan hver dag ha behov for aktiv omsorg. 700 ansatte har nå tatt utdanning i dette omsorgstilbudet.
- Hanne Kilen Stuen, Anne Landheim, Jorun Rugkåsa og Rolf Wynn undersøker i denne artikkelen hvilke erfaringer ansatte i ACT-team har med tvang uten døgnopphold. Studien er basert på intervjuer med åtte vedtaksansvarlige og fokusgruppeintervjuer med tjue behandlere.
- Nordlandsforskning har skrevet denne rapporten om aktivitet og fellesskap for eldre. Den viser til erfaringer med sosial omsorg og knyttes til et av satsingsområdene i kvalitetsreformen Leve hele livet.
- En metaanalyse fra Schuch og Stubbs i 2019 fulgte 267 000 mennesker og konkluderer med at «Trening bidrar til å forhindre depresjon» selv om effekten ikke er den samme for alle.
- Flere eldre, trangere økonomi. Mange kommuner er opptatt av omstilling for å møte disse utfordringene. – Blant annet må samarbeidet med forskere styrkes.
- Denne artikkelen viser at begrensede ressurser gir ansatte lite handlingsrom og pasientene få muligheter for å velge tjenestetilbud. Hjemmetjenestens fokus på aktivitet og selvhjulpenhet utfordrer brukermedvirkningen.
- Det er arbeidsgiverens plikt å gi den enkelte arbeidstaker mulighet til å medvirke i prosesser og beslutninger som gjelder egen arbeidsplass, skriver Arbeidstilsynet på sine hjemmesider.
- Denne boken, som er gratis og åpent tilgjengelig, forteller hvilke trender som viser seg innen arbeidsinkludering, hvordan samarbeid og samhandling arter seg og hva vi vet om læring, kompetanseutvikling og digitalisering i NAV. Senter for omsorgsforskning er representert blant forfatterne.
- I denne rapporten undersøker forskerne ved Fafo arbeidstakeres medbestemmelse og medvirkning i norsk arbeidsliv. Det er om lag ti år siden forrige gang det daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet fikk gjennomført en tilsvarende undersøkelse. I dette prosjektet har de derfor sett på utviklingen over tid. Er det eksempelvis noe som tyder på at lovbestemte ordninger som arbeidsmiljøutvalg, verneombudsordningen eller styrerepresentasjonsordningen har blitt mindre utbredt nå enn det de var ti år tilbake i tid? Og hvordan praktiseres og virker de ulike lov- og avtalebaserte ordningene i ulike virksomheter og sektorer? Dette er noen av spørsmålene som besvares.
- En kunnskapsoppsummering om arbeidstakers rett til medbestemmelse og medvirkning. Rapporten oppsummerer utviklingen, hvilke rettigheter ansatte har, effektene av medvirkning og framtidige utfordringer.
- Norsk studie om avbrytelser og forstyrrelser i sykepleieres legemiddelhåndtering i sykehjem. Funnene viser kompleksiteten i legemiddelhåndteringen, og at normalisering av avbrytelser kan virke både positivt og negativt på pasientsikkerheten.
- Avstandsoppfølging har lenge vært en del av telemedisinske løsninger i både spesialist- og kommunehelsetjenesten. I 2020 ble slike løsninger høyaktualisert på grunn av covid-19. Pandemien utløste et akutt behov og ledet til en digital «bråvåkning».
- 34 % av kommunene har innført hverdagsrehabilitering. Nå bør kanskje resten komme etter?
- Anne Hege Aamodt peker overfor Dagens Medisin på at pasienter med Covid-19 bør undersøkes også med tanke på nevrologiske manifestasjoner, i tillegg luftveissymptomer og feber, når de undersøkes.
- Lill Sverresdatter Larsen, Bodil Hansen Blix og Torunn Hamran har intervjuet pårørende til sykehjemsbeboere med demenssykdom. De som ble intervjuet vektla tydelig hvor viktig det er at ansatte og beslutningstakere i kommunale omsorgstjenester anerkjenner betydningen av brukerinvolvering og er interessert i de pårørendes egne behov. Dette gjaldt særlig for pårørende som var i en vanskelig beslutningsfase med tanke på å søke og ta imot sykehjemsplass for deres nære familiemedlem.
- Er det laget en ernæringsplan for hver pasient, er alle pasientene veid siste måned og er funksjonsnivået deres sjekket jevnlig? Nå skal avvik ved sykehjem og i kommuner kartlegges.
- Brukere som tar ansvar for seg selv og ansatte som er tilstede for brukerne. Slikt har gitt rehabiliteringssuksess i Bamble.
- Pasienten har krav på å bli møtt med kompetente og informerte ansatte. På Østlandet skjer det gjennom å bygge bro.
- I denne studien har forskere undersøkt effekten av å bruke en aktivitetsskjerm på trivsel, motorikk og kognitiv kapasitet hos personer med demens. Resultatene tyder på at brukerne særlig har opplevd økt trivsel og mindre angst og uro.
- Ifølge lovverket skal pasienter og brukere involveres i avgjørelser om sin egen helse. Det gjelder også når pasienten snakker polsk, litauisk eller somali. Så hva gjør du, når kvinnen som ikke snakker norsk og som har liten tillit til helsevesenet, skal være med å bestemme hvilken behandling hun skal få? Monika Dybdahl Jakobsen og Ragnhild Storstein Spilker har skrevet en oppsummering av kunnskap om brukermevirkning for innvandrere.