Aktuelt fra Omsorgsbiblioteket

Logo Omsorgsbiblioteket
Viser 1 - 20 av totalt 271
  • Gro Lorentzen

    700 har tatt utdanning i aktiv omsorg

     - Teaterbesøk, bollebaking og skogsturer. Flere hundretusen mennesker som mottar helse- og omsorgstjenester kan hver dag ha behov for aktiv omsorg. 700 ansatte har nå tatt utdanning i dette omsorgstilbudet.

  • ACT-ansattes erfaringer med bruk av tvang

    ACT-ansattes erfaringer med bruk av tvang

     - Hanne Kilen Stuen, Anne Landheim, Jorun Rugkåsa og Rolf Wynn undersøker i denne artikkelen hvilke erfaringer ansatte i ACT-team har med tvang uten døgnopphold. Studien er basert på intervjuer med åtte vedtaksansvarlige og fokusgruppeintervjuer med tjue behandlere.

  • Anette Musdalslien

    Anbefaler kommunen å få en forskervenn

     - Flere eldre, trangere økonomi. Mange kommuner er opptatt av omstilling for å møte disse utfordringene. – Blant annet må samarbeidet med forskere styrkes.

  • Ansatte gis lite handlingsrom

    Ansatte gis lite handlingsrom

     - Denne artikkelen viser at begrensede ressurser gir ansatte lite handlingsrom og pasientene få muligheter for å velge tjenestetilbud. Hjemmetjenestens fokus på aktivitet og selvhjulpenhet utfordrer brukermedvirkningen.

  • Arbeidsgivers plikt

    Arbeidsgivers plikt

     - Det er arbeidsgiverens plikt å gi den enkelte arbeidstaker mulighet til å medvirke i prosesser og beslutninger som gjelder egen arbeidsplass, skriver Arbeidstilsynet på sine hjemmesider.

  • Arbeidstakers rett

    Arbeidstakers rett

     - En kunnskapsoppsummering om arbeidstakers rett til medbestemmelse og medvirkning. Rapporten oppsummerer utviklingen, hvilke rettigheter ansatte har, effektene av medvirkning og framtidige utfordringer.

  • Avbrytelser i legemiddelhåndteringen

    Avbrytelser i legemiddelhåndteringen i sykehjem

     - Norsk studie om avbrytelser og forstyrrelser i sykepleieres legemiddelhåndtering i sykehjem. Funnene viser kompleksiteten i legemiddelhåndteringen, og at normalisering av avbrytelser kan virke både positivt og negativt på pasientsikkerheten.

  • Foto Kristin Skrede og Brita C Aaslie Fjell

    Bedre og billigere

     - 34 % av kommunene har innført hverdagsrehabilitering. Nå bør kanskje resten komme etter?

  • Anne Hege Aamodt

    Ber leger være obs

     - Anne Hege Aamodt peker overfor Dagens Medisin på at pasienter med Covid-19 bør undersøkes også med tanke på nevrologiske manifestasjoner, i tillegg luftveissymptomer og feber, når de undersøkes.

  • Betydningen av brukerinvolvering

    Betydningen av brukerinvolvering

     - Lill Sverresdatter Larsen, Bodil Hansen Blix og Torunn Hamran har intervjuet pårørende til sykehjemsbeboere med demenssykdom. De som ble intervjuet vektla tydelig hvor viktig det er at ansatte og beslutningstakere i kommunale omsorgstjenester anerkjenner betydningen av brukerinvolvering og er interessert i de pårørendes egne behov. Dette gjaldt særlig for pårørende som var i en vanskelig beslutningsfase med tanke på å søke og ta imot sykehjemsplass for deres nære familiemedlem.

  • Jorn-Isaksen

    Bidrar til trygghetsstandard i sykehjem

     - Er det laget en ernæringsplan for hver pasient, er alle pasientene veid siste måned og er funksjonsnivået deres sjekket jevnlig? Nå skal avvik ved sykehjem og i kommuner kartlegges.

  • Ragnhild Riis

    Bris ga medvind i rehabiliteringen

     - Brukere som tar ansvar for seg selv og ansatte som er tilstede for brukerne. Slikt har gitt rehabiliteringssuksess i Bamble.

  • kjersti_sireva_g

    Brobyggerne

     - Pasienten har krav på å bli møtt med kompetente og informerte ansatte. På Østlandet skjer det gjennom å bygge bro.

  • Bruk av aktivitetsskjerm for personer med demens

    Bruk av aktivitetsskjerm for personer med demens

     - I denne studien har forskere undersøkt effekten av å bruke en aktivitetsskjerm på trivsel, motorikk og kognitiv kapasitet hos personer med demens. Resultatene tyder på at brukerne særlig har opplevd økt trivsel og mindre angst og uro.

  • Monika Jakobsen og Ragnhild Storstein

    Brukermedvirkning for innvandrere

     - Ifølge lovverket skal pasienter og brukere involveres i avgjørelser om sin egen helse. Det gjelder også når pasienten snakker polsk, litauisk eller somali. Så hva gjør du, når kvinnen som ikke snakker norsk og som har liten tillit til helsevesenet, skal være med å bestemme hvilken behandling hun skal få? Monika Dybdahl Jakobsen og Ragnhild Storstein Spilker har skrevet en oppsummering av kunnskap om brukermevirkning for innvandrere.

  • Brukermedvirkning-i-demensomsorgen

    Brukermedvirkning i demensomsorgen

     - Rita Sørly er forsker ved Senter for omsorgsforskning, nord og tilknyttet UiT Norges arktiske universitet. Hun er emneredaktør for emnet Brukermedvirkning i Omsorgsbiblioteket og har skrevet en oppsummering av kunnskap om brukermedvirkning i demensomsorgen.

  • Rita-Kristin-Klausen-2

    Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid

     - De overordnede føringene fra helsemyndighetene melder at man skal individualisere og standardisere samtidig. Dette motsetningsforholdet utfordrer brukermedvirkning på alle nivåer, sier forsker Rita K. Klausen ved Senter for omsorgsforskning.

  • Cathrine-Arntzen

    Cathrine overtar i nord

     - Pulsen stiger, tanker sorteres og dagen ruller i gang. Nå skal Cathrine Arntzen bruke sykkelturen på 25 minutter til jobben til også å planlegge arbeidet som ny faglig leder ved Senter for omsorgsforskning, nord.

  • Koronavirus

    Covid-19-utbruddet krever økt bemanning og kompetanse i sykehjem

     - I lederartikkelen «De sårbares pandemi» skriver Bjørn Erik Neerland i Tidsskrift for Den norske legeforening at pandemien har strukket tjenestene til det maksimale og tydeliggjort behovet for økte ressurser, økt bemanning og høy medisinskfaglig og etisk kompetanse.

  • Hanne Tuntland

    Daglige aktiviteter prioritert av eldre personer som deltar i hverdagsrehabilitering

     - I denne omfattende tverrsnittstudien har Hanne Tuntland med medforfattere undersøkt aktivitetsvalgene til 738 eldre som har gjennomgått hverdagsrehabilitering. Studien utgikk fra en landsdekkende undersøkelse som evaluerte effektene av hverdagsrehabilitering i Norge. Målet for studien var å undersøke hvilke aktiviteter eldre med funksjonsnedsettelse finner viktige å bedre utførelsen av, hvilke av disse de prioriterer som rehabiliteringsmål, og hvilke faktorer som er assosiert med disse prioriteringene. Studien fant både stort omfang og mangfold i identifiserte og prioriterte mål for eldre personer, med mobilitet som en nøkkelprioritet, uavhengig av diagnose. Det anses som viktig at hverdagsrehabilitering fortsetter å være en personsentrert intervensjon som omfatter muligheten til å velge meningsfylte aktiviteter.

(/omsorgsbiblioteket/nyheter-og-aktuelt)