Aktuelt fra Omsorgsforskning.no

Logo Omsorgsbiblioteket
Viser 1 - 20 av totalt 146
  • Gro Lorentzen

    700 har tatt utdanning i aktiv omsorg

     - Teaterbesøk, bollebaking og skogsturer. Flere hundretusen mennesker som mottar helse- og omsorgstjenester kan hver dag ha behov for aktiv omsorg. 700 ansatte har nå tatt utdanning i dette omsorgstilbudet.

  • ACT-ansattes erfaringer med bruk av tvang

    ACT-ansattes erfaringer med bruk av tvang

     - Hanne Kilen Stuen, Anne Landheim, Jorun Rugkåsa og Rolf Wynn undersøker i denne artikkelen hvilke erfaringer ansatte i ACT-team har med tvang uten døgnopphold. Studien er basert på intervjuer med åtte vedtaksansvarlige og fokusgruppeintervjuer med tjue behandlere.

  • Anette Musdalslien

    Anbefaler kommunen å få en forskervenn

     - Flere eldre, trangere økonomi. Mange kommuner er opptatt av omstilling for å møte disse utfordringene. – Blant annet må samarbeidet med forskere styrkes.

  • Foto Kristin Skrede og Brita C Aaslie Fjell

    Bedre og billigere

     - 34 % av kommunene har innført hverdagsrehabilitering. Nå bør kanskje resten komme etter?

  • Jorn-Isaksen

    Bidrar til trygghetsstandard i sykehjem

     - Er det laget en ernæringsplan for hver pasient, er alle pasientene veid siste måned og er funksjonsnivået deres sjekket jevnlig? Nå skal avvik ved sykehjem og i kommuner kartlegges.

  • Ragnhild Riis

    Bris ga medvind i rehabiliteringen

     - Brukere som tar ansvar for seg selv og ansatte som er tilstede for brukerne. Slikt har gitt rehabiliteringssuksess i Bamble.

  • kjersti_sireva_g

    Brobyggerne

     - Pasienten har krav på å bli møtt med kompetente og informerte ansatte. På Østlandet skjer det gjennom å bygge bro.

  • Brukermedvirkning-i-demensomsorgen

    Brukermedvirkning i demensomsorgen

     - Rita Sørly er forsker ved Senter for omsorgsforskning, nord og tilknyttet UiT Norges arktiske universitet. Hun er emneredaktør for emnet Brukermedvirkning i Omsorgsbiblioteket og har skrevet en oppsummering av kunnskap om brukermedvirkning i demensomsorgen.

  • Rita-Kristin-Klausen-2

    Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid

     - De overordnede føringene fra helsemyndighetene melder at man skal individualisere og standardisere samtidig. Dette motsetningsforholdet utfordrer brukermedvirkning på alle nivåer, sier forsker Rita K. Klausen ved Senter for omsorgsforskning.

  • Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Sammendrag på samisk - Geavaheddjiidváikkuheapmi psyhkalaš dearvvašvuođabarggus Máhttočoahkkáigeassu

     - Dát čoahkkáigeassu čájeha veaháš movt geavaheddjiidváikkuheapmi psyhkalaš dearvvašvuođabarggus lea Norggas, ja suohkaniid dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat deattuhuvvojit erenoamážit.

  • Cathrine-Arntzen

    Cathrine overtar i nord

     - Pulsen stiger, tanker sorteres og dagen ruller i gang. Nå skal Cathrine Arntzen bruke sykkelturen på 25 minutter til jobben til også å planlegge arbeidet som ny faglig leder ved Senter for omsorgsforskning, nord.

  • Foto-Iffit-Qureshi

    Demens hos innvandrere

     - Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, har samarbeidet om et treårig forsknings- og fagutviklingsprosjekt angående helse- og omsorgstjenester til personer med demens som har innvandrerbakgrunn.

  • Den nye vinen

    Den nye vinen

     - Heidi Vifladt leder institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik. Hun går nye veier for å hente inn den nye vinen. Her blir de aktuelle søkerne til fem phd-stillinger invitert til to dagers seminar med overnatting og restaurantbesøk.

  • Den sosiale konstruksjonen av «brukere»

    Den sosiale konstruksjonen av «brukere»

     - Vår Mathisen, stipendiat ved UiT Norges Arktiske Universitet, har, i samarbeid med forskerne Aud Obstfelder, Geir F. Lorem og Per Måseide, publisert en sentral artikkel om brukermedvirkning i distriktspsykiatrien.

  • Randi Skumsnes og Oddvar Førland

    Dette vet vi om hverdagsrehabilitering

     - Når for eksempel en eldre person har brukket lårhalsen er det ønskelig med en så rask og god rehabilitering som mulig. De største forskjellene på vanlig behandling og hverdagsrehabilitering er at den eldre selv setter målene for rehabiliteringen, og at det tverrfaglige teamet jobber tett sammen mot å nå disse. Der man før hjalp fru Hansen med å handle, kle på seg, eller lage frokost, hjelper man nå fru Hansen med å trene mot å klare dette selv. Yrkesgruppene er de samme, men nå jobber de tettere sammen og deres viktigste mål er ikke at gulvet til fru Hansen blir rent, men at fru Hansen skal klare å vaske det.

  • Dilemmaer i recoveryorientert praksis

    Dilemmaer i recoveryorientert praksis

     - I denne studien utforsker Eva Brekke hvilke dilemmaer som kan oppstå for ansatte som jobber recoveryorientert med personer som har ROP-lidelser.

  • Åse Michaelsen, Marit Kirkevold, roboten Pepper

    Disse kommer til konferansen

     - Norge har fått sin første eldre- og folkehelseminister. Åse Michaelsen kommer til Den 6. nasjonale konferansen for omsorgsforskning.

  • Victor-Valderaune

    Dokumentasjonstrollet møter motstand

     - Væpnet til tennene med nye rutiner, nye dingser og nye apper til dingsene har man slåss for en bedre dokumentasjon av det daglige arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Men fremdeles er dokumentasjonen mangelfull. Kanskje må det en mann ved navn Victor til for å beseire dokumentasjonstrollet?

  • Du og jeg skal gjøre jobben

    Du og jeg skal gjøre jobben

     - Du og jeg skal utføre 25 prosent av omsorgsarbeidet i Norge i framtiden. Hvor mye utfører vi i dag, og hva slags arbeid vil vi helst påta oss?

  • Per Gunnar Disch

    E-læring er nyttig – og særlig hvis du har en mentor

     - Minst tre av ti ansatte som jobber med psykisk utviklingshemmede er ufaglærte. E-læring kan øke fagkunnskapen deres, særlig hvis de har en mentor på egen arbeidsplass å diskutere med.

(https://www.helsebiblioteket.no/omsorgsbiblioteket/nyheter-og-aktuelt)