- Asymmetri i interkommunalt samarbeid i helsetjenester – Hvordan påvirker det tjenestekvalitet og autonomi?
- Representanter fra Senter for omsorgsforskning og Helsedirektoratet forteller om den nye nettsiden som skal være en veiviser for tilpasset trening, dag-, og aktivitetstilbud til personer med nevrologiske tilstander.
- Den 8. september 2017 disputerte Lill Sverresdatter Larsen for PhD-graden ved UiT Norges arktiske universitet. Tittel på avhandlingen var «Speaking on behalf of the person with dementia in home-based care. A qualitative study of collaboration between formal and family caregivers in Sami and Norwegian municipalities». Vi gratulerer Larsen med PhD-graden, og har stilt henne noen spørsmål om studien.
- I dette intervjuet forteller Jim Skarli om arbeidet med sin oppsummering av kunnskap om aktivitets- og treningstilbud til personer med nevrologiske skader og sykdommer.
- Senter for omsorgsforskning arrangerte symposium under den 24. nordiske gerontologikongressen, «Lessons of a life time», i Oslo 2.–4.mai.
- Ifølge en rapport om innvandrerbefolkningen under koronaepidemien har Folkehelseinstituttet og flere norske kommuner involvert ressurspersoner fra innvandrermiljøer, gjennomført dialogmøter og samarbeidet med innvandrerorganisasjoner. Dette har vært viktig for å utarbeide informasjon og tjenester som er tilpasset målgruppene, og det har vært viktig for å nå ut til aktuelle innvandrergrupper.
- Brødet, smør og pålegg ligger klart, det er bare å smøre brødskiva si sjøl. Når eldre hjemmeboende i Gran kommune nå får besøk av hjemmesykepleiere, må de regne med å få motivasjon til mer selvhjelp og litt mindre praktisk tilrettelegging.
- Noen pasienter har liten nytte av medisiner mot epilepsi. Derfor har mange høye forhåpninger til behandling med svak strøm i hjernen. Men en ny, norsk studie kommer ikke med så oppmuntrende resultater.
- Forskning.no spør om musikk kan forandre hjernen til en med Parkinsons sykdom. Spalten heter Forskeren forteller og forskeren i denne saken er doktorgradsstipendiat Kjetil Vikene.
- Ja, mener amerikanske forskere som har studert fallrisiko hos hjemmeboende eldre. Studien inkluderte 430 eldre med en gjennomsnittsalder på 76,6 år og som selv opplevde at de hadde mobilitetsutfordringer. Forskerne fant at sosial aktivitet som det å holde kontakt med familie og venner, og delta i frivillige aktiviteter eller andre sosiale aktiviteter, både kunne assosieres med redusert risiko for fall og for utvikling av kognitiv svikt. Funnene trenger bekreftelse fra flere studier, men forskerne antyder at sosial aktivitet kan være et viktig element i framtidige fallforebyggende strategier for eldre.
- Hvilke muligheter finnes for å øke kapasiteten i tjenestene dersom covid-19 skulle kreve det? I et hasteoppdrag for Helsedirektoratet datert 1. april 2020 har Senter for omsorgsforskning vurdert dette.
- Skjema på samisk for kartlegging av demens. Skjemaet heter «Norsk revidert mini status evaluering (MMSE–NR3) og kommer fra den nasjonale kompetansetjenesten Aldring og helse.
- Kjerneområder Leve hele livet er tittelen på denne oppsummering av kunnskap om frivillighet, pårørende, medvirkning og digital kompetanse knyttet til kvalitetsreformen Leve hele livet.
- Det var ikke forskerne som ropte høyest under valgkampen, det betyr ikke at de ikke har noe på hjertet. Spørsmålet over stilles av Senter for omsorgsforskning og rettes mot landets nye ordførere.
- En studie foretatt av Hege Solberg og kolleger viser at modifisering, eller knusing og deling, av tabletter fortsatt er en vanlig praksis i sykehjem. Svelgeproblemer hos pasienter oppgis som den vanligste årsaken til at sykepleiere modifiserer og dette skjer oftest ved at tabletter knuses. Studien fant sammenhenger mellom modifisering av legemidler, kognitiv funksjon hos pasienter og administrasjonsmåte (dosett, multidose eller en kombinasjon av disse).
- Hva betyr kommunal korttidsrehabilitering for et helhetlig pasientforløp? spør Linda Kvæl i Tidsskrift for omsorgsforskning.
- Det snakkes mye om samarbeid og samskaping mellom akademia og praksis. Forskningsprogrammer og regionale forskningsfond krever kommunal deltakelse i forskningsprosjekter og at kommunene skal ha ansvar for søknader om forskningsfinansiering. Men hva vet vi egentlig om denne typen samarbeid? Hvordan fungerer det i praksis?
- Siv Magnussen med kolleger fra Senter for omsorgsforskning har sørget for denne oppsummeringen av kunnskap om kommunal medvirkning i innovasjon og forskning. Oppsummeringen viser måter kommuner kan involveres på.
- I en undersøkelse gjennomført av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) kommer det frem at kommunene ønsker mer kompetanse om ROP-lidelser, pakkeforløp, traumer, kognitiv terapi og tilbakemeldingsverktøyet FIT. - Hjelp til personer med ROP-lidelser er den målgruppen kommunene selv prioriterer høyest på kompetansebehov, sier Stian Reinertsen i NAPHA, som har analysert svar fra over 300 kommunale rus- og psykisk helsetjenester. Les mer her.
- Satsingen «Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke» har laget et kompendium for alle som deltar i læringsnettverket. Målet er å gi en oversikt over arbeidet som skal gjøres i forbedringsteam i kommuner og sykehus, og synliggjøre sammenhenger og helhet.