- Rita Sørly er forsker ved Senter for omsorgsforskning, nord og tilknyttet UiT Norges arktiske universitet. Hun er emneredaktør for emnet Brukermedvirkning i Omsorgsbiblioteket og har skrevet en oppsummering av kunnskap om brukermedvirkning i demensomsorgen.
- De overordnede føringene fra helsemyndighetene melder at man skal individualisere og standardisere samtidig. Dette motsetningsforholdet utfordrer brukermedvirkning på alle nivåer, sier forsker Rita K. Klausen ved Senter for omsorgsforskning.
- Pulsen stiger, tanker sorteres og dagen ruller i gang. Nå skal Cathrine Arntzen bruke sykkelturen på 25 minutter til jobben til også å planlegge arbeidet som ny faglig leder ved Senter for omsorgsforskning, nord.
- I lederartikkelen «De sårbares pandemi» skriver Bjørn Erik Neerland i Tidsskrift for Den norske legeforening at pandemien har strukket tjenestene til det maksimale og tydeliggjort behovet for økte ressurser, økt bemanning og høy medisinskfaglig og etisk kompetanse.
- I denne omfattende tverrsnittstudien har Hanne Tuntland med medforfattere undersøkt aktivitetsvalgene til 738 eldre som har gjennomgått hverdagsrehabilitering. Studien utgikk fra en landsdekkende undersøkelse som evaluerte effektene av hverdagsrehabilitering i Norge. Målet for studien var å undersøke hvilke aktiviteter eldre med funksjonsnedsettelse finner viktige å bedre utførelsen av, hvilke av disse de prioriterer som rehabiliteringsmål, og hvilke faktorer som er assosiert med disse prioriteringene. Studien fant både stort omfang og mangfold i identifiserte og prioriterte mål for eldre personer, med mobilitet som en nøkkelprioritet, uavhengig av diagnose. Det anses som viktig at hverdagsrehabilitering fortsetter å være en personsentrert intervensjon som omfatter muligheten til å velge meningsfylte aktiviteter.
- Dette prosjektet ble gjennomført ved en sykehjemsavdeling i en norsk storby. Personalet ved avdelingen deltok som medforskere og var delaktige gjennom hele prosjektperioden som varte i fem måneder. Dokumentasjon av individuelle ernæringstiltak økte gjennom perioden og flere beboere fikk individuell ernæringsplan. Samtidig ble det observert en reduksjon når det gjaldt dokumentasjon av vekt og ernæringsstatus. Prosjektet avslørte en rekke forbedringsbehov som gjaldt dokumentasjonen av ernæringspraksisen.
- Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, har samarbeidet om et treårig forsknings- og fagutviklingsprosjekt angående helse- og omsorgstjenester til personer med demens som har innvandrerbakgrunn.
- Mange har jobbet med prosessveiledning knyttet til implementeringen av kvalitetsreformen Leve hele livet. Men hvordan har det gått? I denne andre av tre videoer snakker Nina Beate Andfossen med Reidun Hov, Bente Ødegård Kjøs og Irene Mari Røen. Hos Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hedmark har ressursen blitt benyttet internt.
- Mange har jobbet med prosessveiledning knyttet til implementeringen av kvalitetsreformen Leve hele livet. Men hvordan har det gått? I denne første av tre videoer snakker Erik Hagaseth Haug med Jill-Marit Moholt, ved Senter for omsorgsforskning i Tromsø. De har benyttet ressursen i veiledningsarbeidet rettet mot Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.
- Heidi Vifladt leder institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik. Hun går nye veier for å hente inn den nye vinen. Her blir de aktuelle søkerne til fem phd-stillinger invitert til to dagers seminar med overnatting og restaurantbesøk.
- Vår Mathisen, stipendiat ved UiT Norges Arktiske Universitet, har, i samarbeid med forskerne Aud Obstfelder, Geir F. Lorem og Per Måseide, publisert en sentral artikkel om brukermedvirkning i distriktspsykiatrien.
- Mange har jobbet med prosessveiledning knyttet til implementeringen av kvalitetsreformen Leve hele livet. Men hvordan har det gått? I denne tredje og siste videoen snakker Nina Beate Andfossen med Synnøve Sæther. Ved Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Viken Buskerud er ressursen benyttet både internt og eksternt i læringsnettverk rettet mot kommunene.
- Når en pasient skal dø hjemme, bør et medikamentskrin med lindrende legemidler være tilgjengelig. Ikke alle sykepleiere føler seg trygge på når de skal gi disse medikamentene.
- Når for eksempel en eldre person har brukket lårhalsen er det ønskelig med en så rask og god rehabilitering som mulig. De største forskjellene på vanlig behandling og hverdagsrehabilitering er at den eldre selv setter målene for rehabiliteringen, og at det tverrfaglige teamet jobber tett sammen mot å nå disse. Der man før hjalp fru Hansen med å handle, kle på seg, eller lage frokost, hjelper man nå fru Hansen med å trene mot å klare dette selv. Yrkesgruppene er de samme, men nå jobber de tettere sammen og deres viktigste mål er ikke at gulvet til fru Hansen blir rent, men at fru Hansen skal klare å vaske det.
- Dette kunnskapsnotatet ser på digitaliseringens konsekvenser for samhandlingen og kvaliteten på helse-, velferds- og omsorgstjenestene. Digitale tjenester innen helse-, omsorgs- og velferdstjenester kan for eksempel være digital avstandsoppfølging av pasienter som er utskrevet fra sykehus etter operasjon, elektronisk kommunikasjon mellom fastlege og NAV, internettbehandling av psykiske lidelser eller nettløsninger for å hjelpe folk å gå ned i vekt.
- Denne studien beskriver erfaringer med et digitalt versus et papirbasert treningsprogram for å forebygge fall hos hjemmeboende eldre. Studien ble gjennomført i Sverige og rekrutterte 67 deltakere over 70 år. Deltakerne bestemte selv om de ville benytte seg av den digitale eller den papirbaserte versjonen. På oppfølgingstidspunktet var begge gruppene fornøyde med programmet, men de som benyttet den digitale utgaven trente mer (i antall minutter) og var mer tilbøyelig til å fortsette med jevnlig trening sammenlignet med de som hadde brukt papirutgaven.
- I denne studien utforsker Eva Brekke hvilke dilemmaer som kan oppstå for ansatte som jobber recoveryorientert med personer som har ROP-lidelser.
- Norge har fått sin første eldre- og folkehelseminister. Åse Michaelsen kommer til Den 6. nasjonale konferansen for omsorgsforskning.
- Væpnet til tennene med nye rutiner, nye dingser og nye apper til dingsene har man slåss for en bedre dokumentasjon av det daglige arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Men fremdeles er dokumentasjonen mangelfull. Kanskje må det en mann ved navn Victor til for å beseire dokumentasjonstrollet?
- Du og jeg skal utføre 25 prosent av omsorgsarbeidet i Norge i framtiden. Hvor mye utfører vi i dag, og hva slags arbeid vil vi helst påta oss?