- – Ikke vær for optimistisk når det gjelder troen på hvilken nytte nyvinninger på e-helseområdet kan ha for de skrøpeligste, skriver Frode F. Jacobsen i Tidsskrift for omsorgsforskning. Ti år etter Hagenutvalget er utfordringene stort sett de samme.
- Minst tre av ti ansatte som jobber med psykisk utviklingshemmede er ufaglærte. E-læring kan øke fagkunnskapen deres, særlig hvis de har en mentor på egen arbeidsplass å diskutere med.
- Norske forskere har nylig publisert en oversiktsartikkel om effekten av kosttilskudd til personer med demens. Oversiktsartikkelen inkluderte ti kliniske studier som viste at kosttilskudd forbedret personenes daglige inntak av energi og proteiner, vekt, muskelmasse og biomarkører i blodet. Ingen effekter ble observert når det gjaldt kognitiv eller fysisk funksjon.
- Det er gjort få studier av effektene av forebyggende hjemmebesøk i en nordisk sammenheng. Men det er nå publisert en randomisert kontrollert studie fra Finland som viste at besøkene hadde effekt for helserelatert livskvalitet ett år etter besøkene, mens effekten avtok i et to-års perspektiv.
- Eldre over åtti år flyttes lite mellom helse- og omsorgstjenestene innad i kommunen, selv om tjenestene har blitt mer spesialiserte. Det viser en kartlegging av 264 000 eldre. Halvparten som mottar kommunale omsorgstjenester har «lange, rolige» forløp, skriver Rostad, Sogstad, Larsen og Skinner i Tidsskrift for omsorgsforskning.
- Dette var hovedfunnet i en norsk kvalitativ studie, publisert av Hege Therese Bell med kolleger, som inkluderte 14 hjemmeboende eldre. De eldre hadde liten oppmerksomhet på at legemidlene de brukte kunne øke fallrisikoen. Mange stolte blindt på fastlegen og syntes det var vanskelig å beskrive egne problemer med legemiddelbruk.
- En svensk forskningsstudie får fram eldre personers egne erfaringer og utfordringer med å delta i hverdagsrehabilitering.
- Forskerne kartla bruk av alkohol, vanedannende medikamenter og tobakk hos 210 eldre som mottok hjemmebaserte tjenester. Funnene er nyttig for ansatte i hjemmetjenesten og bør påvirke organiseringen av tjenestene, sier Sverre Bergh (og medforfatterne i denne artikkelen i Tidsskrift for omsorgsforskning.
- Trude Gjernes, professor ved Nord universitet og professor Emeritus Per Måseide har i denne artikkelen sett nærmere på den sosiale aktiviteten ved frokostmåltidet ved et norsk dagsenter for personer som lever med en demenssykdom. Det sentrale spørsmålet som stilles er hvordan bevisst innramming og tilføring av sosial struktur i en vanlig hverdagslig aktivitet kan påvirke, eventuelt fremme dagsenterbrukernes opprettholdelse av medvirkning og verdighet. Artikkelen diskuterer profesjonelle og etiske dilemmaer som kan oppstå når pleie- og omsorgspersonalet aktivt veileder og styrer aktiviteten rundt matbordet. Det konkluderes med at personer som lever med en demenssykdom på lik linje med alle andre har behov for en sosial arena hvor deltakerne aktivt involverer seg for å skape en sosial sammenheng som gir mening. For å oppnå dette er det viktig at pleie- og omsorgspersonalet gjør aktiviteten til et felles hverdagslig møtepunkt som oppleves positivt for den enkelte deltaker.
- Denne forskningsrapporten er skrevet at Heidi Gautun ved Velferdsforskningsinstituttet Nova og sammenfatter forskning og statistikk om sykepleierbemanning i sykehjem og hjemmesykepleien. Det rettes også søkelys på konsekvenser av mangel på sykepleiere og strategier for å rekruttere, mobilisere og beholde slik kompetanse i kommunene.
- Her forteller to eldre damer om hvordan de selv har funnet frem til hverandre og dannet arenaer for samhandling og aktivitet, ikke minst gjennom «enkemiddager» på søndagen. Filmen er en ressursfilm laget av det regionale støtteapparatet for Leve hele livet i Vestland.
- Pasienter med epilepsi har høy forekomst av komorbiditet, blant annet av autoimmune sykdommer, hjertesykdommer og psykiske lidelser. De har også økt risiko for tidlig død. Kan en systemisk dysfunksjon være involvert i sykdomsprosessen?
- Før året er omme skal 75 % av de norske kommunene ha iverksatt ett eller flere tiltak for å bedre pasientsikkerheten. Direktoratet har gitt kommunene seksten tiltak å velge mellom.
- Nordlandsforskning har gjort en studie av tilbud og hverdag for hjemmeboende eldre i koronapandemiens første halvannet år. Rapporten «Et aldersvennlig samfunn i koronaens tid?» er utført med bakgrunn i regjeringens strategi for et aldersvennlig samfunn og et ønske om kunnskap og erfaringar for å justere tiltak og innsatsområder i det langsiktige arbeidet med strategien.
- Artikkel i kunnskapsportalen Arbeidslivet.no om at manglende medbestemmelse på jobben kan være et demokratisk problem. Skrevet av Kristin Alsos og Sissel C. Trygstad som er forskere ved FAFO.
- Det begynner allerede før fødselen, fosteret hører mors puls og pust som livets første metronom. Forholdet mellom hjernen og musikken er sterkt, virkningsfullt og varer livet ut.
- Denne forskningsartikkelen viser at omsorgstjenestene, særlig i store kommuner, nå preges av mer spesialiserte tjenester til de ulike brukergruppene.
- Barna dine kan få tannbørster som forteller telefonen din om tennene er rene. Er du redd for brystkreft, kan du få en bh som gjør undersøkelsene for deg. I USA printer de tabletter med skreddersydd sammensetning.
- KS har lenge arbeidet for å øke oppmerksomheten rundt etikk og etisk refleksjon i kommunene. De har blant annet laget egne refleksjonskort for aktuelle problemstillinger og dilemma i arbeidet med hverdagsrehabilitering.
- – Du kan fjerne de fleste medisinene hos eldre uten at det nødvendigvis får store konsekvenser. Ett unntak er legemidler mot forstoppelse. Dette er et undervurdert problem. Ubehandlet kan det føre til smerter, kvalme og redusert appetitt, og i verste fall forgiftning og tarmslyng.