- En finsk studie publisert i januar 2019 har undersøkt fastlegers syn på problemer med etterlevelse av legemiddelbruk hos pasienter med kroniske lidelser. Fastlegene var i hovedsak positive til mer tverrfaglig samarbeid og verdsatte farmasøyters assistanse spesielt i forhold til pasienter med kroniske lidelser og polyfarmasi.
- Hanne Tuntland ved Senter for omsorgsforskning leverer det første viktige bidraget om effekten av hverdagsrehabilitering
- Hanne Tuntland ved Senter for omsorgsforskning leverer det første viktige bidraget om effekten av hverdagsrehabilitering
- Frode F. Jacobsen feiret verken jul eller bursdag den dagen, men fikk likevel det han hadde øverst på ønskelista, nemlig penger til et europeisk forskningsnettverk for omsorgstjenester og primærhelsetjenester.
- Det har de siste ti årene vært etablert en rekke såkalte ACT- og FACT-team i Norge. Målgruppen for denne satsingen har frem til nylig vært voksne med alvorlige psykiske lidelser, omfattende tilleggsproblemer og lavt funksjonsnivå. I 2018 ble det imidlertid satt i gang et forprosjekt rettet mot ungdom. Hensikten med denne samhandlingsmodellen, kalt FACT Ung, er å bidra til at ungdom med sammensatte og alvorlige tilstander, får en helhetlig og integrert oppfølging. Oppfølgingen skal vare så lenge ungdommen trenger det. I en evaluering som nylig ble oversendt Helsedirektoratet, er FACT Ung blitt belyst fra en rekke innfallsvinkler, slik som: Hvordan kan unge sikres medvirkning? Hvordan er samarbeidet mellom FACT Ung og barnevernet? Og hva bør innhold i og omfang av et opplæringsprogram for ansatte i FACT Ung-team være?
- FACT er en samhandlingsmodell mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen som retter seg mot personer med alvorlige psykiske lidelser og store og sammensatte problemer. På oppdrag fra Helsedirektoratet har et forskerteam ledet av Anne Landheim og Sigrun Odden evaluert de sju første FACT-teamene i Norge. De fant at brukertilfredsheten blant brukerne og deres pårørende er svært høyt. Av de 89 brukerne som ble intervjuet, svarte 90 prosent at de alt i alt var svært fornøyd eller stort sett fornøyd med tjenestene de hadde fått fra FACT-teamet. Pårørende beskriver overgangen til FACT-team «som natt og dag i forhold til slik oppfølgingen erfartes tidligere». Forskerne fant også at innleggelser på tvang hadde gått ned med 42 prosent etter inntak i FACT, sammenlignet med toårsperioden før inntak.
- Studier viser at helsepersonell ofte overser årsakene til at eldre faller og først blir oppmerksomme og iverksetter tiltak etter at fallet er et faktum. Siri Andreassen Devik har skrevet en oppsummering av kunnskap om fall og pasientsikkerhet sammen med Rose Mari Olsen og Tove M. Ness. Vi har bedt Devik og Olsen om svare på noen spørsmål.
- Jeg har møtt Oddrun Sortland. Oddrun er sykepleier, med mange års fartstid i kommunal eldreomsorg. Oddrun er tilknyttet Senter for omsorgsforskning, vest og arbeider med et doktorgradsprosjekt knyttet til samspillet mellom eldre hjelpetrengende og deres familier og kommunale helsetjenester. Pårørende blir møtt på så mange ulike måter i tjenesten, og det ser ut til å være liten systematikk i arbeidet rettet mot de eldre sine familier. Jeg spurte Oddrun om hun kunne tenke seg å fortelle mer om prosjektet sitt, og om noe av det hun har erfart i sin forskning kan være overførbart til demensomsorgen.
- Denne etnografiske studien framhever fem former for offentlig innovasjon som fungerer: • Åpne sykehjemmet for omgivelsene • Utvide og styrke fellesskapet • Tilrettelegge for tilpassede aktiviteter • Nok næring og hyggelige måltider • Forebygge forstyrrelser og uro
- Universitetsforlaget har ti tidsskrifter for helse- og sosialfag. Nå er ett av dem gratis tilgjengelig for hvermansen. Tidsskrift for omsorgsforskning har fått open access. Dermed kan du få den nyeste forskningen på omsorgsfeltet rett inn på mobilen eller maskinen din uten at det koster en krone.
- Deltakerne i læringsnettverket for eldre og kronisk syke i Oslo har laget en animasjonsfilm om Kåre som var uheldig da han ble syk, og som synliggjør bristene i Kåres pasientforløp.
- Barrierene for effektiv ledelse kan være konkurranse, endringer eller usikkerhet. Det kan ligge i organisasjonen, som komplisert struktur, dårlig organisasjonskultur eller manglende kompetanse hos ansatte. Eller det kan være lederne selv.
- Forskere bruker mange modellorganismer for å skjønne menneskets biologi, fra enkle gjærceller til mer avanserte dyremodeller som fluer og mus. Camila Esguerra ved NCMM er tilhenger av en alternativ dyremodell: sebrafisken.
- En svensk registerstudie viser sammenheng mellom bruk av antidepressiva og forekomst av hoftebrudd hos personer over 65 år. Sammenhengen er foreløpig uklar. Data ble hentet fra det svenske reseptregisteret og omfattet over 400 000 personer
- Eldre synes det er hyggelig med forebyggende hjemmebesøk fra kommunen. Men nytten av besøkene er mer usikker. Gruppemøter kan være et alternativ.
- Med bakgrunn i denne studien anbefaler forskere at spørsmål knyttet til selvopplevd helse brukes som screening-spørsmål i forebyggende hjemmebesøk for å identifisere helserisikoer.
- Svenske forskere fant kjemiske stoffer i blodet som er tegn på hjerneskade hos flere pasienter som var innlagt på sykehus for covid-19-sykdom.
- Den nasjonale forskerskolen MUNI-HEALTH-CARE tilbyr forskerutdanning spesielt rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og skal være et supplement til den eksisterende ph.d.-utdanningen ved universiteter og høgskoler.
- En av grunnene til at dyktige ansatte slutter selv i «fantastiske kulturer», er at det ikke finnes godt nok samsvar mellom verdiene de hører om og praksisen de ser. Ansatte ønsker tydelige forventninger, men de har også forventninger til at ledere leder med praksis og verdier som henger sammen.
- På generell basis vet vi at systembaserte tiltak har større effekt på pasientsikkerhet enn individbaserte tiltak, sier Karina Aase i en samtale med oss om Pasientsikkerhet.