BUP veileder
Rusmiddellidelser
Sist faglig oppdatert: 03.11.2025
Sunniva Elisabeth Christiansen
Hvordan håndtere rusbrukslidelser i barne- og ungdomspsykiatrien
Bakgrunn
Definisjon
Når bruk av rusmidler forstyrrer psykisk og/eller fysisk fungering og påvirker atferd og prioriteringer, kan det forstås som en rusbrukslidelse.
Forekomst
Det er ikke lett å finne gode tall på forekomst av rusbrukslidelser hos barn- og ungdom siden overgangen fra uproblematisk bruk av rusmidler til en rusbrukslidelse er glidende og vanskelig definerbar.
I UngData 2023-2025 rapporterer 6% av normalungdom” mot slutten videregående skoleløp å ha forsøkt illegale rusmidler annet enn cannabis det siste året. 10% har brukt cannabis og rundt 80% drikker alkohol. I en BUP-populasjon er det imidlertid en litt større andel som har forsøkt illegale rusmidler (18%) og flere som drikker alkohol på en risikabel måte (større mengder, blir oftere fulle, gjør farlige ting i beruselse (28 vs 20 %)). Det er også flere i BUP som har tegn på problematisk bruk/rusbrukslidelse av alkohol og/eller illegale rusmidler enn blant «normalungdommen» (44% vs 35%).
I 2023 var ca. 520 15-19 åringer i Norge i behandling i Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling for en rusbrukslidelse. Det vil si at 0,3 % av ungdommene i aldersgruppa fylte kriteriene for en rusbrukslidelse. Disse 0,3% regnes som dem med mest alvorlig bruk og som mottar helsehjelp, altså “toppen av isfjellet”.
Årsaksforhold
Grunnen til at barn og ungdom utvikler en rusbrukslidelse er sammensatt. Kjente risikofaktorer er blant annet traumatiske opplevelser inkl. opplevelse av utenforskap (jo flere «adverse childhood experiences», jo større risiko for rusbrukslidelse) og nevropsykiatriske tilstander inkl. lærevansker. Ved rusbrukslidelser er det også en polygenetisk arvelig komponent (estimeres til ca. 50-70%) som gir en disposisjon for å utvikle tilstanden. Selv om enkelte er ekstra sårbare (en tommelfingerregel er at det gjelder 1 av 6), er det imidlertid nødvendig for utvikling av en rusbrukslidelse at man har gjentatt bruk av et rusgivende kjemisk stoff (noe som frigjør dopamin i nucleus accumbens).
Klinisk tilstandsbilde
En ungdom med rusbrukslidelse vil kunne ha påvirket psykisk og/eller fysisk helse, atferd og prioriteringer sammenliknet med hvordan de fungerte før jevnlige rusmiddelinntak. Rusmiddelvirkningen fyller som regel en viktig biopsykososial funksjon i ungdommens kropp og liv. Ungdommen kan oppleve at rusmiddelbruken er en «løsning» på biopsykososialt strev av ulik type. Mennesker rundt ungdommen vil imidlertid se at ungdommen forandrer seg i en bekymringsfull retning og tar uheldige valg, selv om ungdommen selv ikke opplever rusmiddelbruken som et problem.
En rusbrukslidelse diagnostiseres i Norge via kapittel 10 i ICD. Figur 1 kan beskrive utviklingen av en rusbrukslidelse fra uproblematisk bruk til avhengighetssyndrom, økende alvorlighetsgrad mot spissen av trekanten.
ICD-10 beskriver kriteriene for diagnoser ut ifra 1) hvilket rusmiddel som er i bruk (f.eks F1Y der Y er rusmiddelet) og 2) grad av alvorlighet (f.eks F1Y.X der X er grad av alvorlighet).
1. Uproblematisk bruk:
Ved uproblematisk bruk bruker ungdommen rusmidler en sjelden gang uten at det skaper problemer for dem selv eller andre, verken under rusmiddelpåvirkningen eller i ettertid. I en BUP-populasjon vil imidlertid ungdommene jevnt over være mer sårbar for at selv enkelte rusmiddelinntak fører til problemer. I noen sammenhenger (f.eks. bruk av «sterke» illegale rusmidler, hos barn (under 16) eller hos særskilt sårbare individer (med mange risikofaktorer)) vil ingen rusmiddelbruk være uproblematisk.
2. Problematisk bruk:
Ungdommer som gjentatte ganger blir beruset og utsetter seg/utsettes for skade i den forbindelse (fysisk og seksuell vold, ulykker, skader, redusert fysisk og psykisk helse).
Diagnose: F10.9 Uspesifisert psykisk lidelse eller atferdsforstyrrelse som skyldes bruk av alkohol.
Bruk av cannabis for å sove/dempe angst med ledsagende økt behov for å bruke cannabis for å sove/dempe angst.
Diagnose: F12.8: Annen spesifisert psykisk lidelser eller atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av cannabinoider evt. sammen med G47.9 Uspesifisert søvnforstyrrelse eller en passende angstdiagnose.
3. Skadelig bruk:
Ungdommer som tar MDMA jevnlig og som i etterkant av noen tids bruk utvikler panikkangst (altså psykisk og/eller fysisk helseskade av rusmiddelbruken).
Diagnose: F15.1 Skadelig bruk av sentralstimulerende stoffer evt. sammen med F41.0 Panikklidelse.
4. Avhengighetsyndrom:
Ungdommer som oppfyller 3 av 6 kriterier for avhengighet til cannabis:
- Utvikling av toleranse
- Blir abstinent
- Opplever at man bare må innta rusmiddelet/tvangsmessig inntak
- Mister kontrollen over inntak (tar når man hadde bestemt seg for å ikke ta, tar mer enn man hadde planlagt)
- Prioriterer rusmiddelet (å innta rusmiddelet får forrang før f.eks skole, venner, hobbyer man liker)
- Fortsetter å innta rusmiddelet selv om man får psykisk og/eller fysisk helseskade av det
Diagnose: F12.2 Cannabinoidavhengighetssyndrom.
Utredning og diagnostikk
Kartleggingssamtaler:
Alle som henvises til BUP bør spørres om eget rusmiddelbruk, også barn (12 år og yngre). Rusmiddelbruk hos barn omtales i et eget avsnitt, og den følgende teksten er mest rettet mot ungdommer (fra 13 år).
Å få tak i barn- og ungdoms rusmiddelbruk krever en intonet behandler som tør å snakke om rus. Det kan være greit for en BUP-behandler å ha i bakhodet at 1) rusmiddelbruk (i alle fall alkohol) blant ungdom er vanlig, men de fleste får ikke en rusbrukslidelse, 2) at ungdom forteller om rusmiddelbruk (inkludert alkohol) betyr ikke at meldeplikt til foreldre og barnevern nødvendigvis inntreffer umiddelbart, du kan ha tid på deg til å kartlegge omfang og alvorlighetsgrad før videre tiltak bestemmes og 3) det blir ikke mer rus av å snakke om rus (samme rasjonale som å spørre og snakke om selvmordstanker).
For å få til en sann samtale om rusmiddelbruk, er det ofte nyttig å ta utgangspunkt i hva «Rusens funksjon» er for ungdommen. Vær nysgjerrig og ikke-dømmende. Hva gjør rusopplevelsen for deg? Hva skjer i kroppen? Hva liker du med den? Hva liker du ikke med den? Hvem er du sammen med? Hvordan får du tak i det? Du kan anerkjenne ungdommens erfaringer og “logikk” uten å nødvendigvis gyldiggjøre at å innta rusmidler er en god løsning. En slik nysgjerrig tilnærming tar utgangspunkt i Motiverende intervju som er en nyttig terapeutisk stil for både å ha sanne samtaler om rusmiddelbruk og for at ungdommen kan finne frem til en motivasjon for å ta andre valg. Motiverende intervju-stilen regnes som nyttig til alle aldersgrupper der man utforsker vaner og atferd som kan være knyttet til stigma og skamfølelse.
Kartleggingsverktøy:
Vi kan bruke både CRAFFT og AUDIT/DUDIT som hjelp i å vurdere omfang og alvorlighetsgrad av bruk, herunder som diagnostisk hjelpemiddel. CRAFFT er utformet for bruk med ungdom (validert fra 12 år) mens AUDIT og DUDIT er utformet for bruk >18 år men kan og være til nytte i møte med ungdommer. Samtaleverktøy om avhengighet og rusens funksjon eller Alcohol-E/DUDIT-E er hjelpemiddel i å kartlegge hvilke biopsykososiale behov som dekkes via rusmiddelbruken.
Relevante undersøkelser:
-
Rusmiddeltesting: (urin, spytt eller blod) kan gi en oversikt over hvilke rusmidler som er i omløp. Urin regnes som best å bruke, men det krever en del overvåkingstiltak for å få sanne prøver. Rusmiddeltesting i spytt er et alternativ, men der har noen rusmidler en kortere påvisningstid enn i urin (bl.a. cannabis og benzodiazepiner), mens andre har lenger (amfetaminer og opioider). Peth kan tas i en blodprøver for å si noe om grad av bruk av alkohol de siste 4-8 ukene. Drøft gjerne med den lokale farmakologiske avdelingen eller TSB-enhet for valg av best egnet metode for prøvetaking og evt. prøvested.
Rusmiddeltesting kan også være en mulighet for ungdommen til å dokumentere at de ikke bruker rusmidler (førerkort, medisinering, andre samfunnsmessige goder uforenelig med rusmiddelbruk).
- Legeundersøkelse: Orienterende somatisk undersøkelse kan si noe om fysisk status for ungdommen. Blodprøver inkludert ernæringsstatus og infeksjonsstatus (spesielt hepatitt) kan være aktuelt for ungdommer som har en mer omfattende rusmiddelbruk (sniffing/injisering).
Differensialdiagnostikk:
Rusmiddelbruk kan i psykiatrien gjerne omtales som “den store imitatoren”, siden rusmiddelpåvirkning og – abstinenser kan likne på alle psykiske tilstander (eks. angst, depresjon, psykose). Det som kan hjelpe oss å skille her, er en god og sann rusanamnese, evt. supplert med rustester.
Vanlige komorbide tilstander:
- En rusbrukslidelse kan oppstå under et forsøk på å lindre symptomer fra andre psykiske tilstander (oftest depresjon, angst, ADHD med atferdsforstyrrelse, post-traumatisk stresslidelse). Disse tilstanden fortsetter å eksistere sammen med rusbrukslidelsen.
- Rusmiddelbruk kan også føre til symptomer forenelig med “alle” psykiske lidelser. For eksempel vil symptomer på angst og depresjon kunne variere med periodene de er av og på rusmidler.
Av mer alvorlig tilstander ser vi:
- Rusutløste psykoser er en alvorlig tilstand som kan oppstå som en følgetilstand av rusmiddelbruk. Noen av ungdommene som får en rusutløst psykose vil senere kunne utvikle og vise seg å oppfylle kriteriene for en schizofrenitilstand.
- Bruk av rusmidler, særlig stor bruk av alkohol, ved bipolar lidelse, er også en trend som man er observant på i klinisk praksis også blant ungdom.
- Det kan regnes som en regel at “veien til rusavhengighet er brolagt med traumatiske erfaringer”, slik at ulike traumetilstander ofte eksisterer sammen med en rusbrukslidelse.
Utredning av komorbiditet og differensialdiagnoser: Krav til rusfrihet?
Utredning av komorbiditet og differensialdiagnoser kan starte samtidig med at ungdommen bruker rusmidler. Det er mye diagnostisk informasjon å hente i hvilke rusmidler ungdommen bruker og hva som er rusens funksjon.
Noen ungdommer bruker såpass sjelden rusmidler (f.eks ett inntak i måneden) at det er lite sannsynlig at det vil forkludre diagnostiseringen.
Hvis ungdommen bruker rusmidler mer jevnlig (2-4 ganger i måneden og mer), bør ungdommen ha vært dokumentert rusfri (på rusprøver) i minst 4 uker avhengig av utredningen og hva slags rusmidler ungdommen har brukt. For eksempel vil det for nevropsykologiske utredninger etter lengre tids jevnlig rusbruk (for eksempel daglig/nesten-daglig cannabisbruk) kunne være nødvendig med dokumentert rusfrihet opp mot 3 måneder for at utredningen skal bli valid.
Behandling og oppfølging
Siden veiene inn til en rusbrukslidelse er ytterst sammensatt, vil også veien ut av en rusbrukslidelse måtte skreddersys til den enkelte. På sammen måte som å innta et rusmiddel er obligat for å ha en rusbrukslidelse, vil det å slutte å innta rusmiddelet, og ikke begynne igjen, være hovedveien ut av en rusbrukslidelse. Dette er krevende. For å lykkes, vil de fleste ungdommer ha behov for både 1) terapeutiske intervensjoner og biopsykososial støtte rettet mot drivkreftene bak rusmiddelbruken og samtidige 2) tilpassede rammer og kontrolltiltak.
Oppgavefordeling
Det er ofte mange aktører involvert rundt et rusmiddelbrukende barn- eller ungdom. Grovt sett kan ansvaret fordeles slik (selv om det nok er nasjonale forskjeller):
1. linjetjenesten:
Fastlege: vurdere og henvise ungdommen til rett instans. Samarbeide rundt utredninger medikamentelle -og ikke-medikamentelle tiltak. Noen kontor tilbyr fasiliteter for rusprøvetaking.
Helsesykepleier/helsestasjon: Fange opp rusmiddelbruk, igangsette tiltak, henvise ved behov og evt. bistå med rusprøvetaking.
Barnevern: Har per november 2025 hovedansvaret for å håndtere rusmiddelbrukende ungdom i Norge, men dette ansvaret vil overføres til helsestjenesten per 2028. Barnevernet gjør vurderinger om tiltak som kan gis via BUFETAT som Multisystemisk terapi i hjemmet eller insititusjonsplasseringer. Lavterskeltjenestene fanger og følger opp rusbrukende ungdom og henviser evt. etter hvert til andrelinjetjenestene.
2.linjetjenesten:
Barneavdelingen: Ivareta øyeblikkelig hjelp-situasjoner som f.eks. intoksikasjoner og overdoser. Oppfatte om det dreier seg om en rusbrukslidelse og henvise rett instans som BUP eller TSB.
Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP):
-Poliklinikkk: utrede ruslidelsen og komorbide psykiatriske lidelser og igangsette relevante behandlingstiltak både systemisk, ikke-medikamentelt og medikamentelt.
-Døgnbehandling: Bistå med avrusning og døgnrammer for samme type utredning og behandlingstiltak som i poliklinikk.
Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling (TSB): har ingen nedre aldersgrense, og kan ta imot rusmiddelbrukende barn og ungdom i poliklinisk behandling. TSB er i utgangspunktet for dem med «skadelig bruk» eller «avhengighet» av rusmidler. TSB er ofte basert på en større grad av frivillig oppmøte enn i BUP, og mindre grad av systemarbeid med familie og skole. Det betyr at de yngste barna kanskje vil få best hjelp i BUP. TSB og BUP kan imidlertid gjerne samarbeide om samme pasient, og TSB kan fungere som rådgivende instans for BUP og motsatt.
FACT-team: I noen kommuner er det etablert FACT-team med både BUP og TSB-kompetanse som kan jobbe oppsøkende mot rusmiddelbrukende ungdom.
Kortfattet behandlingsalgoritme:
Utredning av alvorlighetsgrad:
Hvor befinner ungdommen seg på “Rusmiddelbrukens liggende trekant”?
Her gjør du en rusanamnese som kartlegger rusens funksjon, type, omfang, varighet og ledsagende problemer, evt. supplert med rustester og komparentopplysninger (inkludert kartlegging av rusmiddelbruk i omsorgsmiljøet). CRAFFT og AUDIT/DUDIT kan brukes som hjelpemiddel. Drøft gjerne med spesialist i TSB hvis du er i tvil om hvordan alvorlighetsgraden av ungdommens rusbruk skal vurderes.
Hvilke verktøy har BUP til rådighet?
(Tiltak på et nivå gjelder også for tiltak på senere nivåer)
Uproblematisk bruk:
Ungdommen har brukt rusmidler noen få ganger uten at det har skapt noe problem.
- Gjør jobben som er planlagt på BUP av utredning og behandling.
- Fortsett å holde “tempen” på ungdommens rusbruk. Blir det verre? Fyller rusbruken stadig viktigere biopsykososiale funksjoner?
- Her trengs ikke foreldre nødvendigvis å informeres mot ungdommens vilje, men skal gjøres når ungdommen er ung (under 15 år?) eller har brukt illegale rusmidler.
Problematisk bruk:
Rusbruken begynner å bli et problem i seg selv og fører til trøbbel i ungdommens kropp og liv.
- Hva betyr rusen for utredningen og behandlingen som er planlagt i BUP?
- Hva er rusens funksjon? God psykoedukasjon for å avdekke sammenhenger mellom rusbruk, symptomer og problemer. Kan vi finne noe annet enn rusmiddelet som dekker samme behov? Bruk gjerne terapeutiske og ikke-medikamentelle tiltak, men er også mulighet for medikamentelle intervensjoner hvis det er en selvstendig indikasjon for det (f.eks. antidepressiva, sentralstimulerende, ikke-vanedannende midler for søvn). Her har rusprøver en viktig rolle.
-
Foreldre skal informeres selv om ungdommen ikke vil. Det gjelder også for ungdommer over 16 år. Foreldre kan være veldig viktig å få involvert, det gjelder også skole og andre i ungdommens sosiale miljø. Trengs det strengere rammer/kontroll i hjemmet? Alle kluter til.
Lenke: https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer/rett-til-medvirkning-og-informasjon/informasjon-nar-pasienten-eller-brukeren-er-under-18-ar#:~:text=Videre%20er%20hovedregelen%20at%20foreldre%20eller%20andre%20som,ansvar%20for%20å%20gi%20de%20omsorg%20og%20omtanke.
Skadelig bruk: Her fører rusbruken til fysisk og/eller psykisk helseskade.
Rusbruken har blitt et problem i seg selv. Rusbruken bør stoppes for å unngå at ungdommen blir sykere av den. Ungdommen kan være mindre tilgjengelig for terapeutiske tiltak siden rusen begynner å bestemme over livet og beslutningene som tas.
- Ungdommen trenger god og relevant psykoedukasjon og hjelp til å se rusbruksmønsteret sitt og hvordan det henger sammen med psykisk og/eller fysisk helse.
- Kontakt gjerne Tverrfaglig Spesialisert Rusbehandling (TSB) og barnevern for å avklare videre tiltak og ansvarsfordeling.
Avhengighet: Fyller minst 3 av 6 kriterier for et avhengighetssyndrom
Dette er en alvorlig tilstand med tap av kontroll av eget liv til rusen.
- Drøft med TSB og barnevern. Hvem gjør hva? Trengs det innleggelse, evt. hvor?
Spesielt om barn (0-12) som bruker rusmidler
Selv om norske prevalensundersøkelser viser at rusmiddelbruk hos barn er sjeldent (gjennomsnittlig debutalder for å første gang drikke ett glass alkohol i Norge er 14-15 år), vet vi at også yngre barn kan bruke rusmidler. Det er rapporter om alkoholbruk hos barn ned i 8-9 årsalderen. Gjentatt alkoholbruk (eller annen rusmiddelbruk) hos barn i barneskolealder (12 år og yngre) regnes som et klart normbrudd i de fleste kulturer i Norge, og vil være en risikofaktor for pågående og senere biopsykososiale vansker.
Den kliniske tanke- og arbeidsmåten rundt rusmiddelbruk hos barn kan følge stegene som over, men har følgende spesifikasjoner:
- ingen bruk kan regnes som uproblematisk.
- rusmiddelbruk hos yngre barn er sterkere assosiert med rusmiddelbruk hos foreldre (uten at det er en kausal sammenheng), og det er ytterst viktig at omsorgsrammene og rusbruk i omsorgsmiljøet adresseres.
-yngre barn kan av rent utviklingsmessige grunner ikke forventes å endre rusmiddelrelatert atferd på grunn av «motivasjon». Tydelige rammer for og forventninger om ingen rusmiddelbruk må etableres av omsorgsgivere (i samarbeid med hjelpetjenestene som BUP og barnevern) parallelt med at man adresserer hva rusens funksjon er for barnet.
Hva inneholder de ulike tiltakene?
Siden behandling og oppfølging av ungdom med rusbrukslidelse må tilpasses hver enkelt, vil vi bruke tre ulike eksempelkasus for å illustrere ulike veier å gå. Tiltakene som igangsettes avhenger helt av konteksten ungdommen befinner seg i og hvilke tidligere erfaringer de har, samt øvrig symptombilde.
Prognose
Det finnes ikke klare tall som beskriver prognosen for ungdom med rusbrukslidelse. Vi kan imidlertid kvalifisert gjette ut ifra forskning på voksne med rusbrukslidelser at cirka 1/3 blir rusfri i løpet av noen år, 1/3 får en vesentlig bedring av tilstanden/holder seg stabil, mens 1/3 fortsetter med rusbruk av alvorlig grad/forverrelse. Ungdom har som regel både en kortere vei inn i og ut av en rusbrukslidelse enn voksne. Rusbrukslidelsen utvikler seg ofte som ledd i en rekke av dysfunksjonelle mestringsstrategier (forsøk på selvregulering). Skal man forebygge at barn og ungdom i BUP ender opp som unge i TSB, er det viktig å ha dette perspektivet i bakhodet.
Referanser og litteratur
- Forekomstdata
Bretteville-Jensen_2024_Tre.pdf
Finn Ungdata-tall for ungdomsskolen - Ungdata
Are we overlooking alcohol use by younger children? - PMC
Behandlingsforskning og -anbefalinger Norge:
Unge, eldre og gravide i rusbehandling - Helsedirektoratet
Prinsipper for behandling av ruslidelser hos unge
Unge og rusbehandling - Oslo universitetssykehus HF
Behandlingsforskning og -anbefalinger internasjonalt:
Adolescent Substance Use Disorder Treatment: An Update on Evidence-Based Strategies - PMC
Screening and Treatment of Substance Use Disorders among Adolescents
Motivational Interviewing for Cannabis Use Disorders: A Systematic Review and Meta-Analysis - PubMed
Komorbiditet:
ROP - Hva kjennetegner en god utredning?
Kognitive effekter av kronisk cannabisbruk: Nyere forskning og kliniske implikasjoner
Pårørende/foreldre:
Kaynak_2024_Everyone blames you.pdf
Barnevernets rolle:
Notat-Barn-og-unge-som-misbruker-rusmidler.pdf
ADHD:
Attention Deficit Hyperactivity Disorder and Substance Use Disorder: A Narrative Review - PMC
Tiltakshåndboka - Behandling for unge med ADHD, med eller uten rusmisbruk
Søk februar 2025:
Search: ((("Substance-Related Disorders"[Mesh]) AND ("Adolescent"[Mesh])) OR ("Adolescent Psychiatry"[Mesh])) OR ("Child Psychiatry"[Mesh]) Filters: Meta-Analysis, Review, Systematic Review Sort by: Most Recent
((("Substance-Related Disorders"[Mesh]) AND ("Adolescent"[Mesh])) OR ("Adolescent Psychiatry"[Mesh])) OR ("Child Psychiatry"[Mesh]) AND Norway