Forside  
Velg data du ønsker med i utskriften
Tittel Versjon Status
Publiseringsdato
Utgiver(e) Redaktør
  • Norsk tittel - Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi
  • Engelsk tittel -
  • Versjon - 1
  • Status - Publisert
  • IS-nr -
  • ISBN -
  • DOI -
  • Revisjonsdato -
  • Neste revisjon -
  • Publikasjonsdato - 01.11.2017
  • Utløpsdato -
  • Utgiver(e) - Norsk oftalmologisk forening
  • Redaktør - NOF
  • Publikasjonstype -
 

Skader

Hovedansvarlig: Dag Krohn-Hansen, Liv Drolsum, Ragnheidur Bragadottir
Vedtatt: Nov 2012, Revidert 2018

Skadetyper

  • Øyelokksskader Orbitaskader Etseskader
  • Kontusjon: Støt / slag mot øyet uten perforasjon
  • Kontusjon med bulbusruptur: Kraftig støt / slag, som har ført til at øyeveggen har revnet (som regel sclera).
  • Perforerende skade: Gjennomtrngende skade av øyeveggen forårsaket av fysisk gjenstand
  • Perforerende skade med intrabulbært fremmedlegeme: Perforasjonsskade med fremmedlegeme inne i øyet ( metall, glass, plast mv).
  • Dobbeltperforerende skade: Perforasjonsskade hvor fremmedlegemet har gått tvers gjennom øyet. Det finnes inngangsåpning og utgangsåpning og et mulig fremmedlegem i / nær orbita.

Diagnose

Stilles ved anamnese og klinisk undersøkelse, evt. supplert med rtg., CT, MR, ultralys, metall lokalisator ( "Berman locator").

Funn og Behandling

  • Øyelokksskader: Sutureres lagvis. Ved kanalikkelskade legges dren som skal ligge i 6 mnd. eller mer, Suturer og adapter øyelokksrendene nøye.
  • Orbitaskader: Gulvskader ( "blowout" ) : Nøyaktig diagnose oppnås best ved kombinasjon av kliniske og radiologiske undersøkelser. Behandles oftest i samarbeid med ØNH avd.. Ved muskelprolaps vurderes operativ korrigering.
  • Etseskader: Primær skylling er meget viktig. Evt tilrådes også skylling under transport. I øyeavdeling skylles videre, evt med kontaktlinse. Hvor lenge skyllingen skal foregå er avhengig av etsningsgrad og hvilket stoff som har forårsaket skaden,
  • Kontusjon: Dilatert, ikke-rund pupille som reagerer dårligere enn normalt på direkte og indirekte belysning. Lysvei / blodkorpuskler i forkammeret. Dypt forkammer. Fakodonese. Kammervinkelruptur. Iridialyse. Blødning i corpus. Retinalt ødem/blødning.
  • Behandling: Avhengig av graden av skade : Sykemelding inntil blodet i forkammeret er resorbert. Pasienten kan som regel være oppegående. Cyclokapron for å hindre reblødning kan vurderes. I løpet av en måned etter skaden bør pasienten undersøkes i mydriasis for mulig traumatisk oradialyse / netthinneavløsning. Husk mulighet for sekundær glaukomutvikling.
  • Bulbusruptur: Stor skade - lukket eller åpen. Hevelse og subkonjunktival blødning. Hypotoni. Dårlig funksjon. CT, ultralyd ( B-scan ) kan bekrefte diagnose

Behandling

  • Åpen ruptur: Primær suturering av skaden : begynn forfra og suturer bakover - unngå ytterligere korpustap. Gjør helst ikke vitrektomi gjennom skleraalsåret, heller ikke kryopexi langs skleralsåret.
  • Lukket ruptur : Avvente
  • Sekundær sutur gjøres etter ca en uke. Pasienten sendes til en avdeling med erfaring i vitreoretinalkirurgi.
  • Perforerende skade: Primærsutur av kornea / sklera. Dersom stor skade med intrabulbær blødning / linseskade mm: Henvis til avdeling med erfaring i vitreoretinalkirurgi for sekundærkirurgi. Linsen kan da om nødveeendig fjernes i forbindelse med sekundærinngrepet. Unngå primære "hjelpesnitt" i kornnea, da det vanskeliggjør innsynet ved sekundærbehandlingen.
  • Perforerende skade med intrabulbært fremmedlegeme: Behandles ved avdeling med erfaring i skadekirurgi og vitreoretinalkirurgi. Dersom pasienten skal videresendes: Lukket perforasjon: Send direkte
  • Åpen perforasjon: Suturer det åpne såret og send så pasienten videre. Rtg og CT kan om ønskelig tas før videresendelse.
  • Intrabulbære fremmedlegemer bør som regel fjernes så raskt som det praktisk kan gjøres. Risiko for endoftalmitt og eksudering rundt fremmedlegemet øker proporsjonalt med tiden etter skaden. Små (< 1,5 mm) fremmedlegemer av jern / stål kan, dersom skaden er fersk (< 1 døgn), forsøkes fjernet med magnet via pars plana / forkammeret. Store fremmedlegemer (> 2 mm) bør fjernes ved intrabulbær kirurgi ved vitreoretinalavdeling. Risikoen ved forsøk på å trekke store fremmedlegemer med magnet er relativt høy.
  • Dobbeltperforerende skade: Som regel ikke indisert å lete etter eller fjerne fremmedlegemet fra orbita. Sekundært vitreoretinalt inngrep blir nesten alltid aktuelt, oftest 1-2 uker etter primærskaden. Pasienten sendes til avdeling med kompetanse i vitreoretinalkirurgi.
  • Primær enukleasjon ved skader er nesten aldri indisert. Forsøk å suturere bulbus. Observer og send videre til vitreoretinal avdeling dersom det er noen grad av synsfunksjon tilbake.
  • Ved perforerende skader gis alltid generell og lokal antibiotikabehanddling, helst så snart som mulig. Tetanusprofylakse gis etter skjønn. Dersom pasienten skal transporteres videre : legg på bandasje, men unngå salve som kan havne intraokulært. Sekundærkirurgi gjøres etter ca 1 uke.
  • Ved "splintanamnese" er der indikasjon for røntgenologisk undersøkelse.
  • Pasienten transporteres slik den generelle tilstand tilsier. Som regel er det ikke nødvendig med pasient på båre pga øyeskaden i seg selv.

Internasjonal klassifisering av øyeskader:

Perforerende skade = Penetrating injury
Perforerende skade med intrabulbært fremmelegeme = IOFB injury
Dobbeltperforerende skade = Perforating injury