Innholdsfortegnelse

Oftalmologi - Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi

Orbitasykdommer

Orbitaskader

Sist faglig oppdatert: 13.01.2018

Oftalmologen bør ha en sentral rolle i vurdering og evt. behandling av orbitaskader. En rekke frakturer vil kunne involvere orbita, inkl. kraniefrakturer (canalis opticus), ansiktsfrakturer av type Le Fort, naso-orbito-ethmoidale frakturer og zygomatico-malare frakturer, samt ”blow-out” frakturer lokalisert enten til gulv eller mediale vegg. Bløtdelsskader inkl. hematomer kan gi affeksjon av øyemuskler og n. opticus. Påvirkning av motilitet kan skyldes inneklemming av muskel, ”kompartmentsyndrom” i muskel, skade av muskel, generell hevelse og nerveskade. Noen ganger foreligger samtidig fremmedlegeme i orbita

Klinikk

Forutgående ansiktstraume. Vanlige funn ved bruddskader er neseblødning, diplopi, deformitet av orbitakanten, enoftalmus, redusert sensibilitet n. infraorbitalis, subkutant emfysem, hevelse i øyelokk. Redusert visus ved optikusskade. Kompartmentsyndrom sees vanligst ved blow-out fraktur hos barn. Ledsages av diplopi, smerte, kvalme og oppkast. Øyet er ofte blekt.

Undersøkelse

Vanlig øyeundersøkelse for å vurdere evt. skade av bulbus. Vurdere motilitet med Lee Screen, evt. ”forced duction test” i dråpeanestesi. Synsfeltundersøkelse og testing av fargesans ved mistanke om skade av synsnerven, evt. VER. CT undersøkelse evt. med 3-D rekonstruksjon. Vurdering av ØNH-lege, kjevekirurg og nevrokirurg avhengig av skadeomfang. Dokumentèr skaden med foto. Mange skader skyldes forhold som vil kunne få et rettslig etterspill.

Behandling

Generelt bør tidspunkt for behandling avklares med samarbeidende spesialiteter dersom det foreligger andre skader. Kirurgisk behandling av en blow-out fraktur kan vente inntil 14 dager dersom en er usikker på om kirurgi er nødvendig. Vanligvis vil man operere tidligere særlig hvis det er mistanke om inneklemming av øyemuskel. Frakturen dekkes med en tynn plate av egnet materiale etter at man har reponert orbitainnholdet. Hurtig operasjon er påkrevet ved ”white eyed ” blow-out frakturer hos barn. Etter reponering av ansiktsfrakturer fikseres disse med mikroplater. Fremmedlegemer må fjernes, dog kan man ved skuddskader akseptere å la enkelte blyhagl bli liggende. Ved skade av n. opticus har høydosebehandling med kortikosteroider negativ effekt. Dekompresjon av synsnerven i canalis opticus er omdiskutert og må vurderes i det enkelte tilfelle. Subperiostale hematomer må evakueres hvis de påvirker synsfunksjonen.