Bakgrunn

For utredning av første gangs urinveisinfeksjon (UVI) henvises til «Veileder akutt pediatri», kapittel Urinveisinfeksjon.

Mulige årsaker til gjentatte UVIer kan være:

• Vesikoureteral refluks (VUR) er den vanligste årsaken til gjentatte pyelonefritter hos små barn (Se kapittel  Vesikoureteral refluks (VUR)).
• Blæredysfunksjon er hyppigste årsak hos større barn (fra 3–4 års alderen), og er vanligst hos jenter; gjentatte cystitter, eventuelt med pyelonefritt i tillegg, og gjerne kronisk bakteriuri. Andre symptomer på blæredysfunksjon kan være vanskelig å få frem; skvetting, nattevæting, urgeinkontinens. Uroflowmetri kan vise patologisk blærevolum (stort eller lite) og gjerne dårlig blæretømning.
• Dårlige vannlatingsvaner; først og fremst utsettelse av miksjon, uten åpenbare andre symptomer på blæredysfunksjon. Miksjonsregistrering er ofte nødvendig .
• Obstipasjon er en disponerende faktor for UVI.
• Urethraklaffer (insidens 1:4000–25000) skal alltid utelukkes hos gutter med gjentatte UVIer.
• Nevrogen blære disponerer for UVI.
• Seksuelt misbruk må vurderes.

Diagnostikk og utredning

Standard utredning inneholder:

• En god anamnese og registrering av vannlatings- og avføringsvaner, vil ofte være tilstrekkelig.
• Klinisk undersøkelse med fokus på urogenitale (fimose, synekier, etc).og nevrologiske tegn til patologi.
• Uroflowmetri for vurdering av kurve, volum og evt resturin.
• Ultralyd av urinveiene tas hvis det ikke er gjort fra før.

I utvalgte tilfeller vurderes:

• MUCG ved gjentatte øvre UVIer, spesielt hos spedbarn og mistanke om VUR, og alltid ved sterk mistanke om urethraklaffer.
• DMSA scintigrafi ved hyppige øvre UVIer. NB påvisning av opptaksdefekter/arr har liten prognostisk betydning

Behandling og oppfølging

• Behandling av årsak: Gode vannlatings- og drikkevaner, behandling av blæredysfunksjon (se kapittel Urininkontinens og funksjonelle blæreforstyrrelser), og forebygging/behandling av obstipasjon.
• Medikamentell profylakse kan noen ganger være nødvendig «for å bryte en ond sirkel»: Trimetoprim 1–2 mg/kg/d eller nitrofurantoin 1–2 mg/kg/d gitt som kveldsdose i 1–3 måneder, mens man kommer godt i gang med uroterapi. Forebyggende medikamentell behandling er sjelden indisert utover dette. Langvarig antibiotikaprofylakse gir høy risiko for utvikling av bakteriell resistens.
• Metenaminhippurat (Hiprex^®) kan forsøkes fra 6 års alder, men dårlig dokumentasjon på effekt
• Omskjæring hos gutter kan forebygge gjentatte UVI.
• Ved VUR konsulteres ved behov barneurolog, (Se kapittel Vesikoureteral refluks (VUR))

Hos mange pasienter er behandlingen enkel og resultatene kommer raskt, men noen kan trenge et mer omfattende opplegg, gjerne med hjelp av uroterapeut.

Prosedyrer og verktøy

• Trimethoprim, BNF for Children
• Nitrofurantoin, BNF for Children

Referanser og litteratur

1. Khan A, et al. Update on Associated Risk Factors, Diagnosis, and Management of Recurrent Urinary Tract Infections in Children. J Pediatr Infect Dis Soc 2019; 8:152-9.
2. NICE guidelines. Urinary tract infection in children diagnosis, treatment and long-term management. Clinical guideline. Commissioned by the National Institute for Health and Clinical Excellence. 2007.
3. Task Force on Circumcision. Circumcision policy statement. Pediatrics 2012; 130: 585-6.
4. Brandstrøm P, Hansson S. Long-term low dose prophylaxis against UTI in young children. Pediatr Nephrol 2015; 30: 425-32.
5. Brandström P, et al. The Swedish reflux trial in children: III. Urinary tract infection pattern. J Urol. 2010; 184:286-91
6. Aden P, et al. Nevrogene blæreforstyrrelser hos barn. Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140

Tidligere versjoner:

Publisert 2006: Damien Brackman

Revidert 2009: Damien Brackman