Innholdsfortegnelse

Oftalmologi - Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi

Øyeundersøkelse

Undersøkelse av barn med cerebrale dysfunksjoner (CVI)

Sist faglig oppdatert: 01.10.2017

Hovedansvarlig: Rim N. Alme
Vedtatt: 2015

Synshemning, brillebehov og øyesykdommer

  • Cerebrale dysfunksjoner er den hyppigste årsak til synshemning hos barn.
  • Disse pasientene har ofte andre tilstander i tillegg som cerebral parese, epilepsi og annen utviklingshemning som kan forsterke graden av synsnedsettelse. De har også økt forekomst av store refraksjonsanomalier. En av årsakene til synshemningen kan derfor være et uoppfylt brillebehov.
  • Det er viktig for barnas utvikling at brillebehovet blir avdekket og at brille forskrives. De fleste vil kunne bruke briller uten problemer.
  • Synets utvikling kan være sterkt forsinket hos spedbarn med alvorlige pre - og postnatale skader. Foreldre og helsepersonell kan tvile på om barnet overhodet kan se i de første levemånedene (manglende blikkontakt), men så kommer synet som regel langsomt i gang. Differensialdiagnosen mellom forsinket synsutvikling, optikusatrofi, optikushypoplasi, cerebral synshemning og autisme er viktig.
  • Det er økt forekomst av strabisme, øyemotoriske vansker, mikroftalmus, kolobom, keratokonus, medfødt katarakt og netthinne- og optikuslidelser

Undersøkelsesmetodikk

  • Barn med psykisk utviklingshemning kan være urolige og engstelige med svekket evne til kommunikasjon, konsentrasjon og samarbeide. I tillegg har de ofte motoriske vansker. 
  • Undersøkelsen utføres i prinsippet på vanlig måte, men den krever ofte noe mer tid og tålmodighet og evne til improvisasjon og observasjon på barnets og foreldrenes premisser. Beskrivelsen av øynenes omgivelser er viktig (eks. epikantus, skrå øyespalter, hypertelorisme), ansiktsform, ører, nese, gane, tenner, da disse observasjonene kan henlede til et syndrom. Pupillereaksjon på lys kan avsløre om det er avvik i fremre del av synsapparatet.
  • Undersøkelse for strabisme: vurdering ved inspeksjon med lommelykt er vanligst som Hirschbergs prøve, prisme cover test. Samsynstester kan prøves, men lykkes sjeldnere. Refraksjon bedømmes sikrest ved skiaskopi i cykloplegi. Bruk gjerne også håndholdt autorefraktor i tillegg.
  • Synsstyrken vurderes med metoder tilpasset til samarbeidsevnen:
  1. Subjektive metoder for visustesting:
    1. Østerberg, Sheridan-Gardiner, LH, enkeltsymboler supplert med peketavle i pasientens fang er ofte best.
    2. Uformelle tester for detaljsyn: tar etter Non-Stop, kakestrøssel, leker, ser etter graderte striper, Teller kort eller Lea gratings. Optokinetisk nystagmus: Stripete stoff.
    3. Synsfelt kan bedømmes ved å føre inn gjenstander bakfra inn i synsfeltet og vurdere reaksjonen på disse. Bare store defekter kan registreres, eksempelvis hemianopsi.
  2. Objektive metoder for undersøkelse
    1. Billeddiagnostikk som MR cerebrum/CT bør vurderes ved mistanke om synstap/redusert synsutvikling.
    2. Elektrofysiologiske undersøkelser som VEP og ERG, utføres ved de fleste universitetsøyenavdelinger og ved Statped/Huseby kompetansesenter. Spaltelampeundersøkelse kan være vanskelig, men kan noen ganger med fordel utføres med en håndholdt spaltelampe.
  3. Oftalmoskopi i mydriasis med direkte og indirekte oftalmoskop etter øyelegens egne rutiner.

Rutiner for øyekontroller

Synsproblemer hos barn med cerebrale dysfunksjoner kan av forståelige årsaker maskeres og faste rutiner for øyekontroller er derfor nødvendige.
En spesialistundersøkelse er et naturlig ledd i den primære diagnostiske utredningen. Epikrisen må være tilpasset ikkemedisinske fagpersoner. De oftalmologiske funn kan være grunnlaget for videre tilrettelegging i forhold til videre læring/barnehage/skole etc. Oftest er flere faggrupper involvert.
Ny kontroll bør skje ved 2-3- års alder (refraksjonsanomalier og strabisme), før skolestart og etter skoleslutt og ellers ved endringer i synsfunksjonen.
Spesiell øyepatologi ved Downs syndrom betinger ekstra kontroll ved 1 mnd (kongenitt katarakt) og 1 års alder (refraksjonsanomalier, keratokonus, strabisme) og ved tidlig voksenalder (katarakt og keratokonus).
Husk: tidlig tildeling av bifokale presbyopibriller til voksne psykisk utviklingshemmede uavhengig av leseferdighet.

Hos de pasienter der man observerer påfallende dysmorfe trekk, genetiske sykdommer i familiene eller har en begrunnet mistanke om syndrom eller genetisk årsak, bør man henvise videre til genetisk utredning. Ved synsdiagnoser som Retinitis Pigmentosa, Stargardt , Akromatopsi mm tas prøvene ofte via OUS Øyeavdelingen. Det byr på stadig økt sikkerhet for pasienten og familien å sikre diagnosen ved genetisk utredning. Det oppdages stadig nye gener i de nevnte sykdommer og øvrige. Prognose kan da også bli lettere å forutsi til tross for stor variasjon. 

Helhetlig synsfunksjonsvurdering

Grunnlaget for den synsmessige funksjonering. Helhetlig vurdering av flere aspekter ved synet, slik som synsutvikling, øyemotorikk, øye-hånd koordinasjon, fargesans, kontrastsyn, mørkesyn, dybdesyn kan være en viktig del av den videre tilrettelegging for pasienten.

Nyttige kontakter

Statped
Statped er regional inndelt
Statped krever henvisning fra lokal PPT for bistand – i tillegg til øyemedisinsk vurdering.
Statped Sørøst (betjener fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold , Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder
-søknader om tjenester sendes til regionkontoret.

Statped, (tidl Huseby kompetansenter for synshemmede,)
Gamle Hovsetervei 3,
0768 Oslo

Statped Sørøst
PB 4416 Nydalen
0403 Oslo

Tambartun kompetansesenter,
7084 Melhus

Habiliteringstjenesten ved sykehusene

Fylkessynspedagogene - sorterer under Statped

Hjelpemiddelsentralene lokalt – sorterer under NAV

Assistanse, Interesseforening for barn og unge med synshemming – sorterer under Blindeforbundet

Norges Blindeforbund,
Sporveisgata 10,
0354 Oslo