Bakgrunn

Strømskader hos barn oppstår vanligvis i hjemmet, forårsaket av 240 V vekselstrøm, evt. lavenergi direktestrøm. Sjeldne årsaker hos barn er høyspenning (> 1000 V) og lynnedslag. Vekselstrøm kan forårsake hjertearytmi inkludert ventrikkel flimmer, spesielt hvis strømvei er gjennom thoraks. Andre komplikasjoner er indre eller ytre forbrenninger, vevsnekrose med påfølgende nyresvikt og nevrologiske utfall inkludert lammelser og syns- og hørselsskader. Det er økt hyppighet av tidlig katarakt ved høyspenningsskader.

Symptomer og funn

Indikasjoner for vurdering på sykehus

• Høyspenning > 1000 V eller lynnedslag (Sendes til Brannskadeavsnittet, Haukeland Universitetssykehus)
• Strømvei gjennom thoraks (f.eks. ved forbrenninger, sensibilitetsutfall eller smerter på to ekstremiteter. Ved tvil bør barnet henvises til undersøkelse)
• Bevissthetsforandring
• Nevrologiske utfall
• Alvorlige forbrenninger (konferer med kirurg)

Diagnostikk og utredning

Anamnese

Hvordan oppsto skaden? Er det trygt hjemme? Sannsynlig strømvei, varighet og strømtype. Våt eller tynn hud øker energitilførsel og fare for dypere skader. Smerter eller sensibilitetsforandring? Bevissthetsforandring?

Undersøkelse

Kle av barnet. Let godt etter forbrenninger, spesielt på ekstremiteter. Overfladisk hudlesjoner kan skjule dypere vevskade. Palpasjonsømhet kan indikere dypere skader i muskler eller abdomen. Sjekk pulsen: regelmessig hjerteaksjon?

Supplerende undersøkelser

12-punkts EKG, troponin, CK, myoglobin, kreatinin, ALAT, urinstix (myoglobinuri?). Troponin og CK bør tas først 2 til 4 timer etter skaden.

Behandling og oppfølging

Hjerte

• Ved normal EKG og troponin: ikke behov for hjertemonitorering eller ny EKG. Liten sannsynlighet for alvorlig skade. Barnet kan skrives ut.
• Hvis patologisk EKG eller forhøyet troponin: barnet legges inn for hjerteovervåkning med 3 punkts-EKG. 12 punkts-EKG og troponin følges daglig inntil bedring. Rytmeforstyrrelser vil vanligvis bedre seg i løpet av få dager, men kan være varige.

Vevsnekrose

Hvis forhøyet CK eller myoglobin: rikelig med iv væske for å øke diuresen til min. 2 ml/kg/t. Vurder forsert alkalisk diurese ved myoglobin > 1000 eller CK > 10 000. Følg CK, kreatinin, kalium hver 2. til 4. time (se kapittel Brann og skoldningsskader).

Betydelig vevsnekrose eller kompartment syndrom: vurderes i samråd med kirurg mtp. debridering eller dekompresjon.

Brannskader

Vurderes i samråd med kirurg. Obs væskebehov og fare for superinfeksjon. Alle strømskader >1000 V, ved lynnedslag eller betydelige forbrenninger på hender eller føtter skal overføres til Brannskadeavsnittet, Haukeland Universitetssykehus (se kapittel Brann og skoldningsskader).

Nevrologiskeutfall og senskader

Ofte varige. Nevrologiske utfall kan debutere uker til måneder etter en skade; derfor bør barn uten symptomer ved skadetidspunkt få en oppfølgning hos fastlegen etter 3 til 6 måneder for nevrologisk-, hørsels- og synsundersøkelse. Ved høyspenningsskader bør barn følges av barnenevrolog i minst 6 til 12 måneder. EMG, nevrografi, VEP, AER, hørsels- og synstest, MR caput/medulla er aktuelle i den post-akuttefasen. Ved symptomer bør barn henvises til tverrfaglig team mtp behov for opptrening og habilitering.

Litteratur

1. Veiersted KB, Goffeng LO, et al. Akutte og kroniske skader etter strømulykker. Tidsskr Nor Laegeforen 2003; 123: 2453–2456
2. Koumbourlis AC. Electrical injuries. Crit Care Med 2002; 30(11 Suppl): S424–430
3. Chen EH, Sareen A. Do children require ECG evaluation and inpatient telemetry after household electrical exposures? Ann Emerg Med 2007;49: 64–67.
4. Bailey BP, Gaudreault P, et al.  Cardiac monitoring of high-risk patients after an electrical injury: a prospective multicentre study. Emerg Med J 2007; 24: 348–352