Bakgrunn

• Synkope er et plutselig innsettende, kortvarig anfall med bevisstløshet og tap av muskeltonus som går spontant over.
• Synkope er vanlig og oftest godartet.
  • Det anslås at 15–35 % av alle barn og unge opplever minst én synkope før 18 års alder.
  • Synkope fører oftest ikke til innleggelse eller akutthenvisning. Unntaket er dramatiske synkoper og hyppig gjentagende synkoper.
• Den diagnostiske utfordringen er å finne de svært få pasienter med en potensielt livstruende årsak til synkope.
  • Kardial årsak til synkope kan innebære en risiko for plutselig død.

Differensialdiagnoser: Epilepsi, migrene, hyperventilasjon, metabolsk sykdom, intoksikasjon, cerebrovaskulær hendelse/annen CNS-patologi/hodeskade (obs. påført skade), psykisk betinget.

Vanlige benigne årsaker

Reflekssynkope (vasovagal synkope, ortostatisk synkope); skyldes redusert cerebral blodtilførsel forårsaket av en refleksmediert kombinasjon av uhensiktsmessig vasodilatasjon og bradykardi.

• Ofte forvarsel (svimmelhet, varmefølelse, syns- og hørselsforandringer)
• Typiske situasjoner (i dusjen, på toalettet, på morgenen, svært varmt)
• Emosjonell påkjenning (blodprøver, vaksiner)
• Kan oppstå etter fysisk aktivitet
• Myoklone rykninger, øyerulling og tungebitt kan forekomme
• Forvirring og tretthet i etterkant er vanligvis kortvarig
• Anemi, infeksjoner og graviditet kan øke risikoen for reflekssynkope

Affektanfall («breath holding spells»): Oftest i 6 måneder - 6 års alder (vanligst omkring 2-årsalder). Trigges ofte av smerte, sinne, frustrasjon, frykt. Skriker først og besvimer deretter (“skriker seg bort”). Noen har jernmangel. Anfall som starter med synkope bør utredes.

Andre årsaker

• Hypoglykemi (små barn og barn med diabetes)
• Supraventrikulære takykardier 
• Bradykardi – sjelden hos barn, oftest barn med opererte hjertefeil
• Anafylaksi

Alvorlige, livstruende årsaker

• Ventrikkeltakykardi/-flimmer
• Strukturell hjertefeil
• Kardiomyopati
• Pulmonal hypertensjon
• Myokarditt

Røde flagg for potensielt alvorlig årsak

• Tidligere hjerteoperasjon
• Synkope under anstrengelse
• Synkope i liggende stilling
• Brystsmerter eller hjertebank før synkopen
• Synkope som fører til skade
• Synkope under svømming eller etter høy lyd (typisk for lang QT-syndrom)
• Alder < 8 år
• Plutselig uventet dødsfall i ung alder i familien

Kardial synkope må mistenkes ved hjertebank eller brystsmerter før/under synkope eller synkope under fysisk aktivitet eller ved andre “røde flagg”.

Symptomer og funn

Anamnese

Pasienten selv kan ikke alltid redegjøre for hendelsesforløpet, og komparentopplysninger er viktig. Fokuser på følgende også med tanke på differensialdiagnoser:

• Forvarselsymptomer: Svimmelhet, øresus, synsforstyrrelser, kvalme, svetting
• Ledsagende symptomer: Hjertebank, brystsmerter/andre smerter, svimmel, blek, cyanose, flushing, urtikaria, urinavgang, øyerulling, tungebitt, kramper, forvirring
• Situasjon da synkopen oppsto: Aktivitet/ro, stilling (liggende, stående, stillingsendring), smerte/emosjoner, sinne, kraftig gråt (yngre barn), toalettbesøk/dusj, generell sykdomsfølelse, feber?
• Familieanamnese: Arytmi, plutselig tidlig død, kardiomyopati, vasovagale synkoper/ortostatisme

Diagnostikk og utredning

Grundig anamnese, klinisk undersøkelse, BT og EKG.

• Anamnese; se under symptomer og funn
• Auskultasjon av hjerte (Bilyd? Normal hjerterytme?)
• Ev. tegn på ytre skader eller feber/hypotermi?
• Orienterende nevrologisk undersøkelse
• EKG (WPW, AV-blokk, arytmi, QT-tid (manuelt utregnet), hypertrofitegn)
• Blodtrykk (BT) og ev. ortostatisk BT-måling

Ortostatisk BT-måling er raskt og enkelt å gjennomføre. BT måles liggende (etter at pasienten har ligget i minst 10 min) og etter 3 minutter i stående stilling. Positiv test er fall i BT > 20 mm Hg systolisk eller > 10 mm Hg diastolisk eller reproduksjon av symptomer.

Videre utredning er avhengig av funn, aktuelt kan være (se flytskjema).

• SpO₂
• Laboratorieprøver (TSH, fT4, Hb, glukose, elektrolytter, infeksjonsstatus, toksikologiscreening i urin)
• Overvåkning med telemetri
• Røntgen toraks
• Ekkokardiografi
• Holter-registrering
• AEKG/ergospirometri
• EEG
• MR caput

Behandling og oppfølging

Grundig informasjon til pasient og foreldre er viktig for å forebygge reflekssynkope. Regelmessig inntak av mat og drikke, å sette seg eller legge seg ved prodromalsymptomer for å hindre fall og skader, unngå situasjoner som ofte har ført til synkope.

Dersom anfallene kan ha potensielt alvorlige kardiale årsaker, kan det være aktuelt med spesifikk forebyggende behandling (antiarytmika, pacemaker, ICD).

Ved episoder med bevissthetstap av ukjent årsak, tilfredsstiller pasienten ikke helsekravet for å kjøre bil, og må informeres om å avstå fra kjøring til endelig diagnose foreligger. Informasjon finnes på Helsedirektoratets førerkortveileder.

Samhandling

Ufarlige synkoper kan i de fleste tilfeller avklares i primærhelsetjenesten. Hvis «uvanlig» sykehistorie eller røde flagg for potensielt alvorlig årsak – henvisning til barneavdeling.

Referanser

• Salerno JC, et al: Emergency evaluation of syncope in children and adolescents. Uptodate Sist oppdatert august 2021. https://www.uptodate.com/contents/emergency-evaluation-of-syncope-in-children-and-adolescents
• Villafane J, et al. Loss of Consciousness in the Young Child. Pediatr Cardiol 2021; 42: 234–54
• Anderson JB, et al. The Evaluation and Management of Pediatric Syncope. Pediatr Neurol 2016; 55: 6-13
• Schuster P. Synkope hos barn og unge voksne. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126:2250-2.

Tidligere versjoner

Publisert 1998: Ulrik Alheim og Jan Holt

Revidert 2007: Jan Holt

Revidert 2012: Jan Holt og Ingunn Nessestrand